2 Samuelsbok 19:9
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sine telt.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sine telt.
Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
Hele folket i alle Israels stammer stred med hverandre og sa: Kongen fridde oss ut av våre fienders hånd og reddet oss fra filisternes hånd, og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
Da reiste kongen seg og satte seg ved porten. Nyheten om at kongen nå satt der ble kjent for folket, og de samlet seg rundt ham. Men israelittene dro hver til sitt telt.
Hele folket i Israels stammer var i strid, de sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, og befridde oss fra filisternes hånd; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
Og hele folket stridte i alle Israels stammer, og sa: "Kongen reddet oss fra fiendene våre, og han fridde oss fra filistrene; men nå har han flyktet ut av landet for Absalom."
Hele folket i Israels stammer diskuterte og sa: Kongen reddet oss fra våre fienders hånd og frelste oss fra filistrenes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og det ble sagt til hele folket: 'Se, kongen sitter i porten.' Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet til sine telt.
Og alle folkene var i strid i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og befridd oss fra filistrene, men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
Men folket var splittet imellom Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og levert oss ut av filistenes hender; og nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
Og alle folkene var i strid i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fiender og befridd oss fra filistrene, men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.
Så reiste kongen seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed: "Se, kongen sitter i porten." Og hele folket kom foran kongen. Men Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
So the king got up and sat in the gateway. When the people were told, "The king is sitting in the gateway," they all came before him. Meanwhile, the Israelites fled to their homes.
Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket ble fortalt at kongen satt i porten. Så kom hele folket frem for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
Og alt Folket trættede i alle Israels Stammer og sagde: Kongen friede os af vore Fjenders Haand, og han, han reddede os af Philisternes Haand, men nu er han flyet af Landet for Absalom.
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king saved us out of the hand of our enemies, and he delivered us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land for Absalom.
Og alt folket i de ulike stammene i Israel var i strid med hverandre og sa: Kongen frelste oss fra våre fiender og reddet oss fra filisterne, men han har flyktet fra landet for Absalom.
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king saved us out of the hand of our enemies, and he delivered us out of the hand of the Philistines; and now he has fled out of the land for Absalom.
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king saved us out of the hand of our enemies, and he delivered us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land for Absalom.
Alle folkene i alle Israels stammer var i strid og sa: Kongen har reddet oss fra våre fienders hender, og han har frelst oss fra filisternes hender; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
Alle folkene diskuterte i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fienders hånd, ja, han har reddet oss fra filistrenes hånd, og nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom,
Og hele folket blant Israels stammer var i strid og sa: Kongen reddet oss fra våre fiender, og han frelste oss fra filistrenes hånd, men nå har han flyktet fra landet for Absalom.
Gjennom alle Israels stammer diskuterte folket og sa: Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
And all the people stroue in all the trybes of Israel, and sayde: The kynge ryd vs from the hande of oure enemies, and delyuered vs from the hande of the Philistynes, and was fayne to fle out of the lode for Absalom.
Then all the people were at strife thorowout all the tribes of Israel, saying, The King saued vs out of the hand of our enemies, and he deliuered vs out of the hande of the Philistims, & nowe he is fled out of the lande for Absalom.
And al ye people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying: The king saued vs out of the hand of our enemies, & he deliuered vs out of the hande of the Philistines, and nowe he is fled out of the lande for Absalom:
¶ And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king saved us out of the hand of our enemies, and he delivered us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land for Absalom.
All the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king delivered us out of the hand of our enemies, and he saved us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land from Absalom.
And it cometh to pass, all the people are contending through all the tribes of Israel, saying, `The king delivered us out of the hand of our enemies, yea, he himself delivered us out of the hand of the Philistines, and now he hath fled out of the land because of Absalom,
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king delivered us out of the hand of our enemies, and he saved us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land from Absalom.
And all the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, The king delivered us out of the hand of our enemies, and he saved us out of the hand of the Philistines; and now he is fled out of the land from Absalom.
