2 Samuelsbok 2:22
Abner sa igjen til Asael: «Vik fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?»
Abner sa igjen til Asael: «Vik fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?»
Abner sa igjen til Asael: Snu deg bort fra å forfølge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?
Abner sa igjen til Asael: «Bøy av fra meg! Hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?»
Abner sa igjen til Asael: Hold opp med å forfølge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?
Abner sa igjen til Asael: "Vik av fra å følge meg! Hvorfor skulle jeg drepe deg? Hvordan kunne jeg da se din bror Joab i ansiktet?"
Abner sa igjen til Asael: «Vik unna fra å følge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan kunne jeg da se din bror Joab i øynene?»
Og Abner sa igjen til Asahel: Vik fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne holde ansiktet opp mot Joab, din bror?
Abner sa igjen til Asael: Slutt å forfølge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se broren din Joab i øynene?
Igjen sa Abner til Asael: Slutt å forfølge meg! Hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan kan jeg da vise meg for din bror Joab?
Abner sa igjen til Asael: Stopp å følge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
Abner sa igjen til Asahel: «Vennligst vakt deg fra å følge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg og legge deg i bakken, og hvordan skulle jeg da kunne møte ansiktet til Joab, din bror?»
Abner sa igjen til Asael: Stopp å følge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
Abner sa igjen til Asael: «Vik av og slutt å jage meg! Hvorfor skal jeg slå deg ned til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne møte din bror Joab?»
Again Abner said to Asahel, 'Turn aside from following me. Why should I strike you down? How could I then show my face to your brother Joab?'
Abner gjentok: 'Vik av fra å forfølge meg. Hvorfor må jeg slå deg til jorden? Hvordan kunne jeg da møte din bror Joab?'
Da blev Abner ydermere ved og sagde til Asael: Vig du bag fra mig; hvorfor skulde jeg slaae dig til Jorden? og hvorledes skulde jeg opløfte mit Ansigt for din Broder Joab?
And Abner said again to Asahel, Turn thee aside from following me: wherefore should I smite thee to the ground? how then should I hold up my face to Joab thy brother?
Abner sa igjen til Asael: Ta av fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg ned? Hvordan kunne jeg da se din bror Joab i øynene?
And Abner said again to Asahel, Turn aside from following me: why should I strike you to the ground? How could I face Joab your brother?
And Abner said again to Asahel, Turn thee aside from following me: wherefore should I smite thee to the ground? how then should I hold up my face to Joab thy brother?
Abner sa igjen til Asael: Drei vekk fra å følge meg; hvorfor skulle jeg slå deg ned? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i ansiktet?
Og Abner sa igjen til Asael: 'Vend deg av fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da se din bror Joab i øynene?'
Abner sa igjen til Asael: Vik bort fra å følge meg, hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan skal jeg da se din bror Joab i ansiktet?
Så sa Abner igjen til Asael: Vike til siden, slutt å forfølge meg: hvorfor skal jeg drepe deg og møte din bror Joabs vrede?
Then sayde Abner agayne to Asahel: Get the awaye fro me, why wilt thou that I smyte the to the grounde? and how darre I lifte vp my face before yi brother Ioab?
And Abner saide to Asahel, Depart from me: wherefore shoulde I smite thee to the grounde? Howe then shoulde I be able to holde vp my face to Ioab thy brother?
And Abner sayd agayne to Asahel, Depart fro me: Wherfore should I smite thee to the grounde, and not be able to holde vp my face to Ioab thy brother?
And Abner said again to Asahel, Turn thee aside from following me: wherefore should I smite thee to the ground? how then should I hold up my face to Joab thy brother?
Abner said again to Asahel, Turn you aside from following me: why should I strike you to the ground? how then should I hold up my face to Joab your brother?
And Abner addeth again, saying unto Asahel, `Turn thee aside from after me, why do I smite thee to the earth? and how do I lift up my face unto Joab thy brother?'
And Abner said again to Asahel, Turn thee aside from following me: wherefore should I smite thee to the ground? how then should I hold up my face to Joab thy brother?
And Abner said again to Asahel, Turn thee aside from following me: wherefore should I smite thee to the ground? how then should I hold up my face to Joab thy brother?
Then again Abner said to Asahel, Go to one side, do not keep on coming after me: why will you make me put an end to you? for then I will be shamed before your brother Joab.
Abner said again to Asahel, "Turn aside from following me. Why should I strike you to the ground? How then should I hold up my face to Joab your brother?"
So Abner spoke again to Asahel,“Turn aside from following me! I do not want to strike you to the ground. How then could I show my face in the presence of Joab your brother?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Den dagen ble kampen svært hard, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
18Der var de tre sønnene til Seruja: Joab, Abisjai og Asael. Asael var lett på foten som en av gasellene på marken.
19Asael satte etter Abner; han vek verken til høyre eller venstre fra å følge etter Abner.
