1 Kongebok 1:27
Er dette skjedd på min herre kongens bud, uten at du har gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
Er dette skjedd på min herre kongens bud, uten at du har gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
Er dette skjedd etter min herre kongens vilje, uten at du har gjort det kjent for din tjener – hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
Er dette skjedd etter min herre kongens vilje uten at du har gjort kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
Er dette gjort etter min herre kongens vilje, uten at du har latt din tjener få vite hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?
Har dette skjedd på din befaling, min herre konge, uten at du har gjort det kjent for dine tjenere hvem som skal sitte på din trone etter deg?
Har dette skjedde etter min herre kongens ønske, uten at du har gjort det kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?
Er dette noe min herre kongen har gjort, men ikke informert din tjener om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
Er dette noe min herre kongen har bestemt uten å fortelle det til oss, om hvem som skal sitte på tronen etter ham?
Kommer dette fra vår herre kongen, og har du ikke gjort dine tjenere kjent med hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?"
Har min herre kongen gjort dette, uten å fortelle din tjener hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone?
Har vår herre kongen gjort dette uten å gjøre det kjent for sin tjener, som skal sitte på tronen etter ham?
Har min herre kongen gjort dette, uten å fortelle din tjener hvem som etter deg skal sitte på min herre kongens trone?
Har dette skjedd etter min herre kongens befaling uten at du har latt dine tjenere vite hvem som skal sitte på tronen etter deg?
Is this decision from my lord the king, without letting your servants know who is to sit on the throne of my lord the king after him?"
Kongen svarte og sa: 'Kall Batseba inn til meg.' Hun kom inn og sto for kongen.
Mon denne Sag skulde være skeet af min Herre Kongen? og du lod din Tjener ikke vide, hvo der skal sidde paa min Herre Kongens Throne efter ham?
Is this thing done by my lord the king, and thou hast not shewed it unto thy servant, who should sit on the throne of my lord the king after him?
Har du, min herre konge, gjort dette uten å fortelle dine tjenere hvem som skal sitte på tronen etter vår herre kongen?
Has this thing been done by my lord the king, and you have not shown it to your servant, who should sit on the throne of my lord the king after him?
Is this thing done by my lord the king, and thou hast not shewed it unto thy servant, who should sit on the throne of my lord the king after him?
Er dette gjort av min herre kongen uten å ha fortalt sine tjenere hvem som skulle sitte på tronen etter min herre kongen?
Hvis dette egentlig er fra min herre kongen, hvorfor har du ikke fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen etter min herre kongen?'
Er dette gjort av min herre kongen, uten at du har fortalt dine tjenere hvem som skal sitte på tronen til min herre kongen etter ham?
Er dette blitt gjort av min herre kongen uten å gi dine tjenere beskjed om hvem som skal sitte på min herres trone etter ham?
Hath my lorde the kynge commaunded this, and not certifyed his seruauntes who shall sytt vpon the seate of my lorde the kynge after him?
Is this thing done by my lord the King, & thou hast not shewed it vnto thy seruant, who should sitte on the throne of my lorde the King after him?
Is this thing done of my lord the king, and thou hast not shewed it vnto thy seruaunt who should sit on the seate of my lorde the king after him?
Is this thing done by my lord the king, and thou hast not shewed [it] unto thy servant, who should sit on the throne of my lord the king after him?
Is this thing done by my lord the king, and you haven't shown to your servants who should sit on the throne of my lord the king after him?
if from my lord the king this thing hath been, then thou hast not caused thy servant to know who doth sit on the throne of my lord the king after him.'
Is this thing done by my lord the king, and thou hast not showed unto thy servants who should sit on the throne of my lord the king after him?
Is this thing done by my lord the king, and thou hast not showed unto thy servants who should sit on the throne of my lord the king after him?
Has this thing been done by my lord the king, without giving word to your servants who was to be placed on my lord the king's seat after him?
Is this thing done by my lord the king, and you haven't shown to your servants who should sit on the throne of my lord the king after him?"
Has my master the king authorized this without informing your servants who should succeed my master the king on his throne?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men meg, din tjener, og presten Sadok og Benaja, Jojadas sønn, og din tjener Salomo har han ikke innbudt.
16Batseba bøyde seg og kastet seg ned for kongen. Han spurte: «Hva vil du?»
17Hun sa til ham: «Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på min trone.»
18Men nå har Adonja blitt konge, og min herre kong David vet det ikke.
19Han har slaktet okser, gjøkalver og sauer i mengde og innbudt alle kongens sønner, presten Abiatar og Joab, hærføreren. Men din tjener Salomo har han ikke innbudt.
20Og nå, min herre konge, har hele Israel sine øyne rettet mot deg, for at du skal kunngjøre for dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21Ellers, når min herre kongen går til hvile hos sine fedre, blir jeg og min sønn Salomo regnet som lovbrytere.
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: «Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, er blitt konge, uten at vår herre David vet det?»