And through all the tribes of Israel the people were having arguments, saying, The king made us safe from the hands of those who were against us and made us free from the hands of the Philistines; and now he has gone in flight from the land, because of Absalom.
All the people were at strife throughout all the tribes of Israel, saying, "The king delivered us out of the hand of our enemies, and he saved us out of the hand of the Philistines; and now he has fled out of the land from Absalom.
All the people throughout all the tribes of Israel were arguing among themselves saying,“The king delivered us from the hand of our enemies. He rescued us from the hand of the Philistines, but now he has fled from the land because of Absalom.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Stå nå opp, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For ved Herren sverger jeg: Går du ikke ut, blir det ikke en mann igjen hos deg i natt, og det vil være verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.»
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
11«Og Absalom, som vi salvet til konge over oss, er død i krigen. Hvorfor er dere da stille og fører ikke kongen tilbake?»
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»
14Da sa David til alle tjenerne sine som var hos ham i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! For det blir ingen redning for oss for Absalom. Skynd dere å dra, så han ikke snart når oss igjen, fører ulykke over oss og hugger ned byen med sverd.»
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
1Kongen skalv, gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde fått dø i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!»
2Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»
3Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at det ble sagt: «Kongen er bedrøvet over sin sønn.»
4Den dagen snek folket seg inn i byen som folk sniker seg inn når de er blitt skamfulle etter å ha flyktet i strid.
5Kongen dekket til ansiktet og ropte med høy røst: «Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!»
6Joab kom inn til kongen i huset og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre og dine koner og medhustruer.»
41Kongen dro til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk hadde ført kongen over, og også halvparten av Israels folk.
42Se, alle Israels menn kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, tatt deg til seg og ført kongen og hans hus over Jordan, sammen med alle Davids menn?»
43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du da sint for dette? Har vi i det hele tatt spist noe av kongens? Eller har han gitt oss noen gave?»
4Kongen sa til dem: "Det som er godt i deres øyne, vil jeg gjøre." Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut i avdelinger på hundre og på tusen.
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
6Folket gikk ut i marken for å møte Israel, og slaget stod i Efraimsskogen.
2Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som vil høre på deg.»
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
16Da Husjai arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: Leve kongen! Leve kongen!
28Ahimaas ropte til kongen: "Fred!" Så bøyde han seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så en stor oppstandelse da Joab sendte ut kongens tjener og din tjener; men jeg vet ikke hva det gjaldt."
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
31Se, da kom kusjitten og sa: "Min herre konge, ta imot budskap! I dag har Herren gitt deg rett og fridd deg fra hånden til alle som reiste seg mot deg."
32Kongen spurte kusjitten: "Står det vel til med den unge Absalom?" Kusjitten svarte: "Må det gå med min herre kongens fiender som med den unge mannen, og med alle som reiser seg mot deg for å gjøre deg ondt."
34Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.
29Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David og sa: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen budskap om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd."
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. Slik vant Absalom Israels folks hjerter.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så gikk hele Israel til sine telt.
18Gjør det nå! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.
3Så vil jeg føre hele folket tilbake til deg. Når den mannen du er ute etter, er borte, skal hele folket være i fred.
4Dette rådet syntes godt i Absaloms øyne og i øynene til alle Israels eldste.
16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine telt.
9Kongen sa til ham: «Gå i fred!» Han brøt opp og dro til Hebron.
10Absalom sendte speidere ut i alle Israels stammer med denne beskjed: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»
39Kong David ga opp å dra ut mot Absalom; han var blitt trøstet etter Amnon, som var død.
17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste en meget stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. David sørget over sin sønn alle dagene.
8Kampen bredte seg over hele området, og skogen krevde flere i folket enn sverdet gjorde den dagen.
2Da brøt alle israelittene opp fra David og fulgte Sjeba, Bikris sønn. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.
26Israel og Absalom slo leir i Gilead.
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
36Alt folket la merke til dette, og det behaget dem. Alt det kongen gjorde, var godt i hele folkets øyne.
37Den dagen forsto alt folket og hele Israel at det ikke var fra kongen at Abner, Ners sønn, var blitt drept.