Da ble Abner meget vred over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vist godhet mot din far Sauls hus – mot hans brødre og venner – og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd; likevel anklager du meg i dag for denne kvinnen!
Da ble Abner meget harm over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode – på Judas side – som i dag viser godhet mot din far Sauls hus, mot hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd? Likevel anklager du meg i dag for en sak med denne kvinnen!
Abner ble svært sint over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnens skyld!
Da ble Abner svært vred over Isjbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode som holder med Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og har ikke overgitt deg i Davids hånd. Og likevel anklager du meg i dag for en synd med denne kvinnen?
Abner ble veldig sint over Isjbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode som er lojal mot Juda? I dag har jeg vist trofasthet mot Sauls hus, din far, hans brødre og venner. Jeg har ikke overgitt deg til Davids hånd, men du beskylder meg for en kvinnes sak nå?'
Da ble Abner svært sint over Ishbosjets ord og sa: Er jeg en hundens hode, som viser nåde mot Judas folk? I dag viser jeg vennskap mot din fars hus, mot hans brødre og vennene hans, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel beskylder du meg for en synd med denne kvinnen.
Da ble Abner veldig sint på ordene til Isjbosjeth, og sa: Er jeg en hund som viser godhet mot Juda for Sauls hus, din far, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg til David, at du anklager meg i dag angående denne kvinnen?
Abner ble veldig sint på grunn av Isjbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vært trofast mot din far Sauls hus, hans brødre og venner og har ikke overgitt deg til David, og nå anklager du meg for en synd på grunn av denne kvinnen?
Abner ble svært vred på grunn av Isjbosjets ord og sa: Er jeg en hundeleder fra Juda? I dag har jeg vist lojalitet til din far Sauls hus, hans brødre og venner, og har ikke gitt deg over i Davids hender. Og likevel anklager du meg for en kvinne!
Abner ble veldig sint på grunn av Ishbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode, som gjør vel for Judas skyld mot din far Sauls hus, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå bebreider du meg for en feil med denne kvinnen?
Abner ble da meget opprørt over Ishbosheths ord og svarte: «Skal jeg være et hundehode, som i dag viser godhet mot Juda ved å behandle Sauls hus – din fars hus, hans slekt og venner – uten å ha utlevert deg til David, for at du nå skal anklage meg for noe med denne kvinnen?»
Abner ble veldig sint på grunn av Ishbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode, som gjør vel for Judas skyld mot din far Sauls hus, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå bebreider du meg for en feil med denne kvinnen?
Abner ble meget harm over Ishbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd, men du anklager meg for en kvinners skyld.'
Abner became very angry over Ishbosheth's words and said, 'Am I a dog's head at Judah's disposal? Today I am loyal to the house of Saul your father, to his relatives and friends, and I have not delivered you into David's hand. Yet now you accuse me of sinning with this woman!'
Abner ble meget sint over Ishbosjets ord og sa: «Er jeg en judeisk hundehode? Idag har jeg holdt troskap mot din fars hus, hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hender, men du klandrer meg for en kvinnes skyld!»
Da optændtes Abners (Vrede) saare over Isboseths Ord, og han sagde: Er jeg et Hundehoved, som (holder) med Juda, da jeg idag gjør Miskundhed mod din Faders Sauls Huus, mod hans Brødre og mod hans Venner, og har ikke overgivet dig i Davids Haand, at du hjemsøger over mig en Misgjerning for den Qvindes Skyld idag?
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head, which against Judah do shew kindness this day unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David, that thou chargest me to day with a fault concerning this woman?
Abner ble meget sint over Isjbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode, som viser lojalitet mot Judas hus, din fars hus Saul, til hans brødre og venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå anklager du meg for en feil angående denne kvinnen?'
Then Abner was very angry for the words of Ishbosheth, and said, Am I a dog's head, that against Judah I show kindness this day unto the house of Saul your father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered you into the hand of David, that you charge me today with a fault concerning this woman?
Then was Abner very wroth for the words of Ishbosheth, and said, Am I a dog's head, which against Judah do shew kindness this day unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David, that thou chargest me to day with a fault concerning this woman?
Abner ble meget sint på grunn av Isjbosets ord og sa: «Er jeg et hundehode som tilhører Juda? I dag viser jeg godhet mot Sauls hus, din far, hans brødre og hans venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnen.
Dette gjorde Abner meget sint, og han sa: «Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vist troskap mot din fars hus, Sauls hus, mot hans brødre og venner, og ikke overgitt deg i Davids hånd – og likevel anklager du meg for denne kvinnens skyld?
