1 Kongebok 2:31
Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»
Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham ned og begrav ham! Så tar du bort det uskyldige blodet som Joab utgjøt, fra meg og fra min fars hus.
Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, så du fjerner det skyldige blod som Joab utøste uten grunn, fra meg og fra min fars hus.»
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned, og grav ham; så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra huset til min far.
Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og gravlegg ham, så du fjerner den uskyldige blodsbyrden Joab har utøst fra meg og fra min fars hus.
Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Drep ham der og begrav ham. Så vil du fjerne skyld for blodet som Joab har utøst uten grunn, fra meg og min fars hus.
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, fall på ham, og begrav ham: slik at du kan ta bort det uskyldige blodet, som Joab utøste, fra meg og fra min fars hus.
Kongen sa til ham: 'Gjør som han har sagt! Slå ham i hjel og begrav ham. Fjern det uskyldige blodet som Joab har utgytt, fra meg og min fars hus.'
The king said to him, 'Do as he says. Strike him down and bury him, and so remove from me and my father's house the guilt of the blood that Joab shed without cause.
Kongen sa til ham: «Gjør som han har sagt. Slå ham ned og begrav ham, og fjern således skyld for det uskyldige blod som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
Da sagde Kongen til ham: Gjør, saasom han har talet, og fald an paa ham og begrav ham, og du skal bortskaffe det uskyldige Blod, som Joab har udøst, fra mig og fra min Faders Huus.
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the innocent blood, which Joab shed, from me, and from the house of my father.
Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham ned og begrav ham, for å fjerne uskyldig blod som Joab utøste, fra meg og min fars hus.
And the king said unto him, Do as he has said, and strike him down and bury him, that you may take away the innocent blood which Joab shed, from me and from the house of my father.
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the innocent blood, which Joab shed, from me, and from the house of my father.
Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham og begrav ham, så du kan ta bort det uskyldige blodet som Joab lot flyte, fra meg og min fars hus.
Kongen sa til ham: "Gjør som han sa. Slå ham, begrav ham, og ta bort det uskyldig blod som Joab har utgyt fra meg og min fars hus.
Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og begrav ham, for å fjerne blodet som Joab uten grunn utøste, fra meg og min fars hus.
Og kongen sa: Gjør som han har sagt, angrip ham der, og gravlegg ham, så vil du fjerne blodet skyldig av Joab fra meg og mitt hus.
The kinge saide vnto him: Do as he hath spoken, and slaye him, and bury him, that thou mayest put fro me and my fathers house the bloude which Ioab hath shed without a cause,
And the King sayde vnto him, Doe as he hath sayd, & smite him, and bury him, that thou mayest take away the blood, which Ioab shed causelesse, fro me & from the house of my father.
And the king sayde vnto him, Do euen as he hath sayd: Smite him, & burie him, that thou mayest take away the blood which Ioab shed causelesse, from me, and from the house of my father.
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the innocent blood, which Joab shed, from me, and from the house of my father.
The king said to him, Do as he has said, and fall on him, and bury him; that you may take away the blood, which Joab shed without cause, from me and from my father's house.
And the king saith to him, `Do as he hath spoken, and fall upon him, and thou hast buried him, and turned aside the causeless blood which Joab shed, from off me, and from off the house of my father;
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the blood, which Joab shed without cause, from me and from my father's house.
And the king said unto him, Do as he hath said, and fall upon him, and bury him; that thou mayest take away the blood, which Joab shed without cause, from me and from my father's house.
And the king said, Do as he has said and make an attack on him there, and put his body into the earth; so that you may take away from me and from my family the blood of one put to death by Joab without cause.
The king said to him, "Do as he has said, and fall on him, and bury him; that you may take away the blood, which Joab shed without cause, from me and from my father's house.
The king told him,“Do as he said! Strike him down and bury him. Take away from me and from my father’s family the guilt of Joab’s murderous, bloody deeds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt over og drepte med sverd to menn som var mer rettferdige og bedre enn han—Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda—uten at min far David visste det.
33Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og på hans etterkommers hode til evig tid. Men for David og hans etterkommere, hans hus og hans trone, skal det være fred fra Herren til evig tid.»
34Så gikk Benaja, Jojadas sønn, opp, falt over ham og drepte ham. Han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.
