2 Samuelsbok 1:22
Fra de falnes blod, fra heltenes fett, vek Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
Fra de falnes blod, fra heltenes fett, vek Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
Av de falnes blod, av de mektiges fett, vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
Fra de falnes blod, fra krigernes fett vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
Fra de slåttes blod, fra de mektiges fett, vek Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
Fra de dødedes blod, fra heltenes fett, trakk Jonatans bue seg aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.
Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonathans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt.
Fra blodet av de drepte, fra fettet av de sterke, vendte Jonathan sin bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
Jonathans bue vendte aldri tilbake fra de falnes blod, fra de mektiges fedme, og Sauls sverd kom aldri tilbake tomhendt.
Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
Fra de drepte sitt blod og fra de mektiges fett, snudde ikke Jonatans bue, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, Jonatans bue vendte ikke tilbake, Sauls sverd kom ikke tilbake uten resultat.
From the blood of the slain, from the flesh of the mighty, the bow of Jonathan did not turn back, and the sword of Saul did not return empty.
Fra de drepte og mektiges blod vendte Jonatans bue aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.
Jonathans Bue vendtes ikke tilbage fra de Ihjelslagnes Blod, fra de Vældiges Fedme, og Sauls Sværd kom ikke ledigt tilbage.
From the blood of the slain, from the fat of the mighty, the bow of Jonathan turned not back, and the sword of Saul returned not empty.
Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
From the blood of the slain, from the fat of the mighty, the bow of Jonathan did not turn back, and the sword of Saul did not return empty.
From the blood of the slain, from the fat of the mighty, the bow of Jonathan turned not back, and the sword of Saul returned not empty.
Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonatans bue tilbake, Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
Fra de såredes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue seg ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
Fra de dødes blod, fra de mektiges fett, bøyde Jonatans bue seg aldri tilbake, Sauls sverd vendte aldri tilbake uten seier.
The bowe of Ionathas fayled not, and the swerde of Saul came not agayne voyde from the bloude of the slayne, and fro the fat of the giauntes.
The bow of Ionathan neuer turned backe, neither did the sword of Saul returne emptie from the blood of the slaine, and from the fatte of the mightie.
The bowe of Ionathan neuer turned backe, neither did the sword of Saul returne emptie fro the blood of the slayne, and from the fat of the mightie.
From the blood of the slain, from the fat of the mighty, the bow of Jonathan turned not back, and the sword of Saul returned not empty.
From the blood of the slain, from the fat of the mighty, The bow of Jonathan didn't turn back, The sword of Saul didn't return empty.
From the blood of the wounded, From the fat of the mighty, The bow of Jonathan Hath not turned backward; And the sword of Saul doth not return empty.
From the blood of the slain, from the fat of the mighty, The bow of Jonathan turned not back, And the sword of Saul returned not empty.
From the blood of the slain, from the fat of the mighty, The bow of Jonathan turned not back, And the sword of Saul returned not empty.
From the blood of the dead, from the fat of the strong, the bow of Jonathan was not turned back, the sword of Saul did not come back unused.
From the blood of the slain, from the fat of the mighty, Jonathan's bow didn't turn back. Saul's sword didn't return empty.
From the blood of the slain, from the fat of warriors, the bow of Jonathan was not turned away. The sword of Saul never returned empty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Slik var det på kampdagen at det ikke fantes sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare hos Saul og hans sønn Jonatan ble det funnet.
25Hvordan er heltene falt midt i kampen! Jonatan, på dine høyder ligger du drept.
26Jeg sørger over deg, min bror Jonatan; du var meg så kjær. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.
27Hvordan er heltene falt! Krigens våpen har gått til grunne.
23Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og i døden ble de ikke skilt. Raskere enn ørner var de, sterkere enn løver.
21Gilboafjellene! Ingen dugg og intet regn komme over dere, heller ikke markene som gir grøde! For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold – ikke lenger salvet med olje.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
1Filisterne var i krig med Israel, og Israels menn flyktet for filisterne; mange falt døde på Gilboa-fjellet.
2Filisterne kom tett innpå Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
3Kampen ble hard mot Saul, og bueskytterne kom over ham, menn med bue; han ble hardt såret av bueskytterne.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk sverdet ditt og stikk meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg ned og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet sitt og døde sammen med ham.
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham det: Hvordan vet du at Saul og sønnen hans Jonatan er døde?
6Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg kom tilfeldigvis opp på Gilboafjellene. Der var Saul, han støttet seg til spydet sitt, og vognene og rytterne var i ferd med å nå ham igjen.
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
1Filisterne førte krig mot Israel. Israelittene flyktet for filisterne, og mange falt og døde på fjellet Gilboa.
2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans; de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
3Kampen ble hard mot Saul. Bueskytterne fant ham, og han ble hardt såret av dem.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk sverdet ditt og stikk meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke; han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.
5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet og døde.
39Så sant Herren lever, han som frelser Israel: Skulle den være hos Jonatan, min sønn, så skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem etter ham.
17Da sa Saul til folket som var hos ham: Ta manntall og se hvem som har gått fra oss! De tok manntall, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet seg også til Israel – til dem som var med Saul og Jonatan.
12Da gikk David og hentet knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra innbyggerne i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra plassen i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.
13Han førte derfra opp knoklene av Saul og hans sønn Jonatan, og de samlet knoklene av dem som var hengt.
44Saul sa: Så må Gud gjøre, ja, ennå mer: Du skal sannelig dø, Jonatan!
45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø – han som har gitt Israel denne store frelsen? Langt derifra! Så sant Herren lever: Ikke et hår skal falle til jorden fra hans hode, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Slik frikjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.
4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: "La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David. Han har ikke gjort urett mot deg, og det han har gjort, har vært til stor nytte for deg."
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6Saul hørte på Jonatan, og han sverget: "Så sant Herren lever: Han skal ikke bli drept."
7Jonatan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.
1Da David var ferdig med å tale til Saul, knyttet Jonatan seg til David, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
2Samme dag tok Saul ham til seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende falne på fjellet Gilboa.
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send nå bud og hent ham hit til meg, for han er dødsens mann.»
32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.
12Da sto alle de tapre mennene opp, tok liket av Saul og likene av sønnene hans og bar dem til Jabesj. De begravde beina deres under terebinten i Jabesj og fastet i sju dager.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og de tre sønnene hans liggende på Gilboa-fjellet.
4Jonatan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, også klærne sine, ja, både sverdet, buen og beltet.
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
16Saul og hans sønn Jonatan og folket som var hos dem, holdt til i Geba i Benjamin; filisterne lå i leir ved Mikmas.
11I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
37Da gutten kom til stedet der pilen som Jonatan hadde skutt, lå, ropte Jonatan etter gutten: «Er ikke pilen lenger borte, der borte?»
27Neste dag, den andre dagen av nymånen, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sin sønn Jonatan: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?»