2 Samuelsbok 1:17
David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:
David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
David klaget med denne klagesangen over Saul og over Jonathan hans sønn:
David klaget over Saul og Jonathan, hans sønn, med denne klagesangen:
Så sang David denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
Og David sørget med denne klagen over Saul og over Jonathan, hans sønn:
David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn.
David sang this lament for Saul and his son Jonathan:
David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn,
Og David klagede dette Klagemaal over Saul og over Jonathan, hans Søn;
And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son:
David klaget med denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan:
And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son:
And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son:
David klaget med denne sørgesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
Da laget David denne sørgesangen for Saul og hans sønn Jonatan:
And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son
And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son:
And Dauid mourned this lamentacion ouer Saul and Ionathas his sonne,
Then Dauid mourned with this lamentation ouer Saul, and ouer Ionathan his sonne,
And Dauid mourned with this lamentation ouer Saul and ouer Ionathan his sonne,
¶ And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son:
David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son
And David lamenteth with this lamentation over Saul, and over Jonathan his son;
And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son:
And David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son
Then David made this song of grief for Saul and Jonathan, his son:
David lamented with this lamentation over Saul and over Jonathan his son
David’s Tribute to Saul and Jonathan Then David chanted this lament over Saul and his son Jonathan.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var hos ham.
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
13David sa til den unge mannen som fortalte det: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
22Fra de falnes blod, fra heltenes fett, vek Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
23Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og i døden ble de ikke skilt. Raskere enn ørner var de, sterkere enn løver.
24Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med prakt og satte gullpryd på klærne deres.
25Hvordan er heltene falt midt i kampen! Jonatan, på dine høyder ligger du drept.
26Jeg sørger over deg, min bror Jonatan; du var meg så kjær. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.
27Hvordan er heltene falt! Krigens våpen har gått til grunne.
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham det: Hvordan vet du at Saul og sønnen hans Jonatan er døde?
6Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg kom tilfeldigvis opp på Gilboafjellene. Der var Saul, han støttet seg til spydet sitt, og vognene og rytterne var i ferd med å nå ham igjen.
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
2Filisterne kom tett innpå Saul og sønnene hans, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
1Da David var ferdig med å tale til Saul, knyttet Jonatan seg til David, og Jonatan elsket ham som sitt eget liv.
1Saul talte med sønnen sin Jonatan og med alle tjenerne sine om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David.
2Da fortalte Jonatan David: "Min far Saul søker å drepe deg. Vær nå på vakt i morgen tidlig; bli værende på et skjulested og gjem deg."
41Da gutten var gått, reiste David seg fra sørsiden, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen; David gråt mest.
16Må Herren være dommer og dømme mellom meg og deg; måtte han se og føre min sak og frikjenne meg fra din hånd.
12Da gikk David og hentet knoklene av Saul og hans sønn Jonatan fra innbyggerne i Jabesj i Gilead, som hadde stjålet dem fra plassen i Bet-Sjean, der filisterne hadde hengt dem opp den dagen filisterne slo Saul på Gilboa.
13Han førte derfra opp knoklene av Saul og hans sønn Jonatan, og de samlet knoklene av dem som var hengt.
2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans; de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
32Men Jonatan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham i hjel. Da forsto Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
4Jonatan talte vel om David til sin far Saul og sa til ham: "La ikke kongen gjøre seg skyldig mot sin tjener David. Han har ikke gjort urett mot deg, og det han har gjort, har vært til stor nytte for deg."
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6Saul hørte på Jonatan, og han sverget: "Så sant Herren lever: Han skal ikke bli drept."
7Jonatan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var hos ham som før.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
22Slik var det på kampdagen at det ikke fantes sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare hos Saul og hans sønn Jonatan ble det funnet.
1David sa: Finnes det ennå noen som er igjen av Sauls hus, så jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?
5David sendte bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere hos Herren fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, mot Saul, og begravd ham.»
39Så sant Herren lever, han som frelser Israel: Skulle den være hos Jonatan, min sønn, så skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
1David sang for Herren denne sangen den dagen Herren berget ham fra alle fienders hånd og fra Sauls hånd.
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
18Han sa at Juda-sønnene skulle lære Buesangen. Se, den er skrevet i Jasjars bok.
1Kongen skalv, gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde fått dø i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!»
1Etter at Saul var død og David var kommet tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.
1David flyktet fra Najot i Rama. Han kom og sa til Jonatan: «Hva har jeg gjort? Hva er min skyld, og hva er min synd mot din far, siden han vil ta livet mitt?»
44Saul sa: Så må Gud gjøre, ja, ennå mer: Du skal sannelig dø, Jonatan!
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
11Alle i Jabesj i Gilead fikk høre alt det filisterne hadde gjort mot Saul.
12Da sto alle de tapre mennene opp, tok liket av Saul og likene av sønnene hans og bar dem til Jabesj. De begravde beina deres under terebinten i Jabesj og fastet i sju dager.
17Da sa Saul til folket som var hos ham: Ta manntall og se hvem som har gått fra oss! De tok manntall, og se, Jonatan og våpenbæreren hans var borte.
3Jonatan og David sluttet en pakt, for han elsket ham som sitt eget liv.
18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende falne på fjellet Gilboa.
28Jonatan svarte Saul: «David ba meg innstendig om lov til å gå til Betlehem.