2 Samuelsbok 3:31
David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
David sa til Joab og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og hold klage foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
David sa til Joab og alt folket som var med ham: Riv i stykker deres klær, bind sekk om dere og sørg foran Abner. Og kong David selv gikk bak båren.
David sa til Joab og alle folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkelerret og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte båren.
David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres, kled dere i sekkelerret og sørg foran Abner. Og kong David selv fulgte etter båren.
Og David sa til Joab, og til hele folket som var med ham: Riv klærne deres, og bind dere med sekk, og sørg for Abner. Og kong David selv fulgte likbåren.
David sa til Joab og alle folket med ham: Riv klærne deres, ta på sekk og sørg over Abner. Kong David gikk etter likbåren.
David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres i sorg, ta på dere sekkestrie og sørg for Abner. Og kong David fulgte etter båren.
David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.
David sa til Joab og til alle med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkeklede og sørg for Abner.» Og selv kong David fulgte med likbåren.
David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.
David sa til Joab og folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkestrie og sørg over Abner.' Kong David fulgte likbåren.
Then David said to Joab and all the people with him, 'Tear your clothes, put on sackcloth, and mourn for Abner.' And King David himself walked behind the bier.
David sa til Joab og til hele folket som var med ham: «Riv deres klær i stykker, ta på sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte etter båren.
Og David sagde til Joab og til alt Folket, som var med ham: Sønderriver eders Klæder og binder Sække om eder, og sørger for Abner; og Kong David gik efter Liigbaaren.
And David said to Joab, and to all the people that were with him, Rend your clothes, and gird you with sackcloth, and mourn before Abner. And king David himself followed the bier.
David sa til Joab og til alt folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie og sørg foran Abner.' Og kong David fulgte selv båren.
And David said to Joab and to all the people who were with him, Tear your clothes and gird yourselves with sackcloth, and mourn before Abner. And King David himself followed the bier.
And David said to Joab, and to all the people that were with him, Rend your clothes, and gird you with sackcloth, and mourn before Abner. And king David himself followed the bier.
David sa til Joab og til alle folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg for Abner.» Kong David fulgte båren.
David sa til Joab og alt folket som var med ham: «Riv deres klær, bind sekk om dere, og hold likferd for Abner.» Og kong David fulgte etter båren.
David sa til Joab og hele folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte båren.
David sa til Joab og alle som var med ham: Klæ dere i sorg og sørg over Abner. Og kong David gikk etter likbåren.
Dauid sayde vnto Ioab and to all ye people yt was with him: Rente youre clothes, and gyrde sack cloth aboute you, and make lamentacion for Abner. And the kynge wente after the Bere.
And Dauid said to Ioab, and to al the people that were with him, Rent your clothes, and put on sackecloth, and mourne before Abner: and King Dauid him selfe followed the beare.
And Dauid sayde to Ioab and to all the people that were with him: Rent your clothes, and put on sackcloth, and mourne before Abner. And king Dauid him selfe folowed the beere.
And David said to Joab, and to all the people that [were] with him, Rend your clothes, and gird you with sackcloth, and mourn before Abner. And king David [himself] followed the bier.
David said to Joab, and to all the people who were with him, Tear your clothes, and gird you with sackcloth, and mourn before Abner. King David followed the bier.
And David saith unto Joab, and unto all the people who `are' with him, `Rend your garments, and gird on sackcloth, and mourn before Abner;' and king David is going after the bier.
And David said to Joab, and to all the people that were with him, Rend your clothes, and gird you with sackcloth, and mourn before Abner. And king David followed the bier.
And David said to Joab, and to all the people that were with him, Rend your clothes, and gird you with sackcloth, and mourn before Abner. And king David followed the bier.
And David said to Joab and all the people who were with him, Go in grief and put haircloth about you, in sorrow for Abner. And King David went after the dead body.
David said to Joab, and to all the people who were with him, Tear your clothes, and clothe yourselves with sackcloth, and mourn before Abner. King David followed the bier.