Abner ble da meget sint på grunn av Ij-Bosjets ord og sa: «Er jeg ett hundehode som tilhører Juda? I dag har jeg vist godhet mot din fars, Sauls, hus, mot hans brødre og mot hans venner, og jeg har ikke utlevert deg i Davids hender. Men nå anklager du meg for en synd med denne kvinnen.
Abner ble meget sint på Ishbosjets ord, og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? Jeg har i dag gjort alt for din far Saul, hans brødre og venner, og jeg har ikke gitt deg i hendene på David, og nå beskylder du meg for å ha syndet med en kvinne!
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongeth to Judah? This day do I show kindness unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David; and yet thou chargest me this day with a fault concerning this woman.
Then was Abner very wroth for the words of Ishbosheth, and said, Am I a dog's head, which against Judah do shew kindness this day unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David, that thou chargest me to day with a fault concerning this woman?
Then was Abner very wroth at these wordes of Isboseth, and sayde: Am I a dogges heade then, that I agaynst Iuda do mercy vnto the house of Saul thy father, and vnto his brethren and kynsfolkes? and haue not delyuered the into ye hande of Dauid, and thou layest a trespace to my charge this daye for a womans sake?
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dogges head, which against Iudah do shew mercie this day vnto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his neighbours, and haue not deliuered thee into the hande of Dauid, that thou chargest me this day with a fault concerning this woman?
Then was Abner very wroth for the wordes of Isboseth, and sayde: Am I a dogges head, whiche against Iuda do shew mercie this day vnto the house of Saul thy father, and to his brethren and frendes, & haue not deliuered thee into the hande of Dauid: and thou fyndest a fault in me this day for this woman?
Then was Abner very wroth for the words of Ishbosheth, and said, [Am] I a dog's head, which against Judah do shew kindness this day unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David, that thou chargest me to day with a fault concerning this woman?
Then was Abner very angry for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongs to Judah? This day do I show kindness to the house of Saul your father, to his brothers, and to his friends, and have not delivered you into the hand of David; and yet you charge me this day with a fault concerning this woman.
And it is displeasing to Abner exceedingly, because of the words of Ish-Bosheth, and he saith, `The head of a dog `am' I -- that in reference to Judah to-day I do kindness with the house of Saul thy father, unto his brethren, and unto his friends, and have not delivered thee into the hand of David -- that thou chargest against me iniquity concerning the woman to-day?
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongeth to Judah? This day do I show kindness unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David; and yet thou chargest me this day with a fault concerning this woman.
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongeth to Judah? This day do I show kindness unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David; and yet thou chargest me this day with a fault concerning this woman.
And Abner was very angry at the words of Ish-bosheth, and he said, Am I a dog's head of Judah? I am this day doing all in my power for the cause of your father Saul and for his brothers and his friends, and have not given you up into the hands of David, and now you say I have done wrong with a woman.
Then was Abner very angry for the words of Ishbosheth, and said, "Am I a dog's head that belongs to Judah? Today I show kindness to the house of Saul your father, to his brothers, and to his friends, and have not delivered you into the hand of David; and yet you charge me this day with a fault concerning this woman!
These words of Ish-bosheth really angered Abner and he said,“Am I the head of a dog that belongs to Judah? This very day I am demonstrating loyalty to the house of Saul your father and to his relatives and his friends! I have not betrayed you into the hand of David. Yet you have accused me of sinning with this woman today!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Må Gud gjøre så mot Abner og mer til, om jeg ikke gjør mot David slik Herren har sverget ham,
10å ta kongedømmet bort fra Sauls hus og sette Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.
6Mens krigen pågikk mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner sin stilling i Sauls hus.
7Saul hadde en medhustru som het Rispa, Ajjas datter. Isj-Bosjet sa til Abner: Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus komme tilbake over deg, han som du ble konge i stedet for. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og se, du er rammet av din ulykke, for du er en blodig mann.
9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre kongen? La meg gå over og hugge hodet av ham.
8De kom til David i Hebron med hodet til Isj-Bosjet og sa til kongen: Se, hodet til Isj-Bosjet, Sauls sønn, din fiende, han som sto deg etter livet. Herren har i dag gitt min herre kongen hevn over Saul og hans ætt.
8Abner, Ner-sønnen, hærføreren hos Saul, tok Isj-Bosjet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanaim.
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i krigen.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
14Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte: «Hvem er du som roper til kongen?»