29Da det ble meldt kong Salomo at Joab hadde flyktet til Herrens telt og sto ved alteret, sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, med beskjed: «Gå og slå ham ned!»
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: Kom ut!» Men han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake til kongen med dette svaret: «Slik sa Joab, og slik svarte han meg.»
24Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han lovte: I dag skal Adonja dø.»
25Kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut og slo ham i hjel, så han døde.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner; de brakte ham tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste ingenting.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side, inn ved byporten, som om han ville tale med ham i enerom; der stakk han ham i magen, så han døde, for sin bror Asaels blod.
28Senere fikk David høre det, og han sa: Jeg og mitt kongedømme er for alltid uskyldige for Herren for Abners blod, Ners sønn.
29Må skylden komme over Joabs hode og over hele hans fars hus! Må det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, en spedalsk, en som støtter seg på krykke, en som faller for sverdet, eller en som mangler brød.
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i krigen.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i dødsriket i fred.
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
11hvor mye mer nå, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen hans! Skulle jeg ikke nå kreve hans blod av dere og utrydde dere fra jorden?
12Så bød David de unge mennene, og de drepte dem. De skar av dem hender og føtter og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
8Se, hos deg er også Sjimi, Gera, en benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg drog til Mahanaim. Men han kom ned til Jordan for å møte meg, og jeg sverget ved Herren at jeg ikke skulle drepe deg med sverd.
9Nå må du ikke holde ham uskyldig. Du er en klok mann, og du vet hva du skal gjøre med ham. La hans grå hår fare blodig ned i dødsriket.
46Kongen gav ordre til Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut, falt over ham og drepte ham. Slik ble kongedømmet styrket i Salomos hånd.
10Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
10Men Amasa var ikke på vakt mot sverdet som Joab hadde i hånden. Han stakk ham i buken så innvollene rant ut på jorden; han trengte ikke et nytt støt, og han døde. Joab og hans bror Abisjai forfulgte så Sjeba, Bikris sønn.
11En av Joabs menn stilte seg ved ham og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, følg etter Joab!
16Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
17Kongen sa til livvaktene som stod omkring ham: «Gå rundt og drep HERRENS prester! For også de holder med David; de visste at han var på flukt, og de fortalte meg det ikke.» Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå HERRENS prester.
5Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav hele Israel en stor seier. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å felle uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
11I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
11Da sa Joab til mannen som meldte det: "Når du så det, hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da skulle det ha tilfalt meg å gi deg ti sekel sølv og et belte."
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus komme tilbake over deg, han som du ble konge i stedet for. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og se, du er rammet av din ulykke, for du er en blodig mann.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.
9Slik skal du rydde bort uskyldig blod fra din midte når du gjør det som er rett i Herrens øyne.
20Joab svarte: Langt ifra, langt ifra at jeg skulle sluke eller ødelegge!
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv på spill, for ingenting blir skjult for kongen, og du ville ha holdt deg unna."
14Joab sa: "Jeg vil ikke kaste bort mer tid med deg!" Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i terebinten.
10Og David sa: «Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham ned, eller dagen hans kommer og han dør, eller han går i krigen og omkommer.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?
25Deretter sa han til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på jordstykket til jisreelitten Nabot! Husk hvordan du og jeg red i par etter hans far Ahab, da Herren løftet fram denne dommen over ham:
26Sannelig, jeg så i går Nabots blod og blodet etter sønnene hans, sier Herren, og på dette jordstykket vil jeg gjengjelde deg, sier Herren. Og nå: Ta ham og kast ham på jordstykket, slik som Herrens ord sier.
22Abner sa igjen til Asael: «Vik fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?»
22Kong Joas husket ikke den godhet Jojada, hans far, hadde vist mot ham, men han drepte sønnen hans. Da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det!
15Det skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne. Han slo i hjel alle av hankjønn i Edom.
5Da kongemakten var blitt fast i hans hånd, slo han i hjel de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
13Du skal ikke vise ham medlidenhet. Du skal rydde bort uskyldig blod fra Israel. Da skal det gå deg godt.
15I brevet skrev han: Still Uria lengst framme, der kampen er hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
3Da kongedømmet var blitt styrket under ham, drepte han de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
37Kongen døde og ble ført til Samaria, og de begravde ham der i Samaria.
9Må Gud gjøre så mot Abner og mer til, om jeg ikke gjør mot David slik Herren har sverget ham,