2 Samuelsbok 18:8
Kampen bredte seg over hele området, og skogen krevde flere i folket enn sverdet gjorde den dagen.
Kampen bredte seg over hele området, og skogen krevde flere i folket enn sverdet gjorde den dagen.
Kampen spredte seg over hele området, og skogen krevde den dagen flere liv enn sverdet.
Kampen bredte seg over hele landet, og skogen gjorde ende på flere enn sverdet den dagen.
Kampen spredte seg utover hele landet, og skogen fortærte flere den dagen enn sverdet.
Kampen raste over hele området, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.
Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk den dagen enn sverdet gjorde.
For slaget var spredt over hele landet, og flere mennesker falt i skogen den dagen enn av sverdet.
Kampen spredte seg over hele området, og skogen krevde flere liv enn sverdet den dagen.
Det ble en stor forvirring over hele landet, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.
Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk enn sverdet gjorde den dagen.
For slagets herredømme strakte seg over hele landet, og skogen tok den dagen flere liv enn sverdet.
Kampen spredte seg over hele landet, og skogen fortærte flere folk enn sverdet gjorde den dagen.
Kampen spredte seg over hele området, og skogen tok flere liv den dagen enn sverdet.
The battle spread over the entire area, and more men were consumed by the forest than by the sword that day.
Slaget spredte seg over hele området, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.
Og Krigen spredtes der over alt Landet, og Skoven fortærede mangfoldige af Folket, flere end som Sværdet fortærede paa den samme Dag.
For the battle was there scattered over the face of all the country: and the wood devoured more people that day than the sword devoured.
For slaget spredte seg over hele landet, og skogen gjorde ende på flere enn sverdet gjorde den dagen.
For the battle was scattered over the face of all the country: and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
For the battle was there scattered over the face of all the country: and the wood devoured more people that day than the sword devoured.
Kampen spredte seg over hele landet; og skogen fortærte flere mennesker den dagen enn sverdet gjorde.
Kampen spredte seg over hele området, og skogen fordelte mer død blant folket enn sverdet gjorde den dagen.
For kampen spredte seg over hele landet, og skogen slukte flere folk den dagen enn sverdet slukte.
Kampen spredte seg over hele landet, og skogen krevde flere liv enn sverdet.
And the battaill was scatred abrode there in the londe. And the wod consumed moch more people the same daye, then the swerde consumed.
For the battel was skattered ouer all the countrey: and the wood deuoured much more people that day, then did the sworde.
For the battell was scattered ouer al the countrey: And the wood deuoured mo people that day, then dyd the sword.
For the battle was there scattered over the face of all the country: and the wood devoured more people that day than the sword devoured.
For the battle was there spread over the surface of all the country; and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
and the battle is there scattered over the face of all the land, and the forest multiplieth to devour among the people more than those whom the sword hath devoured in that day.
For the battle was there spread over the face of all the country; and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
For the battle was there spread over the face of all the country; and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
And the fighting went on over all the face of the country: and the woods were responsible for more deaths than the sword.
For the battle was there spread over the surface of all the country; and the forest devoured more people that day than the sword devoured.
The battle there was spread out over the whole area, and the forest consumed more soldiers than the sword devoured that day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
6Folket gikk ut i marken for å møte Israel, og slaget stod i Efraimsskogen.
7Der ble Israelsfolket slått av Davids menn, og nedslaktingen ble stor den dagen: tjue tusen mann.
9Absalom kom i møte med Davids menn. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor terebint. Hodet hans satte seg fast i terebinten, så han hang der mellom himmel og jord mens muldyret han satt på, løp videre.
10En mann så det og fortalte det til Joab: "Se, jeg så Absalom henge i en terebint!"
14Joab sa: "Jeg vil ikke kaste bort mer tid med deg!" Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i terebinten.
15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
16De grep hver sin mann i hodet, og hver stakk sverdet i siden på sin motpart, og de falt sammen. Det stedet fikk navnet Helkat-Hassurim, som er i Gibeon.
