1 Samuelsbok 8:3

Norsk lingvistic Aug 2025

Men sønnene hans gikk ikke på hans veier. De bøyde av etter urett vinning, tok imot bestikkelser og fordreide retten.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 16:19 : 19 Du må ikke vri retten, ikke vise partiskhet og ikke ta imot bestikkelser. For bestikkelser gjør vise blinde og fordreier ordene til de rettferdige.
  • Sal 15:5 : 5 Den som ikke setter pengene sine ut mot rente og ikke tar imot bestikkelser mot den uskyldige. Den som gjør dette, skal ikke rokkes til evig tid.
  • 2 Mos 18:21 : 21 Men velg ut blant hele folket dyktige menn som frykter Gud, pålitelige menn som hater urett vinning. Sett dem over folket som høvdinger over tusener, hundrer, femti og ti.
  • 2 Mos 23:8 : 8 Du skal ikke ta imot bestikkelser; for bestikkelser gjør de klarsynte blinde og fordreier ordene til de rettferdige.
  • Sal 26:10 : 10 de som har onde planer i hendene, og hvis høyre hånd er full av bestikkelser.
  • Fork 2:19 : 19 Hvem vet om han blir vis eller dum? Likevel skal han råde over alt mitt strev som jeg har strevd og vist visdom i under solen. Også dette er tomhet.
  • Jes 33:15 : 15 Den som vandrer i rettferd og taler det som er rett, som forakter vinning ved urett, som rister hendene for ikke å gripe etter bestikkelser, som tetter øret så det ikke hører om blodsutgytelse og lukker øynene for ikke å se det onde:
  • Jer 22:15-17 : 15 Blir du konge fordi du kappes om sedertre? Din far – åt og drakk ikke også han? Han gjorde rett og rettferd; da gikk det ham godt. 16 Han hjalp den fattige og den nødstedte til hans rett, da gikk det godt. Er ikke dette å kjenne meg? sier Herren. 17 Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot din egen vinning, mot å utøse uskyldig blod, og mot undertrykkelse og vold for å gjøre det.
  • 1 Tim 3:3 : 3 Ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke grisk etter uhederlig vinning, men mild, ikke stridslysten, ikke pengekjær.
  • 1 Tim 6:10 : 10 For kjærligheten til penger er roten til alt ondt; drevet av den har noen blitt ført vill bort fra troen og har gjennomboret seg selv med mange smerter.
  • 2 Sam 15:4 : 4 Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da skulle enhver som har en tvist eller sak, komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
  • 1 Kong 12:6-9 : 6 Kong Rehabeam rådførte seg med de eldste som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde, og sa: Hvordan råder dere at vi skal svare dette folket? 7 De sa til ham: Dersom du i dag er en tjener for dette folket og tjener dem og svarer dem og taler gode ord til dem, vil de være dine tjenere alle dager. 8 Men han forkastet rådet fra de eldste, det de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, og som sto i hans tjeneste. 9 Han sa til dem: Hva råder dere at vi skal svare dette folket som har sagt til meg: Gjør åket som din far la på oss, lettere? 10 De unge mennene som var vokst opp sammen med ham, sa: Slik skal du si til dette folket som har sagt til deg: Din far gjorde vårt åk tungt, men du, gjør det lettere for oss – slik skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars hofter. 11 Og nå: Min far la et tungt åk på dere, jeg vil legge mer til åket deres; min far tuktet dere med pisker, men jeg vil tukte dere med skorpioner.
  • 2 Kong 21:1-3 : 1 Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem. Hans mor het Hefsi-Ba. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de avskyelige gjerningene til de folkene som Herren hadde drevet bort foran israelittene. 3 Han bygde på nytt opp offerhaugene som hans far Hiskia hadde revet ned. Han reiste altere for Baal og laget en Asjera, slik Israels konge Akab hadde gjort. Han bøyde seg for hele himmelens hær og dyrket dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Da Samuel ble gammel, satte han sønnene sine til dommere i Israel.

    2Den eldste het Joel, og den andre Abia. De var dommere i Beer-Sjeba.

  • 72%

    4Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama.

    5De sa til ham: Se, du er blitt gammel, og sønnene dine går ikke på dine veier. Sett nå en konge over oss til å dømme oss, som hos alle de andre folkene.

  • 17Men heller ikke på sine dommere ville de høre. For de drev hor etter andre guder og bøyde seg for dem. De vek snart av fra den veien fedrene deres hadde gått, de som hadde fulgt Herrens bud; de gjorde ikke som dem.

  • 71%

    23Han sa til dem: «Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører fra alt folket disse onde ryktene om dere.»

    24Nei, mine sønner! Det ryktet jeg hører, er ikke godt. Dere fører Herrens folk til fall.

    25Synder en mann mot en annen, kan Gud megle; men synder en mann mot Herren, hvem kan da be for ham? Men de ville ikke høre på sin fars røst; for Herren ville la dem dø.

  • 19Men når dommeren døde, vendte de tilbake og oppførte seg verre enn fedrene sine. De fulgte andre guder for å tjene dem og bøye seg for dem. De sluttet ikke med sine gjerninger og sin harde ferd.

  • 23Fyrstene dine er trassige, venner med tyver; alle elsker bestikkelser og jager etter gaver. Den farløse får ikke sin rett, og enkens sak når ikke fram til dem.

