1 Kongebok 13:12
Faren spurte dem: Hvilken vei gikk han? Og sønnene viste ham veien som Guds mann, han som var kommet fra Juda, hadde gått.
Faren spurte dem: Hvilken vei gikk han? Og sønnene viste ham veien som Guds mann, han som var kommet fra Juda, hadde gått.
Faren deres sa til dem: Hvilken vei dro han? For sønnene hans hadde sett hvilken vei Guds mann, som kom fra Juda, gikk.
Da spurte faren dem: Hvilken vei gikk han? Og sønnene viste ham veien Guds mann hadde gått, han som var kommet fra Juda.
Faren sa til dem: Hvilken vei drog han? For sønnene hans hadde sett hvilken vei gudsmannen drog som var kommet fra Juda.
Da spurte deres far dem: 'Hvilken vei tok han?' Hans sønner viste ham veien gudsmannen fra Juda hadde tatt.
Deres far spurte dem: Hvilken vei gikk han? For sønnene hadde sett hvilken vei Guds mann som kom fra Juda hadde dratt.
Og faren sa til dem: Hvilken vei gikk han? For sønnene hans hadde sett hvilken vei mannen av Gud gikk da han kom fra Juda.
Faren spurte dem: 'Hvilken vei tok han?' Hans sønner hadde sett hvilken vei gudsmannen hadde tatt da han dro fra Juda.
Da sa deres far til dem: Hvilken vei dro han? For hans sønner hadde sett hvilken vei mannen fra Gud, som kom fra Juda, dro.
Da spurte faren sine sønner: «Hvilken vei gikk han?» For de hadde sett hvilken vei Guds mann, som kom fra Juda, hadde tatt.
Da sa deres far til dem: Hvilken vei dro han? For hans sønner hadde sett hvilken vei mannen fra Gud, som kom fra Juda, dro.
Da sa deres far til dem: 'Hvilken vei gikk han?' Hans sønner hadde sett hvilken vei Guds mannen, som var kommet fra Juda, gikk.
Their father asked them, 'Which way did he go?' His sons showed him the road the man of God from Judah had taken.
Deretter spurte faren dem hvilken vei gudsmannen hadde tatt. Hans sønner viste ham veien gudsmannen fra Juda hadde tatt.
Og deres Fader sagde til dem: Hvor er den Vei, han gik? thi hans Sønner havde seet Veien, som den Guds Mand gik bort paa, som var kommen fra Juda.
And their father said unto them, What way went he? For his sons had seen what way the man of God went, which came from Judah.
Da sa faren til dem: Hvilken vei gikk han? For sønnene hans hadde sett hvilken vei gudsmannen gikk, han som kom fra Juda.
And their father said to them, What way went he? For his sons had seen what way the man of God went, who came from Judah.
And their father said unto them, What way went he? For his sons had seen what way the man of God went, which came from Judah.
Faren deres spurte dem: Hvilken vei gikk han? Hans sønner hadde sett hvilken vei gudsmannen som kom fra Juda gikk.
Og deres far sa til dem: 'Hvor er veien han gikk?' Og hans sønner så hvilken vei Guds mann hadde gått som kom fra Juda.
Deres far spurte dem: Hvilken vei dro han? Sønnene hadde sett hvilken vei den Guds mann fra Juda gikk.
Da sa faren til dem: Hvilken vei gikk han? Hans sønner hadde sett hvilken vei Guds mannen fra Juda hadde tatt.
And their father sayde vnto them: Which waye is he gone? And his sonnes shewed him the waye that the man of God was gone: which came from Iuda.
And their father sayde vnto them, What way went he? and his sonnes shewed him what waye the man of God went, which came from Iudah.
And their father sayde vnto them: What way went he? And his sonnes shewed him what way the man of God went which came from Iuda.
And their father said unto them, What way went he? For his sons had seen what way the man of God went, which came from Judah.
Their father said to them, Which way did he go? Now his sons had seen which way the man of God went, who came from Judah.
And their father saith unto them, `Where `is' this -- the way he hath gone?' and his sons see the way that the man of God hath gone who came from Judah.
And their father said unto them, What way went he? Now his sons had seen what way the man of God went, that came from Judah.
And their father said unto them, What way went he? Now his sons had seen what way the man of God went, that came from Judah.
Then their father said to them, Which way did he go? Now his sons had seen which way the man of God who came from Judah had gone.
Their father said to them, "Which way did he go?" Now his sons had seen which way the man of God went, who came from Judah.
Their father asked them,“Which road did he take?” His sons showed him the road the prophet from Judah had taken.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For slik er jeg pålagt ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du gikk.
10Så gikk han en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han var kommet til Betel.
11Det bodde en gammel profet i Betel. Sønnen hans kom og fortalte ham om alt det Guds mann hadde gjort den dagen i Betel, og om ordene han hadde talt til kongen; de fortalte ham alt.
13Han sa til sønnene sine: Sal opp eselet for meg! De salte eselet for ham, og han steg opp og red.
14Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under et eiketre. Han sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Han svarte: Det er jeg.
15Da sa han: Kom hjem med meg og spis et måltid.
20Mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde ført ham tilbake.
21Han ropte til Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet Herren din Gud bød deg,
22men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor han hadde sagt til deg: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann – derfor skal ikke liket ditt komme i dine fedres grav.
23Da han hadde spist og drukket, salte han eselet for profeten som hadde ført ham tilbake.
24Han dro av sted, og en løve møtte ham på veien og drepte ham. Liket hans ble liggende kastet på veien, og eselet sto ved siden av det, og løven sto ved siden av liket.
25Da kom noen menn forbi og så liket som lå kastet på veien og løven som sto ved siden av liket. De gikk inn og fortalte det i byen der den gamle profeten bodde.
26Da profeten som hadde ført ham tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er Guds mann, han som trosset Herrens ord. Herren har gitt ham i løvens hånd, og den har revet ham og drept ham, slik Herren hadde sagt til ham.
27Så sa han til sønnene sine: Sal opp eselet for meg! Og de salte.
28Han gikk av sted og fant liket hans liggende kastet på veien, og eselet og løven sto ved siden av liket. Løven hadde verken spist liket eller revet eselet i stykker.
29Da løftet profeten opp liket av Guds mann, la det på eselet og førte det tilbake. Han kom til byen, til den gamle profeten, for å sørge over ham og for å begrave ham.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så skal jeg sende folk og ta ham. De meldte: Se, han er i Dotan.
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
17Han sa: Hva er dette gravmerket som jeg ser? Mennene i byen svarte ham: Det er graven til gudsmannen som kom fra Juda og forkynte det du har gjort mot alteret i Betel.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
12Han brøt opp og dro av sted og reiste mot Samaria; på veien kom han til Saueklippernes hus.
13Der traff Jehu på slektninger av Ahasja, kongen i Juda. Han sa: Hvem er dere? De svarte: Vi er Ahasjas slektninger; vi er kommet ned for å hilse sønnene til kongen og sønnene til dronningmoren.
17Mannen sa: De har reist herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan. Josef gikk da etter brødrene sine og fant dem i Dotan.
2Når du i dag går bort fra meg, skal du finne to menn ved Rakels grav, i Benjamins område, ved Selsa. De skal si til deg: «Eslene som du gikk for å lete etter, er funnet. Nå har din far latt eslene være og er urolig for dere. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?»
18Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstfolkene.
35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer. Det gikk som din tjener sa.
31Etter at han hadde begravet ham, sa han til sønnene sine: Når jeg dør, skal dere begrave meg i den graven der Guds mann er begravet. Legg knoklene mine ved siden av hans knokler.
32For sannelig, det ordet skal gå i oppfyllelse som han ropte etter Herrens ord mot alteret i Betel og mot alle husene ved offerhaugene i byene i Samaria.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor farvel; så vil jeg følge deg.» Han sa til ham: «Gå tilbake! For hva har jeg gjort deg?»
16De sa til ham: "Se, vi har hos dine tjenere femti sterke menn. La dem gå og lete etter din herre; for kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene." Men han sa: "Nei, dere skal ikke sende noen."
17Men de presset ham så lenge at han skammet seg. Da sa han: "Send dem da." De sendte femti menn, og de lette i tre dager uten å finne ham.
18Da de kom tilbake til ham, satt han i Jeriko. Han sa til dem: "Sa jeg ikke til dere: Gå ikke!"
12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.
12Josjafat sa: «Hos ham er Herrens ord.» Så gikk Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.
13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»
12Brødrene hans dro for å gjete farens småfe i Sikem.
17Han løftet blikket og fikk øye på den reisende mannen der på torget i byen. Den gamle mannen sa: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?
6Han svarte: «Se, det er en Guds mann i denne byen, og mannen er høyt aktet. Alt han sier, slår til. La oss nå gå dit; kanskje forteller han oss om veien vi skal gå.»
12Det kom et brev til ham fra profeten Elia, der det sto: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier og på veiene til Asa, kongen i Juda,
17For det er blitt sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du gikk.
24Nei, mine sønner! Det ryktet jeg hører, er ikke godt. Dere fører Herrens folk til fall.
3Profetsønnene i Betel kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag tar din herre bort fra deg?" Han svarte: "Jeg vet det også. Ti stille!"
5Sendebudene kom tilbake til ham. Han sa til dem: Hvorfor er dere kommet tilbake?
12De svarte dem: «Ja, han er her; se, han er like foran deg. Skynd deg nå, for i dag er han kommet til byen; i dag er det offer for folket på høyden.»
29Da de kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
8Han sa: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»
12Sønnene hans gjorde med ham slik som han hadde pålagt dem.
12Elisja så det og ropte: "Min far, min far! Israels vogner og hestfolk!" Og han så ham ikke mer. Da grep han sine klær og rev dem i to stykker.
18Da de kom hjem til Reuel, faren sin, sa han: «Hvorfor er dere kommet så tidlig i dag?»