Absalom kom i møte med Davids menn. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor terebint. Hodet hans satte seg fast i terebinten, så han hang der mellom himmel og jord mens muldyret han satt på, løp videre.
Absalom støtte på Davids tjenere. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans hang seg fast i eiken, og han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret han satt på, løp videre.
Absalom støtte på noen av Davids tjenere. Han red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette greinene på en stor terebint. Absaloms hode satte seg fast i terebinten, så han hang mellom himmel og jord, mens muldyret under ham løp videre.
Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene til en stor eik. Hodet hans ble hengende fast i eiken, og han hang mellom himmel og jord, mens muldyret under ham løp videre.
Absalom møtte noen av Davids menn. Han red på en muldyr, og da muldyret passerte under greinene på et stort eiketre, satt hodet hans fast i treet. Han hang mellom himmel og jord, mens muldyret fortsatte videre.
Absalom traff på Davids tjenere. Han red på et muldyr, som kom under de tette grenene i en stor eik, og hodet hans satte seg fast i eiken. Han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret fortsatte uten ham.
Og Absalom møtte Davids menn. Absalom red på et muldyr, som gikk under de tette greinene av en stor eik; håret hans hekte seg fast i eiken, og han hang der mellom himmel og jord; muldyret under ham forlot ham.
Absalom møtte Davids menn. Han red på en muldyr, og under de tette grenene på en stor eik satte håret seg fast. Han hang mellom himmel og jord mens muldyret, han satt på, løp videre.
Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på et muldyr, og da muldyret kom under de tette grenene av et stort tre, ble Absaloms hode hengende fast i treet. Han ble hengende mellom himmel og jord mens muldyret løp videre.
Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på en muldyr, og muldyret kom under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans satte seg fast i eiken, og han ble hengende mellom himmelen og jorden mens muldyret som bar ham, løp videre.
Absalom møtte Davids tjenere. Han red på en muldyr som kom under de tette greinene til en stor eik, og hans hode ble fanget i eika, slik at han hang fast mellom himmel og jord, mens muldyret som bar ham, forsvant.
Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på en muldyr, og muldyret kom under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans satte seg fast i eiken, og han ble hengende mellom himmelen og jorden mens muldyret som bar ham, løp videre.
Absalom kom plutselig foran Davids tjenere. Han red på muldyret sitt, og mens muldyret passerte under greinene på en stor eik, satte hodet hans seg fast i treet. Han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret red videre.
Absalom happened to meet David’s servants. He was riding his mule when it passed under the thick branches of a large oak tree. His head got caught in the tree, leaving him hanging between heaven and earth, while the mule under him kept going.
Absalom støtte på Davids menn. Han red på muldyret sitt, og da muldyret kom under en stor eik, ble Absalom hengende fast med hodet i treet. Han ble hengende mellom himmel og jord mens muldyret løp videre.
Og Absalom kom lige imod Davids Tjenere, og Absalom red paa en Mule, og der Mulen kom under de indviklede (Grene) af en stor Eeg, da holdtes hans Hoved fast ved Egen, og han blev (hængende) imellem Himmelen og imellem Jorden, men Mulen, som var under ham, løb igjennem.
And Absalom met the servants of David. And Absalom rode upon a mule, and the mule went under the thick boughs of a great oak, and his head caught hold of the oak, and he was taken up between the heaven and the earth; and the mule that was under him went away.
Og Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom under de tette grenene i en stor eik, og hans hode satt fast i eiken, så han ble hengende mellom himmel og jord; og muldyret som var under ham, løp bort.
And Absalom met the servants of David. And Absalom rode upon a mule, and the mule went under the thick branches of a great oak, and his head got caught in the oak, and he was suspended between heaven and earth; and the mule that was under him went away.
And Absalom met the servants of David. And Absalom rode upon a mule, and the mule went under the thick boughs of a great oak, and his head caught hold of the oak, and he was taken up between the heaven and the earth; and the mule that was under him went away.
Absalom møtte Davids tjenere. Absalom red på sin muldyr, og muldyret kom under de tette greinene av et stort eiketre. Hans hode satte seg fast i eiken, og han hang mellom himmel og jord; muldyret som var under ham, fortsatte.
Absalom kom tilfeldigvis i møte med Davids tjenere, og han red på et muldyr. Da muldyret kom under de sammenfiltrede grenene av et stort tre, satte han seg fast i treet, mens muldyret løp videre.
Og Absalom traff Davids tjenere. Absalom red på sitt muldyr, og muldyret kom under de tette grenene av en stor eik, og hodet hans ble sittende fast i eiken. Han hang mellom himmel og jord, og muldyret under ham løp vidre.
Absalom møtte Davids menn. Absalom red på et muldyr, som kom under tette greiner av et stort tre. Hodet hans satte seg fast i treet, og han ble hengende mellom himmel og jord, mens dyret løp videre.
And Absalom chanced to meet the servants of David. And Absalom was riding upon his mule, and the mule went under the thick boughs of a great oak, and his head caught hold of the oak, and he was taken up between heaven and earth; and the mule that was under him went on.
And Absalom met Dauids seruauntes, and rode vpon a Mule. And whan the Mule came vnder a greate thicke Oke tre, his heade toke holde on the Oke, and so hanged he betwene heauen and earth, but the Mule ranne awaye from vnder him.
