2 Samuelsbok 15:37
Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.
Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.
Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.
Så kom Husjai, Davids venn, til byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.
Så kom Husjai, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.
Så kom Husjai, Davids venn, til byen akkurat idet Absalom kom inn i Jerusalem.
Så kom Hushai, Davids venn, til byen, og Absalom kom til Jerusalem.
Så kom Hushai, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.
Så kom Hushai, Davids venn, til byen mens Absalom kom til Jerusalem.
Da kom Husjai, Davids venn, til byen akkurat som Absalom kom til Jerusalem.
Så kom Davids venn Husjai til byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.
Slik gikk Hushai, Davids venn, tilbake til byen, mens Absalom gikk inn i Jerusalem.
Så kom Davids venn Husjai til byen, og Absalom kom inn i Jerusalem.
Så dro Hushai, Davids venn, inn i byen, akkurat da Absalom kom inn i Jerusalem.
So Hushai, David's friend, arrived in the city just as Absalom was entering Jerusalem.
Så kom Hushai, Davids venn, til byen. Og Absalom dro inn i Jerusalem.
Saa kom Husai, Davids Ven, i Staden, og Absalom kom til Jerusalem.
So Hushai David's friend came into the city, and Absalom came into Jerusalem.
Slik kom Husjai, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.
So Hushai David's friend came into the city, and Absalom came into Jerusalem.
So Hushai David's friend came into the city, and Absalom came into Jerusalem.
Så kom Husjai, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.
Hushai, Davids venn, kom til byen, og Absalom kom til Jerusalem.
Så kom Husjai, Davids venn, inn i byen da Absalom kom til Jerusalem.
Så dro Husaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.
So Hushai, David's friend, came into the city; and Absalom came into Jerusalem.
So Chusai Dauids frende came in to the cite. And Absalom came to Ierusalem.
So Hushai Dauids friend went into the citie: and Absalom came into Ierusalem.
And so Husai Dauids freende went to the citie, and Absalom entred into Hierusalem.
So Hushai David's friend came into the city, and Absalom came into Jerusalem.
So Hushai, David's friend, came into the city; and Absalom came into Jerusalem.
And Hushai, David's friend, cometh in to the city, and Absalom cometh in to Jerusalem.
So Hushai, David's friend, came into the city; and Absalom came into Jerusalem.
So Hushai, David's friend, came into the city; and Absalom came into Jerusalem.
So Hushai, David's friend, went into the town, and Absalom came to Jerusalem.
So Hushai, David's friend, came into the city; and Absalom came into Jerusalem.
So David’s friend Hushai arrived in the city, just as Absalom was entering Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
16Da Husjai arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: Leve kongen! Leve kongen!
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
18Husjai sa til Absalom: Nei! Den som Herren og dette folket og alle Israels menn har valgt, ham vil jeg være hos, og hos ham vil jeg bli.
4Dette rådet syntes godt i Absaloms øyne og i øynene til alle Israels eldste.
5Men Absalom sa: Kall nå også på Husjai arkitten, så skal vi høre hva han har å si.
6Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Slik har Ahitofel talt. Skal vi følge rådet hans? Hvis ikke, tal du!
7Husjai sa til Absalom: Dette rådet som Ahitofel har gitt denne gangen, er ikke godt.
8Du vet at din far og hans menn er tapre; de er bitre i sinn, som en binne som har mistet ungene sine ute på marken. Dessuten er din far en krigsmann; han vil ikke overnatte sammen med folket.
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
31David fikk melding: «Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom.» Da sa David: «Herre, gjør Ahitofels råd til dårskap!»
32Da David kom opp på toppen, der en pleide å bøye seg for Gud, se, da kom Husjaj, arkitt, ham i møte med kjortelen sønderrevet og jord på hodet.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
13Og hvis han tar sin tilflukt i en by, skal hele Israel legge tau om den byen og vi drar den ned i bekken, til det ikke finnes så mye som en småstein der.
14Da sa Absalom og alle menn i Israel: Husjais råd er bedre enn Ahitofels råd. Herren hadde nemlig bestemt å gjøre det gode rådet til Ahitofel til intet for å føre ulykken over Absalom.
15Husjai sa til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.
16Send nå straks bud og si til David: Du må ikke bli over natten i ørkenslettene, men gå også over elven straks, ellers blir kongen og hele folket som er med ham slukt.
17Jonatan og Ahimaas sto ved En-Rogel. Tjenestekvinnen gikk og fortalte dem, og de gikk og fortalte det til kong David, for de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
18Men en ung mann fikk øye på dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de steg ned i den.
10Absalom sendte speidere ut i alle Israels stammer med denne beskjed: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»
11Sammen med Absalom gikk det to hundre menn fra Jerusalem som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
12Mens han ofret slaktoffer, sendte Absalom bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra byen hans, Giloh. Og sammensvergelsen ble sterkere, og folket som sluttet seg til Absalom, ble stadig flere.
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
34«Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Konge, jeg vil være din tjener; før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’, da kan du for min del gjøre til intet Ahitofels råd.»
35«Er ikke prestene Sadok og Abjatar der hos deg? Alt du hører fra kongens hus, skal du melde til prestene Sadok og Abjatar.»
36«Se, der er også de to sønnene deres hos dem: Ahimaas hos Sadok og Jonatan hos Abjatar. Gjennom dem skal dere sende meg alt dere får høre.»
23Så brøt Joab opp og dro til Gesjur. Han brakte Absalom til Jerusalem.
33Ahitofel var rådgiver for kongen. Husjai, arkitten, var kongens venn.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
21Da de var gått bort, kom de opp av brønnen, gikk og meldte det til kong David. De sa til David: Bryt opp og gå over elven straks, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
31Da sto Joab opp og kom til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt mitt jordstykke i brann?»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.
23To år senere hadde Absalom saueklippere ved Baal-Hasor, som ligger ved Efraim. Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, tjeneren din har saueklippere. Må ikke kongen og hans tjenere gå med din tjener?
1Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester og femti mann som løp foran ham.
2Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
34Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.
35Jonadab sa til kongen: Se, kongens sønner kommer. Det gikk som din tjener sa.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å få se kongen.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han ville ikke komme.
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
1Ahitofel sa til Absalom: La meg velge ut tolv tusen mann. Jeg vil bryte opp og forfølge David i natt.
2Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs, skremme ham så alt folket som er med ham flykter, og jeg vil slå kongen i hjel – ham alene.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle dagene.
38Absalom flyktet og dro til Gesjur. Der ble han i tre år.
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. Slik vant Absalom Israels folks hjerter.
19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen budskap om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd."
30Mens de var på veien, kom ryktet til David og sa: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.