2 Samuelsbok 15:34
«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»
«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»
Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik jeg har vært din fars tjener til nå, slik vil jeg nå også være din tjener, da kan du for min skyld forpurre Ahitofels råd.
«Men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener! Jeg har før vært din fars tjener, men nå er jeg din tjener,’ da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.»
Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge. Som jeg før har vært din fars tjener, slik vil jeg nå være din tjener -- da kan du gjøre Akitofels råd til intet for meg.
Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Jeg vil være din tjener, konge; jeg var din fars tjener før, og nå vil jeg være din tjener,’ kan du omgjøre Ahitofels råd.
Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, O konge; som jeg hittil har vært din fars tjener, slik vil jeg nå også være din tjener – da kan du for min skyld gjøre Ahitofels råd til intet.
Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, o konge; som jeg har vært din fars tjener hittil, så vil jeg nå også være din tjener: da kan du hjelpe meg med å motvirke Ahitofels råd.
Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil tjene deg, konge! Som jeg tidligere har tjent din far, vil jeg nå tjene deg—så kan du gjøre Ahitofels råd til intet for meg.
Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil være din tjener, konge; tidligere var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener,' da kan du stoppe Ahitofels råd for min skyld.
Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; som jeg har vært din fars tjener til nå, så vil jeg nå også være din tjener: da kan du for meg gjøre Ahitofels råd til intet.
«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Jeg vil være din tjener, o konge, slik jeg har tjent din far til nå – så vil jeg tjene deg også nå,’ da kan du hjelpe meg med å undergrave Ahitofels råd.»
Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; som jeg har vært din fars tjener til nå, så vil jeg nå også være din tjener: da kan du for meg gjøre Ahitofels råd til intet.
Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Din tjenere vil jeg være, konge. Som jeg tidligere har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener,' kan du motarbeide Ahitofels råd for meg.
'But if you return to the city and say to Absalom, “Your servant will serve you, O king; I was your father’s servant in the past, but now I will be your servant,” then you can thwart Ahithophel’s advice for me.'
Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil være din tjener, konge. Jeg var tidligere din fars tjener, men nå vil jeg være din tjener,' da kan du avverge Ahitofels råd for meg.'
Men dersom du gaaer tilbage i Staden og siger til Absalom: Jeg, jeg vil være din Tjener, o Konge! jeg, som var din Faders Tjener tilforn, jeg vil nu være din Tjener, saa gjorde du mig Achitophels Raad til Intet.
But if thou return to the city, and say unto Absalom, I will be thy servant, O king; as I have been thy father's servant hitherto, so will I now also be thy servant: then mayest thou for me defeat the counsel of Ahithophel.
Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik jeg har vært din fars tjener til nå, vil jeg også nå være din tjener, da kan du for min del gjøre Ahitofels råd til intet.
But if you return to the city, and say to Absalom, I will be your servant, O king; as I have been your father's servant before, so will I now also be your servant: then you may for me defeat the counsel of Ahithophel.
But if thou return to the city, and say unto Absalom, I will be thy servant, O king; as I have been thy father's servant hitherto, so will I now also be thy servant: then mayest thou for me defeat the counsel of Ahithophel.
Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik som jeg har vært din fars tjener før, slik vil jeg nå være din tjener; da vil du beseire Ahitofels råd for meg.
Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg er din tjener, konge; som jeg har vært din fars tjener tidligere, vil jeg nå også være din tjener; da vil du gjøre Ahitofels råd maktesløst for meg.
Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Jeg vil tjene deg, konge; slik jeg tidligere har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener,' da vil du kunne forpurre Ahitofels råd for meg.
Men hvis du går tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; som jeg før har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener; da kan du hindre Ahitofels planer mot meg fra å bli gjennomført.
but yf thou goest agayne in to the cite, and sayest vnto Absalom: I am thy seruaunt O kynge euen as I was thy fathers seruaunt, so wyll I now be thy seruaunt, Then shalt thou brynge Achitophels councell to naughte.
But if thou returne to the citie, and say vnto Absalom, I wil be thy seruant, O King, (as I haue bene in time past thy fathers seruant, so will I now be thy seruant) then thou mayest bring me the counsell of Ahithophel to nought.
But if thou returne to the citie, and say vnto Absalom, I will be thy seruaunt O king: as I haue thus long ben thy fathers seruaunt, so am I nowe thy seruaunt, thou mayest for my sake destroy the counsel of Ahithophel.
But if thou return to the city, and say unto Absalom, I will be thy servant, O king; [as] I [have been] thy father's servant hitherto, so [will] I now also [be] thy servant: then mayest thou for me defeat the counsel of Ahithophel.
but if you return to the city, and tell Absalom, I will be your servant, O king; as I have been your father's servant in time past, so will I now be your servant; then will you defeat for me the counsel of Ahithophel.
and if to the city thou dost turn back, and hast said to Absalom, Thy servant I am, O king; servant of thy father I `am' also hitherto, and now, I `am' also thy servant; then thou hast made void for me the counsel of Ahithophel;
but if thou return to the city, and say unto Absalom, I will be thy servant, O king; as I have been thy father's servant in time past, so will I now be thy servant; then wilt thou defeat for me the counsel of Ahithophel.
but if thou return to the city, and say unto Absalom, I will be thy servant, O king; as I have been thy father's servant in time past, so will I now be thy servant; then wilt thou defeat for me the counsel of Ahithophel.
