2 Samuelsbok 16:9
Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.
Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.
Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg, jeg ber deg, gå over og hugge hodet av ham.
Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge av hans hode!
Abisjai, Serujas sønn, sa til kongen: «Hvorfor skal denne skammelige mannen forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta hodet av ham.»
Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta hodet hans av.
Da sa Abishai, sønn av Zeruiah, til kongen: Hvorfor skulle denne hunden forbande min herre kongen? La meg gå og ta av hodet hans, ber jeg deg.
Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: Hvorfor skal denne døde hund forbannne min herre kongen? La meg gå over og ta av hodet hans.
Abisjai, sønn av Seruja, sa til kongen: Hvorfor skulle denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå over dit og ta hodet av ham.
Abishai, sønn av Seruja, sa da til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
Da sa Abisai, sønn av Zeruja, til kongen: «Hvorfor skal denne gamle hunden forbanne min herre, kongen? La meg få gå over og hugge av hans hode.»
Abishai, sønn av Seruja, sa da til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.»
Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: «Hvorfor skal denne døde hunden få forbannet min herre kongen? La meg gå over og slå hodet av ham.»
Then Abishai, son of Zeruiah, said to the king, "Why should this dead dog curse my lord the king? Let me go over and cut off his head!"
Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: 'Hvorfor skal denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.'
Da sagde Abisai, Zerujas Søn, til Kongen: Hvorfor skulde denne døde Hund bande min Herre Kongen? Kjære, lad mig gaae over, og jeg vil borttage hans Hoved.
Then said Abishai the son of Zeruiah unto the king, Why should this dead dog curse my lord the king? let me go over, I pray thee, and take off his head.
Da sa Abisjai, Serojas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden forbannner min herre og konge? La meg gå over og ta hodet av ham.
Then said Abishai the son of Zeruiah to the king, Why should this dead dog curse my lord the king? let me go over, I pray you, and take off his head.
Then said Abishai the son of Zeruiah unto the king, Why should this dead dog curse my lord the king? let me go over, I pray thee, and take off his head.
Da sa Abisjai, Serojas sønn, til kongen: Hvorfor skulle denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg få gå over og ta hodet hans.
Abisjai, sønn av Seruja, sa til kongen: 'Hvorfor lar min herre konge denne døde hunden forbanne seg? La meg gå over og fjerne hodet hans.'
Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre, kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.
Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: 'Skal denne døde hunden fortsette å forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta av hodet hans.'
But Abisai the sonne of Zeru Ia sayde vnto the kynge: Shall this deed dogg curse my lorde the kynge? I wyl go and take the heade awaye from him.
Then saide Abishai the sonne of Zeruiah vnto the King, Why doeth this dead dog curse my lord the King? let me goe, I pray thee, and take away his head.
Then sayde Abisai the sonne of Zaruia vnto the king: Why doth this dead dogge curse my lord the king? let me go nowe, and take of the head of him.
Then said Abishai the son of Zeruiah unto the king, Why should this dead dog curse my lord the king? let me go over, I pray thee, and take off his head.
Then said Abishai the son of Zeruiah to the king, "Why should this dead dog curse my lord the king? Please let me go over and take off his head."
And Abishai son of Zeruiah saith unto the king, `Why doth this dead dog revile my lord the king? let me pass over, I pray thee, and I turn aside his head.'
Then said Abishai the son of Zeruiah unto the king, Why should this dead dog curse my lord the king? let me go over, I pray thee, and take off his head.
Then said Abishai the son of Zeruiah unto the king, Why should this dead dog curse my lord the king? let me go over, I pray thee, and take off his head.
Then Abishai, the son of Zeruiah, said to the king, Is this dead dog to go on cursing my lord the king? let me go over and take off his head.
Then Abishai the son of Zeruiah said to the king, "Why should this dead dog curse my lord the king? Please let me go over and take off his head."
Then Abishai son of Zeruiah said to the king,“Why should this dead dog curse my lord the king? Let me go over and cut off his head!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? La ham forbande! For Herren har sagt til ham: «Forbann David!» Hvem kan da si: Hvorfor gjør du slik?
11David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er av mitt eget kjøtt og blod, står meg etter livet; hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbande, for Herren har sagt det til ham.
12Kanskje vil Herren se min nød og gi meg noe godt igjen for hans forbannelse denne dagen.
13David og hans menn gikk videre på veien, mens Sjim’i gikk langs fjellsiden rett imot ham. Mens han gikk, forbannet han, kastet stein mot ham og strødde støv.
