2 Samuelsbok 1:25
Hvordan er heltene falt midt i kampen! Jonatan, på dine høyder ligger du drept.
Hvordan er heltene falt midt i kampen! Jonatan, på dine høyder ligger du drept.
Hvordan er de mektige falt midt i striden! Å, Jonatan, du ble drept på dine høyder.
Hvordan er heltene falt midt i striden! Jonatan ligger drept på dine høyder.
Hvordan er de mektige falt midt i striden! Jonatan, du ble slått ned på dine høyder.
Hvordan har heltene falt midt i striden! Jonatan er drept på dine høyder, noe som gir meg stor sorg.
Hvordan de mektige er falt midt i kampen! Å Jonathan, drept på dine høyder!
Hvordan er de sterke falt midt i slaget! O Jonathan, du ble slått ned på dine høye steder.
Hvordan er de mektige falt midt i kampene! Jonathan er drept på høydene dine.
Hvordan er heltene falt midt i kampens hete! Jonatan ligger slagen på dine høyder.
Hvordan er de mektige falt i stridens midte! O Jonatan, du er drept på dine høyder.
Hvordan de mektige har falt midt i slaget! O Jonathan, du ble drept på dine høye steder.
Hvordan er de mektige falt i stridens midte! O Jonatan, du er drept på dine høyder.
Hvordan har de mektige falt i slaget! Jonatan, drept på dine høyder!
How the mighty have fallen in the midst of the battle! Jonathan lies slain on your high places.
Hvordan er de veldige falt midt i slaget! Jonatan ligger drept på dine høyder.
Hvorledes ere de Vældige faldne midt i Krigen! Jonathan er ihjelslagen paa dine Høie.
How are the mighty fallen in the midst of the battle! O Jonathan, thou wast slain in thine high places.
Hvordan har de mektige falt i midten av slaget! Å Jonatan, du ble drept på dine høyder.
How are the mighty fallen in the midst of the battle! O Jonathan, you were slain in your high places.
How are the mighty fallen in the midst of the battle! O Jonathan, thou wast slain in thine high places.
Hvordan er de mektige falt midt i kampen! Jonatan er drept på dine høyder.
Hvordan er de mektige falt midt i slaget! Jonatan, på dine høyder er du såret!
Hvordan er de mektige falt i kampens midte! Jonatan er slått ned på dine høyder.
Hvordan har de store falt i kampen! Jonatan er død på dine høyder.
How are the Worthies fallen so in the battayll? Ionathas is slayne vpon ye heigth of the.
Howe were the mightie slaine in the mids of the battel! O Ionathan, thou wast slaine in thine hie places.
Howe were the mightie slayne in the middest of the battel? O Ionathan thou wast slayne in thyne hye places.
How are the mighty fallen in the midst of the battle! O Jonathan, [thou wast] slain in thine high places.
How are the mighty fallen in the midst of the battle! Jonathan is slain on your high places.
How have the mighty fallen In the midst of the battle! Jonathan! on thy high places wounded!
How are the mighty fallen in the midst of the battle! Jonathan is slain upon thy high places.
How are the mighty fallen in the midst of the battle! Jonathan is slain upon thy high places.
How have the great ones been made low in the fight! Jonathan is dead on your high places.
How are the mighty fallen in the midst of the battle! Jonathan is slain on your high places.
How the warriors have fallen in the midst of battle! Jonathan lies slain on your high places!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Jeg sørger over deg, min bror Jonatan; du var meg så kjær. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.
27Hvordan er heltene falt! Krigens våpen har gått til grunne.
19Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var hos ham.
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham det: Hvordan vet du at Saul og sønnen hans Jonatan er døde?
6Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg kom tilfeldigvis opp på Gilboafjellene. Der var Saul, han støttet seg til spydet sitt, og vognene og rytterne var i ferd med å nå ham igjen.
21Gilboafjellene! Ingen dugg og intet regn komme over dere, heller ikke markene som gir grøde! For der ble heltenes skjold vanæret, Sauls skjold – ikke lenger salvet med olje.
22Fra de falnes blod, fra heltenes fett, vek Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
23Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og i døden ble de ikke skilt. Raskere enn ørner var de, sterkere enn løver.
24Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med prakt og satte gullpryd på klærne deres.
1Filisterne var i krig med Israel, og Israels menn flyktet for filisterne; mange falt døde på Gilboa-fjellet.
2Filisterne kom tett innpå Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
3Kampen ble hard mot Saul, og bueskytterne kom over ham, menn med bue; han ble hardt såret av bueskytterne.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem etter ham.
1Filisterne førte krig mot Israel. Israelittene flyktet for filisterne, og mange falt og døde på fjellet Gilboa.
2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans; de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
22Slik var det på kampdagen at det ikke fantes sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare hos Saul og hans sønn Jonatan ble det funnet.
41Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et rett svar! Da ble Jonatan og Saul utpekt, men folket ble frikjent.
42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn! Da ble Jonatan utpekt.
43Saul sa til Jonatan: Si meg hva du har gjort! Jonatan fortalte: Jeg smakte en liten bit honning med spissen av staven som jeg hadde i hånden. Se, jeg må dø.
44Saul sa: Så må Gud gjøre, ja, ennå mer: Du skal sannelig dø, Jonatan!
45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø – han som har gitt Israel denne store frelsen? Langt derifra! Så sant Herren lever: Ikke et hår skal falle til jorden fra hans hode, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Slik frikjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.
41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen; David gråt mest.
1Da David var ferdig med å tale til Saul, knyttet Jonatan seg til David, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
17Da sa Saul til folket som var hos ham: Ta manntall og se hvem som har gått fra oss! De tok manntall, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende falne på fjellet Gilboa.
39Så sant Herren lever, han som frelser Israel: Skulle den være hos Jonatan, min sønn, så skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og de tre sønnene hans liggende på Gilboa-fjellet.
5Da våpenbæreren hans så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet og døde.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg over sverdet sitt og døde sammen med ham.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet seg også til Israel – til dem som var med Saul og Jonatan.
12Da gikk David og hentet knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra innbyggerne i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra plassen i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.
30Da ble Saul brennende sint på Jonatan og sa til ham: «Din fordervede og opprørske sønn! Skjønner du ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skam for din mors nakenhet?
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send nå bud og hent ham hit til meg, for han er dødsens mann.»
32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6Saul hørte på Jonatan, og han sverget: "Så sant Herren lever: Han skal ikke bli drept."
7Jonatan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke lagt i bronsefjetter. Som når en faller for urettferdige menn, falt du! Da brast hele folket igjen i gråt over ham.
21Han hånte Israel, men Jonatan, sønn av Sjamma, Davids bror, felte ham.
13Må HERREN gjøre så mot Jonatan og mer til: Skulle min far ville gjøre deg ondt, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan gå i fred – må da HERREN være med deg, slik han var med min far.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.
11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.