But if you go back to the town and say to Absalom, I will be your servant, O king; as in the past I have been your father's servant, so now I will be yours: then you will be able to keep Ahithophel's designs against me from being put into effect.
but if you return to the city, and tell Absalom, 'I will be your servant, O king. As I have been your father's servant in time past, so will I now be your servant; then will you defeat for me the counsel of Ahithophel.'
But you will be able to counter the advice of Ahithophel if you go back to the city and say to Absalom,‘I will be your servant, O king! Previously I was your father’s servant, and now I will be your servant.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31David fikk melding: «Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom.» Da sa David: «Herre, gjør Ahitofels råd til dårskap!»
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
18Husjai sa til Absalom: Nei! Den som Herren og dette folket og alle Israels menn har valgt, ham vil jeg være hos, og hos ham vil jeg bli.
19Og for det andre: Hvem skulle jeg tjene? Er det ikke hans sønn? Slik som jeg tjente din far, slik vil jeg være i din tjeneste.
20Absalom sa til Ahitofel: Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da vil hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og da vil motet styrkes hos alle som er med deg.
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der hos deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
13Og hvis han tar sin tilflukt i en by, skal hele Israel legge tau om den byen og vi drar den ned i bekken, til det ikke finnes så mye som en småstein der.
14Da sa Absalom og alle menn i Israel: Husjais råd er bedre enn Ahitofels råd. Herren hadde nemlig bestemt å gjøre det gode rådet til Ahitofel til intet for å føre ulykken over Absalom.
15Husjai sa til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.
33David sa til ham: «Hvis du går med meg, vil du bare bli meg til byrde.»
12Mens han ofret slaktoffer, sendte Absalom bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra byen hans, Giloh. Og sammensvergelsen ble sterkere, og folket som sluttet seg til Absalom, ble stadig flere.
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
15Kongens tjenere sa til kongen: «Her er dine tjenere, til alt det min herre kongen velger.»
1Ahitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann. Jeg vil bryte opp og forfølge David i natt.
2Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs, skremme ham så alt folket som er med ham flykter, og jeg vil slå kongen i hjel – ham alene.
3Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg. Når den mannen du er ute etter, er borte, skal hele folket være i fred.
4Dette rådet syntes godt i Absaloms øyne og i øynene til alle Israels eldste.
5Men Absalom sa: Kall nå også på Husjai arkitten, så skal vi høre hva han har å si.
6Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Ahitofel talt. Skal vi følge rådet hans? Hvis ikke, tal du!
7Husjai sa til Absalom: Dette rådet som Ahitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.
23Det rådet Ahitofel ga i de dagene, var som om en spurte Gud til råds. Slik var hvert råd fra Ahitofel, både for David og for Absalom.
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
7Etter fire år sa Absalom til kongen: «La meg få gå til Hebron for å innfri løftet jeg har gitt Herren.»
8«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
24Absalom kom til kongen og sa: Se, tjeneren din har saueklippere. Må ikke kongen og hans tjenere gå med din tjener?
6Joab kom inn til kongen i huset og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre og dine koner og medhustruer.»
7«Du elsker dem som hater deg og hater dem som elsker deg! For i dag har du vist at du ikke har verken ledere eller tjenere. Ja, i dag vet jeg at om bare Absalom var i live og vi alle i dag var døde, da ville det vært rett i dine øyne.
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv på spill, for ingenting blir skjult for kongen, og du ville ha holdt deg unna."
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
26«Men hvis han sier: ‘Jeg har ikke behag i deg’, så er jeg her; må han gjøre med meg som han finner godt.»
27Kongen sa til presten Sadok: «Er ikke du seeren? Gå tilbake til byen i fred, og la også sønnen din, Ahimaas, og Jonatan, sønn av Abjatar, de to sønnene deres, være med dere.»
2Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som vil høre på deg.»
4Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da skulle enhver som har en tvist eller sak, komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
33Ahitofel var rådgiver for kongen. Husjai, arkitten, var kongens venn.
34Etter Ahitofel kom Jojada, Benaías sønn, og Abjatar. Hærføreren hos kongen var Joab.
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg! Må Herren vise deg godhet og troskap.»
21Da de var gått bort, kom de opp av brønnen, gikk og meldte det til kong David. De sa til David: Bryt opp og gå over elven straks, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
24Kongen sa: «Han skal gå til sitt hus, men mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk til sitt hus, og han fikk ikke se kongens ansikt.
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
37Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
34Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.
35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer. Det gikk som din tjener sa.
23Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet, brøt opp og dro hjem til sin by. Han ordnet med sitt hus, hengte seg og døde. Han ble gravlagt i sin fars grav.
32Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Må det gå med min herre kongens fiender som med den unge mannen, og med alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg ondt."