21For din tjener vet at jeg har syndet. Se, i dag er jeg den første av hele Josefs hus som er kommet for å gå min herre kongen i møte.»
22Da svarte Abisjai, sønn av Seruja: «Skal ikke Sjimi dø for dette? Han har jo forbannet Herrens salvede.»
8Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå få spidde ham med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke behøve å gjøre det to ganger.»
9Men David sa til Abisjai: «Ødelegg ham ikke! For hvem kan rekke ut hånden mot Herrens salvede og være uten skyld?»
10Og David sa: «Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham ned, eller dagen hans kommer og han dør, eller han går i krigen og omkommer.
8Da ble Abner meget vred over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vist godhet mot din far Sauls hus – mot hans brødre og venner – og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd; likevel anklager du meg i dag for denne kvinnen!
9Må Gud gjøre så mot Abner og mer til, om jeg ikke gjør mot David slik Herren har sverget ham,
5Da kong David kom til Bahurim, kom det ut derfra en mann av Sauls slekt som het Sjim’i, sønn av Gera. Han kom ut i ett og forbannet.
8Se, hos deg er også Sjimi, Gera, en benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg drog til Mahanaim. Men han kom ned til Jordan for å møte meg, og jeg sverget ved Herren at jeg ikke skulle drepe deg med sverd.
9Nå må du ikke holde ham uskyldig. Du er en klok mann, og du vet hva du skal gjøre med ham. La hans grå hår fare blodig ned i dødsriket.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
8Han bøyde seg og sa: «Hva er vel din tjener, siden du bryr deg om en død hund som meg?»
7Slik sa Sjim’i mens han forbannet: Dra bort, dra bort, du blodige mann, du ugjerningsmann!
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus komme tilbake over deg, han som du ble konge i stedet for. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og se, du er rammet av din ulykke, for du er en blodig mann.
8De kom til David i Hebron med hodet til Isj-Bosjet og sa til kongen: Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende, han som sto deg etter livet. Herren har i dag gitt min herre kongen hevn over Saul og hans ætt.
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
17Men Abisjai, sønn av Seruja, kom ham til hjelp; han slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn for ham: «Du må ikke lenger gå ut sammen med oss i krigen, så ikke Israels lampe slukner.»
6David tok til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Abisjai svarte: «Jeg går ned med deg.»
10den som kom og meldte meg at Saul var død og mente at han brakte et godt budskap, ham grep jeg og drepte i Siklag; det ble den lønnen jeg ga ham for budskapet.
11hvor mye mer nå, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen hans! Skulle jeg ikke nå kreve hans blod av dere og utrydde dere fra jorden?
12Så bød David de unge mennene, og de drepte dem. De skar av dem hender og føtter og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt over og drepte med sverd to menn som var mer rettferdige og bedre enn han—Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda—uten at min far David visste det.
6Da sa David til Abisjai: Nå vil Sjeba, Bikris sønn, gjøre oss mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og sett etter ham, ellers finner han seg befestede byer og unnslipper oss.
9Da sa han til meg: Kom hit og ta livet av meg, for dødsangsten har grepet meg, enda er livet i meg.
10Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
43Filisteren sa til David: «Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?» Og filisteren forbannet David ved sine guder.
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i krigen.
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
15David sa til Abner: «Er ikke du en mann? Hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For det kom en av folket for å ødelegge kongen, din herre.»
16«Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere har fortjent døden, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå: Hvor er kongens spyd og vannkrukken som var ved hodet hans?»
19«Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»
19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen budskap om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd."
16Kongen sa: «Du skal dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.»
17Kongen sa til livvaktene som stod omkring ham: «Gå rundt og drep HERRENS prester! For også de holder med David; de visste at han var på flukt, og de fortalte meg det ikke.» Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå HERRENS prester.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send nå bud og hent ham hit til meg, for han er dødsens mann.»
11Da sa Joab til mannen som meldte det: "Når du så det, hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da skulle det ha tilfalt meg å gi deg ti sekel sølv og et belte."
34Så gikk Benaja, Jojadas sønn, opp, falt over ham og drepte ham. Han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.
11I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
22Abner sa igjen til Asael: «Vik fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?»
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i dødsriket i fred.
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han talte med mennene, ble Eliab brennende harm på David og sa: «Hvorfor er du kommet hit ned? Og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i hjertet ditt; du er kommet ned for å se på krigen.»