1 Samuelsbok 2:24
Nei, mine sønner! Det ryktet jeg hører, er ikke godt. Dere fører Herrens folk til fall.
Nei, mine sønner! Det ryktet jeg hører, er ikke godt. Dere fører Herrens folk til fall.
Nei, mine sønner! Det er ikke noe godt rykte jeg hører; dere får HERRENS folk til å synde.
Nei, mine sønner! Det ryktet jeg hører, er ikke godt. Dere leder Herrens folk vill.
Nei, mine sønner! Det er ikke et godt rykte jeg hører. Dere får HERRENS folk til å synde.
Nei, mine sønner, det er ikke godt det ryktet jeg hører, at dere fører Herrens folk til synd.
Ikke så, mine sønner, for det er ikke en god rapport jeg hører; dere får Herrens folk til å gjøre overtredelser.
Nei, mine sønner; for det er ikke et godt rykte jeg hører: dere får HERRENs folk til å synde.
Nei, mine sønner! Det er ikke et godt rykte jeg hører; dere forleder Herrens folk til å synde.
Ikke så, mine sønner, for ryktet som jeg hører er ikke godt. Dere får Herrens folk til å overtre ordet.'
Nei, mine sønner, for det er ingen god rapport jeg hører; dere får Herrens folk til å synde.
«Nei, mine sønner, for det er et ille rykte jeg hører; dere bringer Herrens folk til å falle i synd.»
Nei, mine sønner, for det er ingen god rapport jeg hører; dere får Herrens folk til å synde.
Nei, mine sønner! Det er ikke noe godt rykte jeg hører, at dere leder Herrens folk til synd.
‘No, my sons; the report I hear spreading among the LORD’s people is not good.’
Nei, mine sønner, ryktene jeg hører er ikke gode; dere forårsaker at Herrens folk synder.
Ikke saa, mine Sønner! thi det er ikke et godt Rygte, som jeg hører; I komme Herrens Folk til at overtræde.
Nay, my sons; for it is no good report that I hear: ye make the LORD'S people to transgress.
Nei, mine sønner; for det er ikke et godt rykte jeg hører: dere får Herrens folk til å synde.
No, my sons; for it is no good report that I hear; you make the LORD's people transgress.
Nay, my sons; for it is no good report that I hear: ye make the LORD'S people to transgress.
Ikke, mine sønner, for det er ikke noe godt rykte jeg hører: Dere får Herrens folk til å synde.
Nei, mine sønner, ryktet jeg hører er ikke godt. Dere får Herrens folk til å synde.'
Nei, mine sønner; for det er ikke noe godt rykte jeg hører: Dere får Herrens folk til å synde.
Nei, mine sønner, rapportene jeg får, som Herrens folk sender rundt, er ikke gode.
Nay, my sons; for it is no good report that I hear: ye make Jehovah's people to transgress.
Nay, my sons; for it is no good report that I hear: ye make the LORD'S people to transgress.
Not so my childre, this is no good reporte that I heare, ye cause the people of the LORDE to offende.
Do no more, my sonnes, for it is no good report that I heare, which is, that ye make the Lords people to trespasse.
Oh, nay my sonnes: For it is no good report that I heare, how that ye make the Lordes people to trespasse.
Nay, my sons; for [it is] no good report that I hear: ye make the LORD'S people to transgress.
No, my sons; for it is no good report that I hear: you make Yahweh's people to disobey.
Nay, my sons; for the report which I am hearing is not good causing the people of Jehovah to transgress. --
Nay, my sons; for it is no good report that I hear: ye make Jehovah's people to transgress.
Nay, my sons; for it is no good report that I hear: ye make Jehovah's people to transgress.
No, my sons, the account which is given me, which the Lord's people are sending about, is not good.
No, my sons; for it is no good report that I hear: you make Yahweh's people disobey.
No, my sons! For the report that I hear circulating among the LORD’s people is not good.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Han sa til dem: «Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører fra alt folket disse onde ryktene om dere.»
25Synder en mann mot en annen, kan Gud megle; men synder en mann mot Herren, hvem kan da be for ham? Men de ville ikke høre på sin fars røst; for Herren ville la dem dø.
3Men sønnene hans gikk ikke på hans veier. De bøyde av etter urett vinning, tok imot bestikkelser og fordreide retten.
11Du skal steine ham til døde, for han forsøkte å lokke deg bort fra Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av slavehuset.
12Hele Israel skal høre og frykte, og de skal ikke lenger gjøre noe slikt ondt hos deg.
20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: «Siden dette folket har brutt min pakt, som jeg befalte fedrene deres, og ikke har hørt på min røst,
41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»
7Vær ikke som fedrene og brødrene deres, som var troløse mot Herren, fedrenes Gud, så han gjorde dem til skrekk og gru, slik dere ser.
12Men dere har gjort verre enn fedrene deres. Se, hver og en følger sitt onde hjertes egenrådighet, så dere ikke vil høre på meg.