20Abner snudde seg og sa: «Er det du, Asael?» Han svarte: «Det er jeg.»
21Abner sa til ham: «Bøy av til høyre eller til venstre, grip deg en av de unge mennene og ta våpnene hans!» Men Asael ville ikke vike fra ham.
23Men han nektet å vike. Da traff Abner ham i buken med bakenden av spydet, så spydet gikk ut bak; han falt der og døde på stedet. Og hver den som kom til stedet der Asael falt og døde, ble stående.
24Joab og Abisjai forfulgte Abner. Solen var i ferd med å gå ned da de kom til åsen Gibat-Amma, som ligger foran Giah, på veien mot ørkenen ved Gibeon.
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i krigen.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner; de brakte ham tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste ingenting.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side, inn ved byporten, som om han ville tale med ham i enerom; der stakk han ham i magen, så han døde, for sin bror Asaels blod.
28Senere fikk David høre det, og han sa: Jeg og mitt kongedømme er for alltid uskyldige for Herren for Abners blod, Ners sønn.
29Abner og hans menn gikk gjennom Arabaen hele den natten, de krysset Jordan, dro gjennom hele Bithron og kom til Mahanaim.
30Joab vendte tilbake etter å ha forfulgt Abner. Da han samlet hele folket, viste det seg at det blant Davids tjenere manglet nitten mann og Asael.
31Men Davids tjenere hadde felt tre hundre og seksti menn blant benjaminittene og Abners menn.
32De bar bort Asael og begravde ham i farens grav i Betlehem. Joab og mennene hans gikk hele natten, og det lysnet for dem i Hebron.
21Abner sa til David: La meg stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan være konge over alt det ditt hjerte ønsker. David lot så Abner gå, og han gikk i fred.
22Se, Davids tjenere og Joab kom akkurat da tilbake fra et tokt; de brakte med seg stort bytte. Men Abner var ikke hos David i Hebron, for David hadde sendt ham av sted, og han hadde gått i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, har vært hos kongen, og han har latt ham dra, og han gikk i fred.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?
8Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå få spidde ham med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke behøve å gjøre det to ganger.»
31Da sto Joab opp og kom til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt mitt jordstykke i brann?»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
8Da ble Abner meget vred over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vist godhet mot din far Sauls hus – mot hans brødre og venner – og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd; likevel anklager du meg i dag for denne kvinnen!
9Må Gud gjøre så mot Abner og mer til, om jeg ikke gjør mot David slik Herren har sverget ham,
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: Kom ut!» Men han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake til kongen med dette svaret: «Slik sa Joab, og slik svarte han meg.»
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt over og drepte med sverd to menn som var mer rettferdige og bedre enn han—Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda—uten at min far David visste det.
14Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og bryte for øynene våre.» Joab sa: «La dem reise seg.»
26Da ropte Abner til Joab: «Skal sverdet fortære til evig tid? Vet du ikke at det til slutt blir bittert? Hvor lenge før du sier til folket at de skal vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»
27Joab svarte: «Så sant Gud lever: Hadde du ikke talt, så ville folket alt fra morgenen av ha trukket seg tilbake, hver fra å forfølge sin bror.»
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.
11Da sa Joab til mannen som meldte det: "Når du så det, hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da skulle det ha tilfalt meg å gi deg ti sekel sølv og et belte."
12Men mannen sa til Joab: "Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte med egne ører at kongen bød deg, Abisjai og Ittai: ‘Skån den unge Absalom.’"
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv på spill, for ingenting blir skjult for kongen, og du ville ha holdt deg unna."
14Joab sa: "Jeg vil ikke kaste bort mer tid med deg!" Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i terebinten.
16Søstrene deres var Seruja og Abigajil. Serujas sønner var Abisjai, Joab og Asael, tre i tallet.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.
9Joab sa til Amasa: Står det bra til, min bror? Og Joab tok med høyre hånd tak i Amasas skjegg for å kysse ham.
10Men Amasa var ikke på vakt mot sverdet som Joab hadde i hånden. Han stakk ham i buken så innvollene rant ut på jorden; han trengte ikke et nytt støt, og han døde. Joab og hans bror Abisjai forfulgte så Sjeba, Bikris sønn.
11En av Joabs menn stilte seg ved ham og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, følg etter Joab!
12Abner, sønn av Ner, og tjenerne til Isj-Bosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
11Da kunne han ikke svare Abner et ord mer, fordi han var redd for ham.
12Abner sendte sendebud til David på egne vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og føre hele Israel over til deg.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han ville ikke komme.
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
23Så brøt Joab opp og dro til Gesjur. Han brakte Absalom til Jerusalem.
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
6David tok til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Abisjai svarte: «Jeg går ned med deg.»
8Abner, Ner-sønnen, hærføreren hos Saul, tok Isj-Bosjet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanaim.