2 Samuelsbok 14:1
Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
Joab, sønn av Seruja, forstod at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
Joab, Serujas sønn, merket at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
Joab, sønn av Seruja, skjønte at kongens hjerte var rettet mot Absalom.
Nå oppfattet Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
Nå forsto Joab, sønn av Zeruiah, at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lente seg mot Absalom.
Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
Nå la Joab, sønn av Seruja, merke til at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
Nå merket Joab, Zeruias sønn, at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
Nå la Joab, sønn av Seruja, merke til at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
Joab, Serujas sønn, forsto at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
Joab, son of Zeruiah, realized that the king's heart was focused on Absalom.
Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
Og Joab, Zerujas Søn, vidste, at Kongens Hjerte var til Absalom.
Now Joab the son of Zeruiah perceived that the king's heart was toward Absalom.
Joab, sønn av Seruja, forsto at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
Now Joab the son of Zeruiah perceived that the king's heart was toward Absalom.
Now Joab the son of Zeruiah perceived that the king's heart was toward Absalom.
Nå forsto Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
Joab, sønn av Seruja, visste at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
Men Joab, sønn av Seruja, merket at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
Det var tydelig for Joab, Serojas sønn, at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
Ioab the sonne of Ieru Ia perceaued yt the kynges hert was agaynst Absalom,
Then Ioab the sonne of Zeruiah perceyued, that the Kings heart was toward Absalom,
Ioab ye sonne of Zaruia perceaued that the kynges heart was toward Absalom:
¶ Now Joab the son of Zeruiah perceived that the king's heart [was] toward Absalom.
Now Joab the son of Zeruiah perceived that the king's heart was toward Absalom.
And Joab son of Zeruial knoweth that the heart of the king `is' on Absalom,
Now Joab the son of Zeruiah perceived that the king's heart was toward Absalom.
Now Joab the son of Zeruiah perceived that the king's heart was toward Absalom.
Now it was clear to Joab, the son of Zeruiah, that the king's heart was turning to Absalom.
Now Joab the son of Zeruiah perceived that the king's heart was toward Absalom.
David Permits Absalom to Return to Jerusalem Now Joab son of Zeruiah realized that the king longed to see Absalom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Kongen skalv, gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde fått dø i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!»
2Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»
10Absalom sendte speidere ut i alle Israels stammer med denne beskjed: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»
11Sammen med Absalom gikk det to hundre menn fra Jerusalem som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
12Mens han ofret slaktoffer, sendte Absalom bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra byen hans, Giloh. Og sammensvergelsen ble sterkere, og folket som sluttet seg til Absalom, ble stadig flere.
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
20For å få saken til å ta en annen vending var det din tjener Joab som gjorde dette. Men min herre er vis som en Guds engel, så han kjenner alt som skjer i landet.
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
22Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag har din tjener forstått at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har gjort etter sin tjeners ord.»
23Så brøt Joab opp og dro til Gesjur. Han brakte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: «Han skal gå til sitt hus, men mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk til sitt hus, og han fikk ikke se kongens ansikt.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å få se kongen.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han ville ikke komme.
30Da sa han til tjenerne sine: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett det i brann!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.
31Da sto Joab opp og kom til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt mitt jordstykke i brann?»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.
2Joab sendte bud til Tekoa, hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: «Sørg nå og ta på deg sørgeklær, og salve deg ikke med olje! Vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
3«Så skal du gå til kongen og tale til ham slik.» Joab la ordene i hennes munn.
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. Slik vant Absalom Israels folks hjerter.
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
14Joab sa: "Jeg vil ikke kaste bort mer tid med deg!" Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i terebinten.
15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
25Absalom satte Amasa over hæren i stedet for Joab. Amasa var sønn av en mann som het Jitra, ismaelitten, som var kommet inn til Abigajil, datter av Nahas, søster til Seruja, Joabs mor.
39Kong David ga opp å dra ut mot Absalom; han var blitt trøstet etter Amnon, som var død.
34Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.
1Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester og femti mann som løp foran ham.
2Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som vil høre på deg.»
4Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da skulle enhver som har en tvist eller sak, komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
4Den dagen snek folket seg inn i byen som folk sniker seg inn når de er blitt skamfulle etter å ha flyktet i strid.
5Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?
25Du kjenner Abner, Ners sønn: Han kom for å lure deg, for å få vite dine utganger og dine innganger, for å få vite alt du gjør.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner; de brakte ham tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste ingenting.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, tjeneren din har saueklippere. Må ikke kongen og hans tjenere gå med din tjener?
28Absalom ga sine unge menn dette påbudet: Se etter når Amnon er blitt glad til sinns av vinen. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon i hjel, da drep ham! Vær ikke redde. Er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og vær tapre!
34Etter Ahitofel kom Jojada, Benaías sønn, og Abjatar. Hærføreren hos kongen var Joab.
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så en stor oppstandelse da Joab sendte ut kongens tjener og din tjener; men jeg vet ikke hva det gjaldt."
11En av Joabs menn stilte seg ved ham og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, følg etter Joab!
30Mens de var på veien, kom ryktet til David og sa: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
36Og knapt hadde han talt ferdig, se, da kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt med stor gråt.
4Men kongens ord stod fast overfor Joab. Joab dro ut og gikk gjennom hele Israel, og så kom han til Jerusalem.
4Dette rådet syntes godt i Absaloms øyne og i øynene til alle Israels eldste.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
32Men Jonadab, sønn av Sjimea, Davids bror, tok til orde og sa: Min herre må ikke tro at alle de unge, kongens sønner, er blitt drept. Bare Amnon er død. Dette har Absalom bestemt fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.