27Hold opp, min sønn, med å høre på tukt – da farer du vill bort fra kunnskapens ord.
16Fedre skal ikke dømmes til døden for sine sønner, og sønner skal ikke dømmes til døden for sine fedre. Hver skal dø for sin egen synd.
4Vær ikke som fedrene deres. De tidlige profetene ropte til dem og sa: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend nå om fra de onde veiene deres og fra de onde gjerningene deres! Men de ville ikke høre og ga meg ikke akt, sier Herren.
14Se, så får han en sønn som ser alle syndene som faren har gjort; han ser det og gjør ikke likt dem:
19HERREN så det og forkastet dem, fordi hans sønner og døtre vakte hans vrede.
9For det er et trassig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lære.
8Så hør nå på meg, min sønn, og gjør som jeg befaler deg.
4Så sier Herren: For tre forbrytelser hos Juda, ja for fire, tilbakekaller jeg ikke dommen, fordi de foraktet Herrens lov og ikke holdt hans forskrifter. Løgnene deres førte dem vill, dem fedrene deres fulgte.
14Se, nå har dere trådt i fedrenes sted, en flokk syndige menn, for å legge enda mer til Herrens brennende vrede mot Israel.
29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, sier Herren.
30Til ingen nytte slo jeg deres sønner; de tok ikke imot tukt. Deres eget sverd har fortært profetene deres som en ødeleggende løve.
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
13Jeg har latt ham få vite at jeg vil dømme hans hus for alltid for den skyld han visste om: sønnene hans spottet Gud, og han refset dem ikke.
13De sa til dem: Dere må ikke føre fangene hit. Det vil bare gjøre vår skyld mot Herren større; dere vil legge til våre synder og vår skyld, for vår skyld er allerede stor, og brennende vrede er over Israel.
18Når en mann har en trassig og opprørsk sønn som ikke vil høre på sin fars og sin mors røst, og de tukter ham, men han vil ikke høre på dem,
15Min sønn, gå ikke på veien med dem, hold din fot borte fra deres stier.
23Men hvis dere ikke gjør dette, se, da synder dere mot Herren. Vit at deres synd skal finne dere.
17Synden til de unge mennene var da meget stor i Herrens øyne, for mennene viste forakt for Herrens offergave.
12Faren spurte dem: Hvilken vei gikk han? Og sønnene viste ham veien som Guds mann, han som var kommet fra Juda, hadde gått.
18ellers ser Herren det og synes ille om det og vender sin vrede bort fra ham.
24Og nå, barn, hør på meg, gi akt på ordene fra min munn.
12Men Elis sønner var lovløse menn; de kjente ikke Herren.
10De er vendt tilbake til fedrenes synder, de første, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
2Men dere skal ikke inngå pakt med dem som bor i dette landet; deres altere skal dere rive ned. Men dere har ikke hørt på min røst. Hvorfor har dere gjort dette?
17Dere har trettet Herren med ordene deres. Dere sier: ‘Hvordan har vi trettet ham?’ Ved at dere sier: ‘Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og dem har han behag i,’ eller: ‘Hvor er rettens Gud?’
4Vil du dømme dem, vil du dømme dem, menneskesønn? Gjør dem kjent med fedrenes avskyelige gjerninger.
5Så sier Herren: Hva slags urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk bort fra meg? De fulgte etter tomhet og ble selv tomme.
1Hør, barn, på farens formaning, lytt for å lære forstand.
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov. De var ikke lydige mot dine bud og dine vitnesbyrd som du advarte dem med.
17Men heller ikke på sine dommere ville de høre. For de drev hor etter andre guder og bøyde seg for dem. De vek snart av fra den veien fedrene deres hadde gått, de som hadde fulgt Herrens bud; de gjorde ikke som dem.
5De handlet fordervelig mot ham; de er ikke hans barn – det er deres skam, en vrang og fordreid slekt.
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som er ondt i Herren vår Guds øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
18Til barna deres sa jeg i ørkenen: Følg ikke forskriftene til fedrene deres, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder.
4Hvis dine sønner har syndet mot ham, har han overgitt dem til deres egen skyld.
2Hør, himmel, og lytt, jord, for Herren har talt: Barn har jeg fostret og opphøyd, men de har gjort opprør mot meg.
16Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette for en troløshet som dere har begått mot Israels Gud, at dere i dag vender dere bort fra Herren ved å bygge dere et alter, så dere i dag gjør opprør mot Herren?
7Vi har gjort svært ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du påla din tjener Moses.
28Du lot meg ikke få kysse barnebarna og døtrene mine farvel. Nå har du handlet tåpelig.
7Og nå, barn, hør på meg; vik ikke av fra ordene i min munn.
7Hvordan skulle jeg kunne tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg og sverger ved ikke‑guder. Jeg gav dem alt de trengte, men de drev hor; de strømmet til horehus.