1 Samuelsbok 14:41

Norsk lingvistic Aug 2025

Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et rett svar! Da ble Jonatan og Saul utpekt, men folket ble frikjent.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 1:24 : 24 Så ba de: Du, Herre, du som kjenner alles hjerter, vis hvilken av disse to du har utvalgt,
  • Jos 7:16-18 : 16 Josva sto tidlig opp neste morgen og førte Israel fram stamme for stamme; Juda stamme ble utpekt. 17 Han førte slektene i Juda fram, og Sera-ætten ble utpekt. Han førte Sera-ætten fram mann for mann, og Sabdi ble utpekt. 18 Han førte hans hus fram mann for mann, og Akan, sønn av Karmi, sønn av Sabdi, sønn av Sera, av Juda stamme, ble utpekt.
  • 1 Sam 10:20-21 : 20 Samuel lot alle Israels stammer tre fram, og Benjamins stamme ble trukket ut. 21 Så lot han Benjamins stamme tre fram etter ætter, og Matri-ætten ble trukket ut. Til slutt ble Saul, sønn av Kisj, trukket ut. Men da de lettet etter ham, ble han ikke funnet.
  • Ordsp 16:33 : 33 Loddet blir kastet i kappefolden, men avgjørelsen kommer fra Herren.
  • Jona 1:7 : 7 Da sa de til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonatan, min sønn! Da ble Jonatan utpekt.

    43Saul sa til Jonatan: Si meg hva du har gjort! Jonatan fortalte: Jeg smakte en liten bit honning med spissen av staven som jeg hadde i hånden. Se, jeg må dø.

    44Saul sa: Så må Gud gjøre, ja, ennå mer: Du skal sannelig dø, Jonatan!

    45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø – han som har gitt Israel denne store frelsen? Langt derifra! Så sant Herren lever: Ikke et hår skal falle til jorden fra hans hode, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Slik frikjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.

    46Deretter oppga Saul jakten på filisterne, og filisterne dro til sine steder.

  • 82%

    36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt, plyndre dem til det lysner av morgenen og ikke la noen bli igjen! De svarte: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss tre fram for Gud her.

    37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.

    38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets ledere! Finn ut og se hvordan denne synden er oppstått i dag.

    39Så sant Herren lever, han som frelser Israel: Skulle den være hos Jonatan, min sønn, så skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.

    40Da sa han til hele Israel: Dere stiller dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan stiller oss på den andre. Folket sa til Saul: Gjør det som er godt i dine øyne.

  • 77%

    16Sauls vakter i Gibea i Benjamin så at mengden smeltet bort og løp hit og dit.

    17Da sa Saul til folket som var hos ham: Ta manntall og se hvem som har gått fra oss! De tok manntall, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.

    18Saul sa til Ahia: Kom hit med Guds ark! For Guds ark var den dagen hos israelittene.

  • 76%

    1Filisterne var i krig med Israel, og Israels menn flyktet for filisterne; mange falt døde på Gilboa-fjellet.

    2Filisterne kom tett innpå Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 74%

    20Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og kom fram til kampen. Og se, der var hver manns sverd vendt mot hans neste; det var en meget stor forvirring.

    21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne og hadde dratt opp med dem i leiren rundt omkring, sluttet seg også til Israel – til dem som var med Saul og Jonatan.

  • 74%

    1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.

    2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."

  • 22Slik var det på kampdagen at det ikke fantes sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare hos Saul og hans sønn Jonatan ble det funnet.

  • 4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.

  • 6Saul hørte på Jonatan, og han sverget: "Så sant Herren lever: Han skal ikke bli drept."

  • 2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans; de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.

  • 72%

    12Mennene ved forposten svarte Jonatan og våpenbæreren hans: Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe! Da sa Jonatan til våpenbæreren: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.

    13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren hans etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem etter ham.

  • 17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.

  • 72%

    32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»

    33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham i hjel. Da forsto Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

  • 25Hvordan er heltene falt midt i kampen! Jonatan, på dine høyder ligger du drept.

  • 22Fra de falnes blod, fra heltenes fett, vek Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

  • 2Saul valgte seg tre tusen av Israel. To tusen var med Saul ved Mikmas og i fjellområdet ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem, hver til sitt telt.

  • 6«– la oss få sju menn av hans sønner, så vil vi henge dem for Herren på Gibeat-Saul, Herrens utvalgte.» Kongen sa: «Jeg skal gi dem.»

  • 48Han handlet tappert, han slo Amalek og berget Israel fra den som plyndret dem.

  • 8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og de tre sønnene hans liggende på Gilboa-fjellet.

  • 16Saul og hans sønn Jonatan og folket som var hos dem, holdt til i Geba i Benjamin; filisterne lå i leir ved Mikmas.

  • 13Må HERREN gjøre så mot Jonatan og mer til: Skulle min far ville gjøre deg ondt, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort, så du kan gå i fred – må da HERREN være med deg, slik han var med min far.

  • 14Han søkte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og lot kongedømmet gå over til David, Isais sønn.

  • 4Da sa Saul til våpenbæreren sin: «Trekk sverdet ditt og stikk meg ned med det, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg ned og mishandler meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg over det.

  • 15Saul sa: De har brakt dem fra amalekittene; folket sparte de beste av sauene og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Men resten har vi lagt under bann.

  • 28Jonatan svarte Saul: «David ba meg innstendig om lov til å gå til Betlehem.

  • 12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.

  • 8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende falne på fjellet Gilboa.

  • 11Saul kastet spydet og sa: «Jeg vil spidde David til veggen.» Men David vek unna for ham to ganger.

  • 6Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg kom tilfeldigvis opp på Gilboafjellene. Der var Saul, han støttet seg til spydet sitt, og vognene og rytterne var i ferd med å nå ham igjen.

  • 11Samuel sa: «Hva er det du har gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,

  • 13Saul sa til ham: «Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og sverd og søkte råd hos Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag?»

  • 11Jonatan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.

  • 7Da sa de til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.