2 Samuelsbok 19:5
Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;
Kongen dekket ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!»
Joab gikk inn til kongen i huset og sa: I dag har du dekket med skam alle dine tjeneres ansikt, de som i dag har reddet ditt liv og dine sønners og døtres liv, og dine hustruers og medhustruers liv.
Kongen dekket sitt ansikt, og han ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!'
Joab kom inn i huset til kongen og sa: I dag har du skammet ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt liv og livet til dine sønner, dine døtre, dine koner og dine medhustruer,
Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: "Du har gjort dine tjenere skamfulle i dag, de som har reddet livet ditt og livene til dine sønner og døtre, samt livene til dine koner og medhustruer.
Joab gikk inn til kongen i hans hus og sa: I dag har du vannæret ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt eget liv, dine sønners liv, dine døtres liv, dine hustruers liv og dine medhustruers liv.
Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: 'Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!'
Joab gikk inn i huset til kongen og sa: «Du har i dag gjort dine tjeneres ansikter til skamme, de som i dag har reddet livet ditt, livet til sønnene og døtrene dine, og livet til konene og medhustruene dine.
Joab kom inn til kongen og sa: «I dag har du gjort alle dine tjenere til skamme – dem som denne dagen reddet ditt liv, liksom livene til dine sønner, døtre, hustruer og bihustruer.»
Joab gikk inn i huset til kongen og sa: «Du har i dag gjort dine tjeneres ansikter til skamme, de som i dag har reddet livet ditt, livet til sønnene og døtrene dine, og livet til konene og medhustruene dine.
Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: "Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!"
The king covered his face and cried out in a loud voice, "My son Absalom! Absalom, my son, my son!"
Kongen dekket ansiktet sitt og ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!'
Og Joab gik ind til Kongen i Huset og sagde: Du haver idag beskjæmmet alle dine Tjeneres Ansigt, som idag reddede dit Liv og dine Sønners og dine Døttres Liv, og dine Hustruers Liv og dine Medhustruers Liv,
And Joab came into the house to the king, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy servants, which this day have saved thy life, and the lives of thy sons and of thy daughters, and the lives of thy wives, and the lives of thy concubines;
Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har ydmyket dine tjenere i dag, dem som har reddet livet ditt, livet til dine sønner og døtre, og livet til dine koner og medhustruer.
And Joab came into the house to the king and said, You have shamed today the faces of all your servants, who this day have saved your life, and the lives of your sons and daughters, and the lives of your wives, and the lives of your concubines;
And Joab came into the house to the king, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy servants, which this day have saved thy life, and the lives of thy sons and of thy daughters, and the lives of thy wives, and the lives of thy concubines;
Joab kom inn i huset til kongen og sa: Du har i dag vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv, og livet til dine sønner og dine døtre, og livet til dine koner og dine medhustruer;
Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på alle dine tjeneres ansikter, de som har reddet ditt liv i dag, og livet til dine sønner og døtre, og livet til dine koner og medhustruer.
Joab kom til kongens hus og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere skamfulle, som i dag har reddet ditt liv, dine sønners og døtres liv, dine hustruers liv, og din medhustruers liv;
Joab kom inn til kongen og sa: I dag har du latt alle dine tjenere skamme seg, de som har reddet deg og dine sønner, døtre, koner og medhustruer fra døden.