Nowe Absalom met the seruants of Dauid, and Absalom rode vpon a mule, and the mule came vnder a great thicke oke: and his head caught holde of the oke, and he was taken vp betweene the heauen and the earth: and the mule that was vnder him went away.
And Absalom mette the seruauntes of Dauid ryding vpon a mule, whiche caried him vnder the thycke bowes of a great oke, and his head was caught of the oke, and he was lift vp betweene the heauen and the earth: and the mule that was vnder him, went away.
¶ And Absalom met the servants of David. And Absalom rode upon a mule, and the mule went under the thick boughs of a great oak, and his head caught hold of the oak, and he was taken up between the heaven and the earth; and the mule that [was] under him went away.
Absalom happened to meet the servants of David. Absalom was riding on his mule, and the mule went under the thick boughs of a great oak, and his head caught hold of the oak, and he was taken up between the sky and earth; and the mule that was under him went on.
And Absalom meeteth before the servants of David, and Absalom is riding on the mule, and the mule cometh in under an entangled bough of the great oak, and his head taketh hold on the oak, and he is placed between the heavens and the earth, and the mule that `is' under him hath passed on.
And Absalom chanced to meet the servants of David. And Absalom was riding upon his mule, and the mule went under the thick boughs of a great oak, and his head caught hold of the oak, and he was taken up between heaven and earth; and the mule that was under him went on.
And Absalom chanced to meet the servants of David. And Absalom was riding upon his mule, and the mule went under the thick boughs of a great oak, and his head caught hold of the oak, and he was taken up between heaven and earth; and the mule that was under him went on.
And Absalom came across some of David's men. And Absalom was seated on his mule, and the mule went under the thick branches of a great tree, and his head became fixed in the tree and he was lifted up between earth and heaven, and the beast under him went on.
Absalom happened to meet the servants of David. Absalom was riding on his mule, and the mule went under the thick boughs of a great oak, and his head caught hold of the oak, and he was taken up between the sky and earth; and the mule that was under him went on.
Then Absalom happened to come across David’s men. Now as Absalom was riding on his mule, it went under the branches of a large oak tree. His head got caught in the oak and he was suspended in midair, while the mule he had been riding kept going.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10En mann så det og fortalte det til Joab: "Se, jeg så Absalom henge i en terebint!"
8Kampen bredte seg over hele området, og skogen krevde flere i folket enn sverdet gjorde den dagen.
14Joab sa: "Jeg vil ikke kaste bort mer tid med deg!" Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i terebinten.
15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
28Absalom ga sine unge menn dette påbudet: Se etter når Amnon er blitt glad til sinns av vinen. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon i hjel, da drep ham! Vær ikke redde. Er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David og sa: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste en meget stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
18Mens han ennå levde, hadde Absalom tatt og reist seg den søylen som står i Kongedalen. For han sa: "Jeg har ingen sønn som kan holde mitt navn i hevd." Han gav søylen navn etter seg selv, og den kalles Absaloms søyle den dag i dag.
19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen budskap om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd."
23Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet, brøt opp og dro hjem til sin by. Han ordnet med sitt hus, hengte seg og døde. Han ble gravlagt i sin fars grav.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
34Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så en stor oppstandelse da Joab sendte ut kongens tjener og din tjener; men jeg vet ikke hva det gjaldt."
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
4Den dagen snek folket seg inn i byen som folk sniker seg inn når de er blitt skamfulle etter å ha flyktet i strid.
18Men en ung mann fikk øye på dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de steg ned i den.
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
6Folket gikk ut i marken for å møte Israel, og slaget stod i Efraimsskogen.
1Etter dette skaffet Absalom seg vogn og hester og femti mann som løp foran ham.
2Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
23To år senere hadde Absalom saueklippere ved Baal-Hasor, som ligger ved Efraim. Absalom inviterte alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, tjeneren din har saueklippere. Må ikke kongen og hans tjenere gå med din tjener?
5Når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. Slik vant Absalom Israels folks hjerter.
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sine telt.
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
32Da David kom opp på toppen, der en pleide å bøye seg for Gud, se, da kom Husjaj, arkitt, ham i møte med kjortelen sønderrevet og jord på hodet.
32Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Må det gå med min herre kongens fiender som med den unge mannen, og med alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg ondt."
1Kongen skalv, gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde fått dø i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!»
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: Hvor er Ahimaas og Jonatan? Kvinnen svarte dem: De har gått over bekken. De lette, men fant dem ikke, og så vendte de tilbake til Jerusalem.
36Og knapt hadde han talt ferdig, se, da kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt med stor gråt.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle dagene.
38Absalom flyktet og dro til Gesjur. Der ble han i tre år.
39Kong David ga opp å dra ut mot Absalom; han var blitt trøstet etter Amnon, som var død.
11Sammen med Absalom gikk det to hundre menn fra Jerusalem som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
12Mens han ofret slaktoffer, sendte Absalom bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra byen hans, Giloh. Og sammensvergelsen ble sterkere, og folket som sluttet seg til Absalom, ble stadig flere.
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
23Så brøt Joab opp og dro til Gesjur. Han brakte Absalom til Jerusalem.
22Så slo de opp et telt for Absalom på taket. Og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels påsyn.
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å få se kongen.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han ville ikke komme.
30Da sa han til tjenerne sine: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett det i brann!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.
30David gikk opp bakkene til Oljeberget; han gikk opp mens han gråt. Han hadde hodet tildekket og gikk barbent. Alle som var med ham, hadde også dekket til hodet, og de gikk opp mens de gråt.
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.