17Den dagen ble kampen svært hard, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste en meget stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
8Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sine telt.
8Kampen blusset opp igjen. David dro ut og kjempet mot filisterne, han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
2Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»
3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at det ble sagt: «Kongen er bedrøvet over sin sønn.»
20Saul og hele folket som var med ham, samlet seg og kom fram til kampen. Og se, der var hver manns sverd vendt mot hans neste; det var en meget stor forvirring.
18Herligheten i hans skog og hans hage blir gjort ende på, både sjel og kropp; det blir som når en syk tæres bort.
25Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen og felte igjen 18 000 menn blant Israels sønner, alle som dro sverd.
12Abisjai, sønn av Seruja, slo edomittene i Saltdalen, 18 000 mann.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner bli i live. Han tok småfe og storfe, esler og kameler og klær, og så vendte han tilbake og kom til Akisj.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
30Hvor mye mer om folket hadde fått spise fritt i dag av byttet de fant hos fienden! Da ville ikke slaget mot filisterne vært så lite.
31Den dagen slo de filisterne fra Mikmas til Ajalon, og folket var svært utmattet.
14Det første slaget som Jonatan og våpenbæreren hans gav, felte omkring tjue mann på en strekning som en halv fure på et jordstykke pløyd av et par okser.
25Hele hæren kom inn i skogen, og det var honning på marken.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David og sa: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
22Slik var det på kampdagen at det ikke fantes sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var hos Saul og Jonatan; bare hos Saul og hans sønn Jonatan ble det funnet.
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
8Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren av tapre menn.
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
22For mange ble drept – for krigen var fra Gud. De bosatte seg i stedet for dem, helt til eksilet.
13Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi, plukker av den?
8Han tok bort Judas vern; den dagen så dere på våpnene i Skoghuset.
13Og hvis han tar sin tilflukt i en by, skal hele Israel legge tau om den byen og vi drar den ned i bekken, til det ikke finnes så mye som en småstein der.
18Men arameerne flyktet for israelittene, og David slo sju hundre vogner hos arameerne og førti tusen ryttere. Han slo også Shobak, hærføreren deres, og han døde der.
15«Når du hører lyden av steg i toppen av balsamtrærne, da skal du rykke ut til kamp; for da har Gud gått ut foran deg for å slå filisternes leir.»
26Israel og Absalom slo leir i Gilead.
23Slik frelste Herren Israel den dagen, og kampen strakte seg forbi Bet-Aven.
10Han reiste seg og slo filisterne til hånden hans ble trett og hånden hang fast ved sverdet. Herren gjorde den dagen en stor seier, og folket vendte tilbake etter ham bare for å plyndre.
3Folket som var der, førte han ut og satte dem til å arbeide med sager, jernhakker og økser. Slik gjorde David med alle ammonittenes byer. Deretter vendte David og hele folket tilbake til Jerusalem.
4David tok fra ham tusen vogner, sju tusen ryttere og tjue tusen fotsoldater. Han skar hasene over på alle vognhestene, men lot være igjen nok til hundre vogner.
10Så gikk filisterne til kamp, og Israel ble slått. De flyktet, hver til sitt telt, og tapet var svært stort. Tretti tusen fotsoldater av Israel falt.
34Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.
1Filisterne førte krig mot Israel. Israelittene flyktet for filisterne, og mange falt og døde på fjellet Gilboa.
30Da sa han til tjenerne sine: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett det i brann!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.
2Jeg vil falle over ham mens han er trett og kraftløs, skremme ham så alt folket som er med ham flykter, og jeg vil slå kongen i hjel – ham alene.
48Da dro Abimelek opp på Salmonfjellet, han og alt folket som var med ham. Abimelek tok en øks i hånden, hogg av en grein fra trærne, løftet den og la den på skulderen. Så sa han til folket som var med ham: «Det dere så jeg gjorde, skynd dere og gjør det samme som jeg!»
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og sønnene hans liggende falne på fjellet Gilboa.