David instructed Joab and all the people who were with him,“Tear your clothes! Put on sackcloth! Lament before Abner!” Now King David followed behind the funeral pallet.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32De begravde Abner i Hebron. Kongen løftet stemmen og gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.
33Kongen stemte i en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?
34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke lagt i bronsefjetter. Som når en faller for urettferdige menn, falt du! Da brast hele folket igjen i gråt over ham.
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i krigen.
11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var hos ham.
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og for sønnen hans Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
1Kongen skalv, gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde fått dø i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!»
2Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»
31Da reiste kongen seg, rev klærne sine i stykker og la seg på jorden. Alle tjenerne hans sto der med klærne sine sønderrevne.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner; de brakte ham tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste ingenting.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side, inn ved byporten, som om han ville tale med ham i enerom; der stakk han ham i magen, så han døde, for sin bror Asaels blod.
28Senere fikk David høre det, og han sa: Jeg og mitt kongedømme er for alltid uskyldige for Herren for Abners blod, Ners sønn.
17David sang denne klagesangen over Saul og over sønnen hans Jonatan.
36Og knapt hadde han talt ferdig, se, da kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt med stor gråt.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle dagene.
37Den dagen forsto alt folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?
21Abner sa til David: La meg stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan være konge over alt det ditt hjerte ønsker. David lot så Abner gå, og han gikk i fred.
22Se, Davids tjenere og Joab kom akkurat da tilbake fra et tokt; de brakte med seg stort bytte. Men Abner var ikke hos David i Hebron, for David hadde sendt ham av sted, og han hadde gått i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, har vært hos kongen, og han har latt ham dra, og han gikk i fred.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?
16Hennes mann fulgte etter henne, gråtende mens han gikk, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han vendte tilbake.
17Abner hadde også forhandlet med Israels eldste og sagt: Allerede i går og forgårs ville dere ha David til konge over dere.
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt over og drepte med sverd to menn som var mer rettferdige og bedre enn han—Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda—uten at min far David visste det.
30David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk opp mens han gråt. Han hadde hodet tildekket og gikk barbent. Alle som var med ham, hadde også dekket til hodet, og de gikk opp mens de gråt.
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
2Joab sendte bud til Tekoa, hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: «Sørg nå og ta på deg sørgeklær, og salve deg ikke med olje! Vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
9Må Gud gjøre så mot Abner og mer til, om jeg ikke gjør mot David slik Herren har sverget ham,
31Men Davids tjenere hadde felt tre hundre og seksti menn blant benjaminittene og Abners menn.
32De bar bort Asael og begravde ham i farens grav i Betlehem. Joab og mennene hans gikk hele natten, og det lysnet for dem i Hebron.
4Den dagen snek folket seg inn i byen som folk sniker seg inn når de er blitt skamfulle etter å ha flyktet i strid.
5Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
14Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte: «Hvem er du som roper til kongen?»
1Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, mistet han motet, og hele Israel ble forferdet.
4Da brast David og folket som var med ham i gråt; de gråt til de ikke lenger hadde kraft til å gråte.
24Joab og Abisjai forfulgte Abner. Solen var i ferd med å gå ned da de kom til åsen Gibat-Amma, som ligger foran Giah, på veien mot ørkenen ved Gibeon.
39Kong David ga opp å dra ut mot Absalom; han var blitt trøstet etter Amnon, som var død.
5David sendte bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere hos Herren fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, mot Saul, og begravd ham.»
17Den dagen ble kampen svært hard, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.
12Så bød David de unge mennene, og de drepte dem. De skar av dem hender og føtter og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
19Abner talte også med Benjamin. Deretter gikk Abner og talte med David i Hebron om alt som var godt i Israels øyne og i hele Benjamins hus’ øyne.
11En av Joabs menn stilte seg ved ham og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, følg etter Joab!
15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
6Mens krigen pågikk mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling i Sauls hus.
21Abner sa til ham: «Bøy av til høyre eller til venstre, grip deg en av de unge mennene og ta våpnene hans!» Men Asael ville ikke vike fra ham.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.