2 Samuelsbok 18:14
Joab sa: "Jeg vil ikke kaste bort mer tid med deg!" Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i terebinten.
Joab sa: "Jeg vil ikke kaste bort mer tid med deg!" Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i terebinten.
Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her og kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom hjertet på Absalom, mens han ennå var i live der inne i eiken.
Da sa Joab: «Jeg vil ikke vente slik med deg.» Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå levde, der han hang i terebinten.
Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her og vente med deg. Han tok tre spyd i hånden og støtte dem gjennom Absaloms hjerte mens han ennå var i live, hengende i eiken.
Joab sa: «Jeg kan ikke vente på deg.» Han tok tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han fortsatt var i live i treet.
Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tiden her med deg. Og han tok tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå levde i eikens midte.
Da sa Joab: "Jeg kan ikke bli her med deg slik."
Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tid på dette med deg. Så tok han tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han fortsatt levde i eiken.
Joab svarte: "Jeg vil ikke kaste bort tid med deg." Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han fremdeles hang i treet.
Joab sa: Jeg kan ikke vente slik med deg. Så tok han tre spyd i hånden sin og stakk dem inn i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i eiken.
Da sa Joab: «Jeg kan ikke nøle med deg slik.» Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom Absaloms hjerte mens han ennå levde midt i eika.
Joab sa: Jeg kan ikke vente slik med deg. Så tok han tre spyd i hånden sin og stakk dem inn i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i eiken.
Joab sa: "Jeg kan ikke kaste bort tid på deg." Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem gjennom Absaloms hjerte mens han fortsatt levde, hengende i eiken.
Joab said, 'I cannot linger here with you.' So he took three spears in his hand and thrust them into Absalom’s heart while he was still alive, hanging in the oak tree.
Joab svarte: 'Jeg vil ikke kaste bort tid på dette med deg.' Så tok han tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i treet.
Da sagde Joab: Jeg kan ikke tøve saaledes hos dig; saa tog han tre smaae Spyd i sin Haand og stødte dem i Absaloms Hjerte, da han endnu levede, midt i Egen.
Then said Joab, I may not tarry thus with thee. And he took three darts in his hand, and thrust them through the heart of Absalom, while he was yet alive in the midst of the oak.
Da sa Joab: Jeg kan ikke kaste bort tid med deg. Og han tok tre spyd i hånden og stakk dem i hjertet på Absalom mens han fortsatt levde i midten av eiken.
Then Joab said, I cannot linger thus with you. And he took three spears in his hand, and thrust them through the heart of Absalom, while he was still alive in the midst of the oak.
Then said Joab, I may not tarry thus with thee. And he took three darts in his hand, and thrust them through the heart of Absalom, while he was yet alive in the midst of the oak.
Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i hjertet til Absalom mens han ennå levde i midten av eiketreet.
Joab sa: 'Jeg kan ikke kaste bort tid på deg.' Så tok han tre spyd i sin hånd og stakk dem inn i Absaloms hjerte mens han fortsatt var i live i treet.
Da sa Joab, Jeg kan ikke vente slik med deg. Og han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom Absaloms hjerte, mens han ennå levde, hengende i eiken.
Joab sa: Jeg kunne ha reddet deg fra det. Så tok han tre spyd og stakk dem gjennom Absaloms hjerte mens han fortsatt levde i treet.
Ioab sayde: Not so, I wil vpon him before thy face. Then toke Ioab thre speares in his hande, and thrust Absalom thorow ye hert, while he was yet alyue vpon the Oke.
Then saide Ioab, I will not thus tary with thee; he tooke three dartes in his hande, and thrust them through Absalom, while he was yet aliue in the middes of the oke.
Then sayde Ioab, I may not stand thus tarying with thee: And he toke three dartes in his hande, & thrust them through Absalom whyle he was yet alyue in the middes of the oke.
Then said Joab, I may not tarry thus with thee. And he took three darts in his hand, and thrust them through the heart of Absalom, while he [was] yet alive in the midst of the oak.
Then said Joab, I may not wait thus with you. He took three darts in his hand, and thrust them through the heart of Absalom, while he was yet alive in the midst of the oak.
And Joab saith, `Not right -- I tarry before thee;' and he taketh three darts in his hand, and striketh them into the heart of Absalom, while he `is' alive, in the midst of the oak.
Then said Joab, I may not tarry thus with thee. And he took three darts in his hand, and thrust them through the heart of Absalom, while he was yet alive in the midst of the oak.