But Ioab came to the kynge in to the house, and sayde: This daye hast thou shamed all thy seruauntes (which haue delyuered thy soule this daye, and the soules of thy sonnes, of thy doughters, of thy wyues, and of thy cocubynes)
Then Ioab came into the house to the King, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy seruants, which this day haue saued thy life & the liues of thy sones, & of thy daughters, and the liues of thy wiues, and the liues of thy concubines,
And Ioab came into the house to the king, and sayd: Thou hast shamed this day the faces of all thy seruautes, which this day haue saued thy life, & the liues of thy sonnes, and of thy daughters, & the liues of thy wyues, and of thy concubines,
And Joab came into the house to the king, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy servants, which this day have saved thy life, and the lives of thy sons and of thy daughters, and the lives of thy wives, and the lives of thy concubines;
Joab came into the house to the king, and said, You have shamed this day the faces of all your servants, who this day have saved your life, and the lives of your sons and of your daughters, and the lives of your wives, and the lives of your concubines;
And Joab cometh in unto the king to the house, and saith, `Thou hast put to shame to-day the faces of all thy servants, those delivering thy life to-day, and the life of thy sons, and of thy daughters, and the life of thy wives, and the life of thy concubines,
And Joab came into the house to the king, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy servants, who this day have saved thy life, and the lives of thy sons and of thy daughters, and the lives of thy wives, and the lives of thy concubines;
And Joab came into the house to the king, and said, Thou hast shamed this day the faces of all thy servants, who this day have saved thy life, and the lives of thy sons and of thy daughters, and the lives of thy wives, and the lives of thy concubines;
And Joab came into the house to the king and said, Today you have put to shame the faces of all your servants who even now have kept you and your sons and your daughters and your wives and all your women safe from death;
Joab came into the house to the king, and said, "You have shamed this day the faces of all your servants, who this day have saved your life, and the lives of your sons and of your daughters, and the lives of your wives, and the lives of your concubines;
So Joab visited the king at his home. He said,“Today you have embarrassed all your servants who have saved your life this day, as well as the lives of your sons, your daughters, your wives, and your concubines.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Kongen skalv, gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde fått dø i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!»
2Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»
3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at det ble sagt: «Kongen er bedrøvet over sin sønn.»
4Den dagen snek folket seg inn i byen som folk sniker seg inn når de er blitt skamfulle etter å ha flyktet i strid.
6Joab kom inn til kongen i huset og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre og dine koner og medhustruer.»
7«Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg! For i dag har du vist at du ikke har verken ledere eller tjenere. Ja, i dag vet jeg at om bare Absalom var i live og vi alle i dag var døde, da ville det vært rett i dine øyne.
35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer. Det gikk som din tjener sa.
36Og knapt hadde han talt ferdig, se, da kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt med stor gråt.
29Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David og sa: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
31Da sto Joab opp og kom til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt mitt jordstykke i brann?»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.
19Kongen sa: «Er Joabs hånd med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan bøye til høyre eller venstre fra noe av det min herre kongen har sagt. Det var din tjener Joab som befalte meg; det var han som la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.»
20For å få saken til å ta en annen vending var det din tjener Joab som gjorde dette. Men min herre er vis som en Guds engel, så han kjenner alt som skjer i landet.
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
22Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag har din tjener forstått at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har gjort etter sin tjeners ord.»
23Så brøt Joab opp og dro til Gesjur. Han brakte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: «Han skal gå til sitt hus, men mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk til sitt hus, og han fikk ikke se kongens ansikt.
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sine telt.
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv på spill, for ingenting blir skjult for kongen, og du ville ha holdt deg unna."
14Joab sa: "Jeg vil ikke kaste bort mer tid med deg!" Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i terebinten.
15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
5Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
2Joab sendte bud til Tekoa, hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: «Sørg nå og ta på deg sørgeklær, og salve deg ikke med olje! Vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
3«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik.» Joab la ordene i hennes munn.
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da vil hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og da vil motet styrkes hos alle som er med deg.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket. Og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels påsyn.
8Herren har latt alt blodet fra Sauls hus komme tilbake over deg, han som du ble konge i stedet for. Herren har gitt kongedømmet i din sønn Absaloms hånd, og se, du er rammet av din ulykke, for du er en blodig mann.
19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen budskap om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd."
20Men Joab sa til ham: "Du er ikke budbærer i dag; du kan bringe budskap en annen dag. Men i dag skal du ikke bringe budskap, for kongens sønn er død."
28Ahimaas ropte til kongen: "Fred!" Så bøyde han seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så en stor oppstandelse da Joab sendte ut kongens tjener og din tjener; men jeg vet ikke hva det gjaldt."
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt det min herre kongen velger.»
38Kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann er falt i Israel i dag?
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt over og drepte med sverd to menn som var mer rettferdige og bedre enn han—Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda—uten at min far David visste det.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
34Etter Ahitofel kom Jojada, Benaías sønn, og Abjatar. Hærføreren hos kongen var Joab.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»
17Han kom nærmere til henne. Kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Jeg er det. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord! Han sa: Jeg hører.