2 Samuelsbok 13:35

Norsk lingvistic Aug 2025

Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer. Det gikk som din tjener sa.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    36Og knapt hadde han talt ferdig, se, da kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt med stor gråt.

    37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle dagene.

  • 80%

    27Da Absalom presset ham, lot han Amnon og alle kongens sønner gå med ham.

    28Absalom ga sine unge menn dette påbudet: Se etter når Amnon er blitt glad til sinns av vinen. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon i hjel, da drep ham! Vær ikke redde. Er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og vær tapre!

    29Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.

    30Mens de var på veien, kom ryktet til David og sa: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.

    31Da reiste kongen seg, rev klærne sine i stykker og la seg på jorden. Alle tjenerne hans sto der med klærne sine sønderrevne.

    32Men Jonadab, sønn av Sjimea, Davids bror, tok til orde og sa: Min herre må ikke tro at alle de unge, kongens sønner, er blitt drept. Bare Amnon er død. Dette har Absalom bestemt fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.

    33Så må ikke min herre kongen ta dette inn over seg og tro at alle kongens sønner er døde; det er bare Amnon som er død.

    34Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.

  • 15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt det min herre kongen velger.»

  • 75%

    34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»

    35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der hos deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»

    36«Se, der er også de to sønnene deres hos dem: Ahimaas hos Sadok og Jonatan hos Abjatar. Gjennom dem skal dere sende meg alt dere får høre.»

    37Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.

  • 24Absalom kom til kongen og sa: Se, tjeneren din har saueklippere. Må ikke kongen og hans tjenere gå med din tjener?

  • 74%

    27Vakten sa: "Jeg synes løpesteget til den første er som Ahimaas, Sadoks sønn." Kongen sa: "Det er en god mann; han kommer med godt budskap."

    28Ahimaas ropte til kongen: "Fred!" Så bøyde han seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."

    29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så en stor oppstandelse da Joab sendte ut kongens tjener og din tjener; men jeg vet ikke hva det gjaldt."

    30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.

  • 13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»

  • 73%

    32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»

    33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.

  • 21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»

  • 1Kongen skalv, gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde fått dø i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!»

  • 73%

    4Den dagen snek folket seg inn i byen som folk sniker seg inn når de er blitt skamfulle etter å ha flyktet i strid.

    5Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»

  • 19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen budskap om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd."

  • 27Kongen sa til presten Sadok: «Er ikke du seeren? Gå tilbake til byen i fred, og la også sønnen din, Ahimaas, og Jonatan, sønn av Abjatar, de to sønnene deres, være med dere.»

  • 24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone?»

  • 72%

    42Mens han ennå talte, kom Jonatan, sønn av presten Abiatar. Adonja sa: «Kom! Du er en hederlig mann og bringer gode nyheter.»

    43Jonatan svarte Adonja: «Tvert imot! Vår herre kong David har gjort Salomo til konge.»

  • 25Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Kommer han alene, har han budskap i munnen." Og han kom stadig nærmere.

  • 39Kong David ga opp å dra ut mot Absalom; han var blitt trøstet etter Amnon, som var død.

  • 20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.

  • 32Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Må det gå med min herre kongens fiender som med den unge mannen, og med alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg ondt."

  • 24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.

  • 20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.

  • 12Faren spurte dem: Hvilken vei gikk han? Og sønnene viste ham veien som Guds mann, han som var kommet fra Juda, hadde gått.

  • 27Er dette skjedd på min herre kongens bud, uten at du har gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»

  • 71%

    13Gå inn til kong David og si: «Min herre konge, har ikke du sverget for din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?»

    14Se, mens du ennå snakker der med kongen, skal jeg komme etter deg og bekrefte dine ord.

  • 32Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn!» De kom inn for kongen.

  • 1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.

  • 8Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»

  • 22Mens hun ennå talte med kongen, kom profeten Natan inn.

  • 10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»

  • 9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.

  • 24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?