Then said Joab, I may not tarry thus with thee. And he took three darts in his hand, and thrust them through the heart of Absalom, while he was yet alive in the midst of the oak.
Then Joab said, I would have made it safe for you. And he took three spears in his hand, and put them through Absalom's heart, while he was still living, in the branches of the tree.
Then Joab said, "I'm not going to wait like this with you." He took three darts in his hand, and thrust them through the heart of Absalom, while he was yet alive in the midst of the oak.
Joab replied,“I will not wait around like this for you!” He took three spears in his hand and thrust them into the middle of Absalom while he was still alive in the middle of the oak tree.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
16Joab blåste i hornet, og folket sluttet å forfølge Israel; Joab holdt nemlig folket tilbake.
17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste en meget stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
18Mens han ennå levde, hadde Absalom tatt og reist seg den søylen som står i Kongedalen. For han sa: "Jeg har ingen sønn som kan holde mitt navn i hevd." Han gav søylen navn etter seg selv, og den kalles Absaloms søyle den dag i dag.
19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen budskap om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd."
8Kampen bredte seg over hele området, og skogen krevde flere i folket enn sverdet gjorde den dagen.
9Absalom kom i møte med Davids menn. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor terebint. Hodet hans satte seg fast i terebinten, så han hang der mellom himmel og jord mens muldyret han satt på, løp videre.
10En mann så det og fortalte det til Joab: "Se, jeg så Absalom henge i en terebint!"
11Da sa Joab til mannen som meldte det: "Når du så det, hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da skulle det ha tilfalt meg å gi deg ti sekel sølv og et belte."
12Men mannen sa til Joab: "Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte med egne ører at kongen bød deg, Abisjai og Ittai: ‘Skån den unge Absalom.’"
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv på spill, for ingenting blir skjult for kongen, og du ville ha holdt deg unna."
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han ville ikke komme.
30Da sa han til tjenerne sine: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett det i brann!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.
31Da sto Joab opp og kom til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt mitt jordstykke i brann?»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i krigen.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner; de brakte ham tilbake fra Sira-brønnen. Men David visste ingenting.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side, inn ved byporten, som om han ville tale med ham i enerom; der stakk han ham i magen, så han døde, for sin bror Asaels blod.
23Så brøt Joab opp og dro til Gesjur. Han brakte Absalom til Jerusalem.
10Men Amasa var ikke på vakt mot sverdet som Joab hadde i hånden. Han stakk ham i buken så innvollene rant ut på jorden; han trengte ikke et nytt støt, og han døde. Joab og hans bror Abisjai forfulgte så Sjeba, Bikris sønn.
11En av Joabs menn stilte seg ved ham og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, følg etter Joab!
28Absalom ga sine unge menn dette påbudet: Se etter når Amnon er blitt glad til sinns av vinen. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon i hjel, da drep ham! Vær ikke redde. Er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David og sa: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
6Folket gikk ut i marken for å møte Israel, og slaget stod i Efraimsskogen.
20Abisjai, Joabs bror, var høvding for de tre. Han svingte spydet sitt over tre hundre falne, og han fikk stort ry blant de tre.
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
18Abisjai, bror til Joab, sønn av Seruja, var høvding for de tre. Han svingte spydet sitt mot tre hundre som han felte, og han hadde et navn blant de tre.
38Absalom flyktet og dro til Gesjur. Der ble han i tre år.
39Kong David ga opp å dra ut mot Absalom; han var blitt trøstet etter Amnon, som var død.
4Den dagen snek folket seg inn i byen som folk sniker seg inn når de er blitt skamfulle etter å ha flyktet i strid.
5Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
1Kongen skalv, gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde fått dø i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!»
31Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han gikk fritt sin vei?
22Abner sa igjen til Asael: «Vik fra meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?»
23Men han nektet å vike. Da traff Abner ham i buken med bakenden av spydet, så spydet gikk ut bak; han falt der og døde på stedet. Og hver den som kom til stedet der Asael falt og døde, ble stående.
24Joab og Abisjai forfulgte Abner. Solen var i ferd med å gå ned da de kom til åsen Gibat-Amma, som ligger foran Giah, på veien mot ørkenen ved Gibeon.
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. Slik vant Absalom Israels folks hjerter.
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
34Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.
8Da sa Abisjai til David: «Gud har i dag gitt din fiende i din hånd. La meg nå få spidde ham med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke behøve å gjøre det to ganger.»