15David sa til Abner: «Er ikke du en mann? Hvem er som du i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For det kom en av folket for å ødelegge kongen, din herre.»
16«Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere har fortjent døden, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå: Hvor er kongens spyd og vannkrukken som var ved hodet hans?»
21Abner sa til David: La meg stå opp og gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan slutte pakt med deg, og du kan være konge over alt det ditt hjerte ønsker. David lot så Abner gå, og han gikk i fred.
22Se, Davids tjenere og Joab kom akkurat da tilbake fra et tokt; de brakte med seg stort bytte. Men Abner var ikke hos David i Hebron, for David hadde sendt ham av sted, og han hadde gått i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, har vært hos kongen, og han har latt ham dra, og han gikk i fred.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?
25Du kjenner Abner, Ners sønn: Han kom for å lure deg, for å få vite dine utganger og dine innganger, for å få vite alt du gjør.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner; de brakte ham tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste ingenting.
12Abner sendte sendebud til David på egne vegne og sa: Hvem tilhører landet? Gjør pakt med meg, så skal min hånd være med deg og føre hele Israel over til deg.
13Han svarte: Godt, jeg vil gjøre pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke få se mitt ansikt uten at du først kommer med Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se meg.
14David sendte også bud til Isj-Bosjet, Sauls sønn: Gi meg min kone Mikal, som jeg vant meg ved hundre filisterforhuder.
15Isj-Bosjet sendte da og tok henne fra hennes mann, Paltiel, Lajisjs sønn.
16Hennes mann fulgte etter henne, gråtende mens han gikk, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han vendte tilbake.
17Abner hadde også forhandlet med Israels eldste og sagt: Allerede i går og forgårs ville dere ha David til konge over dere.
28Senere fikk David høre det, og han sa: Jeg og mitt kongedømme er for alltid uskyldige for Herren for Abners blod, Ners sønn.
37Den dagen forsto alt folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?
32Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt over og drepte med sverd to menn som var mer rettferdige og bedre enn han—Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda—uten at min far David visste det.
8Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå få spidde ham med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke behøve å gjøre det to ganger.»
12Abner, sønn av Ner, og tjenerne til Isj-Bosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.
19Abner talte også med Benjamin. Deretter gikk Abner og talte med David i Hebron om alt som var godt i Israels øyne og i hele Benjamins hus’ øyne.
30Da ble Saul brennende sint på Jonatan og sa til ham: «Din fordervede og opprørske sønn! Skjønner du ikke at du har valgt Isais sønn til din egen skam og til skam for din mors nakenhet?
22Da svarte Abisjai, sønn av Seruja: «Skal ikke Sjimi dø for dette? Han har jo forbannet Herrens salvede.»
17Den dagen ble kampen svært hard, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
57Da David kom tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham fram for Saul, og David holdt filisterens hode i hånden.
33Kongen stemte i en klagesang over Abner og sa: Skulle Abner dø slik en dåre dør?
34Hendene dine var ikke bundet, og føttene dine var ikke lagt i bronsefjetter. Som når en faller for urettferdige menn, falt du! Da brast hele folket igjen i gråt over ham.
22Abner sa igjen til Asael: «Vik fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?»
21Det er ikke slik. En mann fra Efraims fjell, Sjeba, sønn av Bikri, han har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Gi ham bare fra dere, så skal jeg dra bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode blir kastet over muren til deg.
12Så bød David de unge mennene, og de drepte dem. De skar av dem hender og føtter og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Hodet til Isj-Bosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
1Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, mistet han motet, og hele Israel ble forferdet.
8For dere har alle sammensverget dere mot meg! Ingen forteller meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg og forteller meg at min sønn har egget min tjener til å reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag.»
5Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
6Joab kom inn til kongen i huset og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre og dine koner og medhustruer.»
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.
8Se, hos deg er også Sjimi, Gera, en benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg drog til Mahanaim. Men han kom ned til Jordan for å møte meg, og jeg sverget ved Herren at jeg ikke skulle drepe deg med sverd.
21David hadde sagt: «Sannelig, forgjeves har jeg vernet alt som denne eier, ute i ørkenen, så ingenting ble borte av det som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
31da skal dette ikke bli deg til snublestein og samvittighetsnag, at du har utøst blod uten grunn og hjulpet deg selv med egen hånd. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.»
11David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn, som er av mitt eget kjøtt og blod, står meg etter livet; hvor mye mer da denne benjaminitten! La ham være, og la ham forbande, for Herren har sagt det til ham.