  • 28De er blitt fete og glatte; også går de langt i ondskap. De dømmer ikke rett; de fører den farløses sak, men lar den ikke lykkes, og de dømmer ikke de fattiges rett.

  • 3Han vandret i alle de syndene som hans far hadde gjort før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren, hans Gud, slik det var hos David, hans far.

  • 3Hendene er flinke til å gjøre det onde. Fyrsten krever, dommeren tar imot bestikkelser, den mektige taler ut sitt onde begjær; slik fletter de det sammen.

  • 19Du må ikke vri retten, ikke vise partiskhet og ikke ta imot bestikkelser. For bestikkelser gjør vise blinde og fordreier ordene til de rettferdige.

  • 33For de har forlatt meg og har tilbedt Astarte, sidonernes gudinne, Kemosj, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud. De har ikke vandret på mine veier, ikke gjort det som er rett i mine øyne, og ikke holdt mine forskrifter og dommer, slik hans far David gjorde.

  • 3Men han holdt fast ved de syndene som Jeroboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å gjøre; fra dem vek han ikke.

  • 9Hør dette, dere overhoder for Jakobs hus, dere fyrster i Israels hus, dere som avskyr retten og forvrenger alt som er rett.

  • 23som frikjenner den skyldige for bestikkelser, men tar retten fra de rettferdige.

  • 12Men Elis sønner var lovløse menn; de kjente ikke Herren.

  • 13Jeg har latt ham få vite at jeg vil dømme hans hus for alltid for den skyld han visste om: sønnene hans spottet Gud, og han refset dem ikke.

  • 12Det kom et brev til ham fra profeten Elia, der det sto: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier og på veiene til Asa, kongen i Juda,

    13men har vandret på Israels kongers vei og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive utroskap som Akabs hus gjorde, og fordi du også drepte dine brødre, din fars hus, menn som var bedre enn du,

  • 4For han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke som Israel.

  • 23Den onde tar imot bestikkelse fra brystfolden for å bøye rettens veier.

  • 7De tråkker de fattiges hoder ned i jordens støv og forvrenger retten for de undertrykte. En mann og hans far går til den unge kvinnen for å vanhellige mitt hellige navn.

  • 67%

    6Han sa til dommerne: Se nøye etter hva dere gjør! For dere dømmer ikke for mennesker, men for Herren; han er med dere i enhver rettssak.

    7La Herrens frykt være over dere! Vokt dere og gjør det, for hos Herren vår Gud er det ingen urett, ingen partiskhet og ingen som tar imot bestikkelser.

    8Også i Jerusalem innsatte Josjafat noen av levittene, prestene og familieoverhodene i Israel til å håndheve Herrens rett og avgjøre tvistesaker. Og de vendte tilbake til Jerusalem.

  • 11Han sa: Dette blir kongens rett, han som skal råde over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem i sin vognstyrke og blant sine hestfolk, og de skal løpe foran vognene hans.

  • 8Du skal ikke ta imot bestikkelser; for bestikkelser gjør de klarsynte blinde og fordreier ordene til de rettferdige.

  • 22Israels barn fortsatte i alle de syndene som Jeroboam gjorde; de vendte ikke fra dem.

  • 56Slik lot Gud den onde gjerningen Abimelek hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre, komme tilbake over ham.

  • 10de som har onde planer i hendene, og hvis høyre hånd er full av bestikkelser.

  • 30Jeg vil la hans ætt bestå til evig tid og hans trone som himmelens dager.

  • 17Men dine øyne og ditt hjerte er bare rettet mot din egen vinning, mot å utøse uskyldig blod, og mot undertrykkelse og vold for å gjøre det.

  • 30Hans førstefødte sønn var Abdon, deretter Sur, Kisj, Baal og Nadab,

  • 4Derfor taper loven sin kraft, og retten kommer aldri fram. For den urettferdige omringer den rettferdige; derfor blir retten fordreid.

  • 6I de dagene var det ingen konge i Israel; hver gjorde det som var rett i sine egne øyne.

  • 28sønn av Jahat, sønn av Gersjon, sønn av Levi.

  • 15Min sønn, gå ikke på veien med dem, hold din fot borte fra deres stier.

  • 16Hvert år reiste han rundt til Betel, Gilgal og Mispa og dømte Israel på alle disse stedene.

  • 22Han forlot Herren, sine fedres Gud, og han gikk ikke på Herrens vei.

  • 27Da tok han sin førstefødte sønn, den som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor vrede over Israel; de brøt opp fra ham og vendte tilbake til landet.

  • 7Dere som gjør retten til malurt og kaster rettferd til jorden!

  • 17Synden til de unge mennene var da meget stor i Herrens øyne, for mennene viste forakt for Herrens offergave.

  • 3Skulle Gud forvrenge retten? Skulle Den veldige bøye rettferd?

  • 5De handlet fordervelig mot ham; de er ikke hans barn – det er deres skam, en vrang og fordreid slekt.

  • 6Du skal ikke vri retten for den fattige i hans sak.

  • 14Han hadde førti sønner og tretti sønnesønner. De red på sytti eselfoler. Han dømte Israel i åtte år.

  • 11Hennes ledere feller dom for bestikkelser, hennes prester lærer for betaling, og hennes profeter spår for penger. Likevel støtter de seg til Herren og sier: «Er ikke Herren midt iblant oss? Ulykke skal ikke komme over oss.»