12Kom nå, la meg gi deg et råd, så kan du berge livet ditt og livet til din sønn Salomo.
13Gå inn til kong David og si: «Min herre konge, har ikke du sverget for din tjenestekvinne: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?»
14Se, mens du ennå snakker der med kongen, skal jeg komme etter deg og bekrefte dine ord.
30slik vil jeg gjøre i dag som jeg har sverget for deg ved Herren, Israels Gud: Din sønn Salomo skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone i mitt sted.»
31Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned for kongen og sa: «Må min herre, kong David, leve evig!»
32Kong David sa: «Kall presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn!» De kom inn for kongen.
33Kongen sa til dem: «Ta med dere deres herres tjenere. Sett min sønn Salomo på muldyret mitt og før ham ned til Gihon.
24Natan sa: «Min herre konge, er det du som har sagt: Adonja skal være konge etter meg, og han skal sitte på min trone?»
35Så skal dere følge etter ham. Han skal komme og sette seg på min trone; han skal være konge i mitt sted. Jeg har utpekt ham til å være fyrste over Israel og Juda.»
36Da svarte Benaja, Jojadas sønn, kongen: «Amen! Må Herren, min herre kongens Gud, si det samme.»
37«Som Herren har vært med min herre kongen, slik være han med Salomo og gjøre hans trone større enn tronen til min herre kong David.»
38Så gikk presten Sadok, profeten Natan, Benaja, Jojadas sønn, og keretittene og peletittene av sted. De satte Salomo på kong Davids muldyr og førte ham til Gihon.
28Kong David svarte: «Kall Batseba inn til meg!» Hun kom inn og sto fram for kongen.
6Salomo sa: "Du har vist stor miskunn mot din tjener David, min far, slik han vandret for ditt ansikt i trofasthet og rettferd og med et oppriktig hjerte mot deg. Du har holdt fast ved denne store miskunn mot ham og gitt ham en sønn som sitter på hans trone den dag i dag."
7Og nå, Herren min Gud, du har gjort din tjener til konge i stedet for David, min far. Men jeg er bare en ung og uerfaren gutt; jeg vet ikke hvordan jeg skal gå ut og inn.
8Salomo sa til Gud: Du har vist stor godhet mot min far David og gjort meg til konge i hans sted.
9La nå, Herre Gud, ditt ord til min far David bli stadfestet, for du har gjort meg til konge over et folk så tallrikt som støvet på jorden.
46Dessuten har Salomo satt seg på kongetronen.
47Og kongens tjenere er kommet for å velsigne vår herre kong David og har sagt: Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone! Da bøyde kongen seg på sengen.
48Ja, slik sa også kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en som sitter på min trone, og mine øyne har sett det!
17Han sa: «Si, vær så snill, til kong Salomo—han vil ikke avvise deg—at han gir meg Abisjag, sjunamittinnen, til kone.»
18Batseba sa: «Godt, jeg skal tale med kongen for deg.»
19Batseba gikk til kong Salomo for å tale til ham om Adonja. Da reiste kongen seg for å møte henne, bøyde seg for henne og satte seg på sin trone. Han lot også sette en trone for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre side.
20Hun sa: «Én liten bønn har jeg til deg; avvis meg ikke.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»
43Jonatan svarte Adonja: «Tvert imot! Vår herre kong David har gjort Salomo til konge.»
44«Kongen sendte med ham presten Sadok, profeten Natan, Benaja, Jojadas sønn, og keretittene og peletittene. De satte ham på kongens muldyr.
22Kong Salomo svarte sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag, sjunamittinnen, til Adonja? Be heller om kongedømmet for ham—han er jo min eldre bror—ja, for ham og for presten Ebjatar og for Joab, Serujas sønn!»
16Kong David gikk inn, satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?»
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
26La nå, Israels Gud, det ordet bli stadfestet som du har talt til din tjener, min far David.
28Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor det som er godt i dine øyne.
8For dere har alle sammensverget dere mot meg! Ingen forteller meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg og forteller meg at min sønn har egget min tjener til å reise seg mot meg for å ligge i bakhold, slik som i dag.»
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg hit?»
19«Og dette var lite i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt fram i tid. Dette er menneskets lov, Herre Gud.»
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der hos deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
1Kongen David sa til hele forsamlingen: «Salomo, min sønn, den ene som Gud har utvalgt, er ung og uerfaren, og arbeidet er stort; for borgen er ikke for mennesker, men for Herren Gud.»
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’
14Ahimelek svarte kongen: «Hvem av alle dine tjenere er vel som David? Han er trofast, kongens svigersønn, befalingsmann i livvakten din og høyt aktet i ditt hus.
27«For du, Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart for din tjener: ‘Jeg vil bygge et hus for deg.’ Derfor fant din tjener mot til å be denne bønnen til deg.»
11«Når dine dager er til ende og du går til dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en som kommer fra dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»
15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.