2 Samuelsbok 18:10
En mann så det og fortalte det til Joab: "Se, jeg så Absalom henge i en terebint!"
En mann så det og fortalte det til Joab: "Se, jeg så Absalom henge i en terebint!"
En mann så det og meldte det til Joab og sa: Se, jeg så Absalom henge i en eik.
En mann så det og meldte det til Joab: «Se, jeg så Absalom henge i en terebint.»
En mann så det og fortalte Joab: Se, jeg så Absalom henge i en eik.
En mann så dette og meldte det til Joab. «Jeg så Absalom henge i et tre,» sa han.
En mann så det og fortalte det til Joab og sa: Jeg har sett Absalom henge i en eik!
Og en mann så dette, og fortalte det til Joab og sa: "Se, jeg så Absalom hengt i en eik."
En mann så det og meldte det til Joab: Jeg så Absalom henge fra en eik.
En mann så det og fortalte det til Joab: "Jeg så Absalom henge i treet."
En mann så det og fortalte Joab: Se, jeg så Absalom henge i en eik.
En mann så dette og gikk til Joab og sa: «Se, jeg har sett Absalom henge i en eik.»
En mann så det og fortalte Joab: Se, jeg så Absalom henge i en eik.
En mann så det og meldte det til Joab: "Jeg så Absalom hengende i en eik."
A man saw what had happened and told Joab, 'I saw Absalom hanging in an oak tree.'
En mann så dette og meldte fra til Joab: 'Jeg så Absalom hengende i en eik.'
Der en Mand saae det, da gav han Joab det tilkjende, og han sagde: See, jeg saae Absalom hænge i en Eeg.
And a certain man saw it, and told Joab, and said, Behold, I saw Absalom hanged in an oak.
Og en mann så det og fortalte det til Joab og sa: Se, jeg så Absalom hengende i en eik.
And a certain man saw it, and told Joab, and said, Behold, I saw Absalom hanging in an oak.
And a certain man saw it, and told Joab, and said, Behold, I saw Absalom hanged in an oak.
En mann så det, og sa fra til Joab og sa: Se, jeg så Absalom hengende i eiketreet.
En mann så dette og fortalte Joab: 'Se, jeg så Absalom hengende i et tre.'
En mann så det og sa det til Joab og sa, Se, jeg så Absalom henge i en eik.
En mann så dette og sa til Joab: Jeg så Absalom hengende i et tre.
Whan a certayne man sawe that, he tolde Ioab, and saide: Beholde, I sawe Absalom hange vpo an Oke tre.
And one that sawe it, tolde Ioab, saying, Beholde, I sawe Absalom hanged in an oke.
And one that sawe it, tolde Ioab, saying: Beholde, I sawe Absalom hange in an oke.
And a certain man saw [it], and told Joab, and said, Behold, I saw Absalom hanged in an oak.
A certain man saw it, and told Joab, and said, Behold, I saw Absalom hanging in an oak.
And one man seeth, and declareth to Joab, and saith, `Lo, I saw Absalom hanged in an oak.'
And a certain man saw it, and told Joab, and said, Behold, I saw Absalom hanging in an oak.
And a certain man saw it, and told Joab, and said, Behold, I saw Absalom hanging in an oak.
And a certain man saw it and said to Joab, I saw Absalom hanging in a tree.
A certain man saw it, and told Joab, and said, "Behold, I saw Absalom hanging in an oak."
When one of the men saw this, he reported it to Joab saying,“I saw Absalom hanging in an oak tree.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Kampen bredte seg over hele området, og skogen krevde flere i folket enn sverdet gjorde den dagen.
9Absalom kom i møte med Davids menn. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor terebint. Hodet hans satte seg fast i terebinten, så han hang der mellom himmel og jord mens muldyret han satt på, løp videre.
11Da sa Joab til mannen som meldte det: "Når du så det, hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da skulle det ha tilfalt meg å gi deg ti sekel sølv og et belte."
12Men mannen sa til Joab: "Om jeg så fikk tusen sekel sølv i hendene mine, ville jeg ikke rekke hånden ut mot kongens sønn. For vi hørte med egne ører at kongen bød deg, Abisjai og Ittai: ‘Skån den unge Absalom.’"
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv på spill, for ingenting blir skjult for kongen, og du ville ha holdt deg unna."
14Joab sa: "Jeg vil ikke kaste bort mer tid med deg!" Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i terebinten.
15Ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
18Men en ung mann fikk øye på dem og meldte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til huset til en mann i Bahurim. Han hadde en brønn i gården, og de steg ned i den.
34Imens flyktet Absalom. Vakten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, nede fra fjellsiden.
1Kongen skalv, gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: «Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde fått dø i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!»
2Det ble meldt til Joab: «Se, kongen gråter og sørger over Absalom.»
28Absalom bodde i Jerusalem i to år uten å få se kongen.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han ville ikke komme.
30Da sa han til tjenerne sine: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett det i brann!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.
31Da sto Joab opp og kom til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenerne dine satt mitt jordstykke i brann?»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg fortsatt var der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
33Joab gikk til kongen og fortalte ham dette. Så lot han kalle på Absalom, og han kom inn til kongen. Absalom kastet seg til jorden på sitt ansikt for kongen, og kongen kysset Absalom.
9Se, nå gjemmer han seg sikkert i en av hulene eller på et annet sted. Når noen faller ved det første sammenstøtet, vil den som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant folket som følger Absalom.
29Kongen spurte: "Står det vel til med den unge Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så en stor oppstandelse da Joab sendte ut kongens tjener og din tjener; men jeg vet ikke hva det gjaldt."
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
17De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste en meget stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
18Mens han ennå levde, hadde Absalom tatt og reist seg den søylen som står i Kongedalen. For han sa: "Jeg har ingen sønn som kan holde mitt navn i hevd." Han gav søylen navn etter seg selv, og den kalles Absaloms søyle den dag i dag.
19Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen budskap om at Herren har fridd ham fra hans fienders hånd."
5Kongen gav Joab, Abisjai og Ittai denne ordren: "Skån den unge Absalom for min skyld!" Og alt folket hørte at kongen gav alle førerne ordre om Absalom.
6Folket gikk ut i marken for å møte Israel, og slaget stod i Efraimsskogen.
28Absalom ga sine unge menn dette påbudet: Se etter når Amnon er blitt glad til sinns av vinen. Når jeg så sier til dere: Slå Amnon i hjel, da drep ham! Vær ikke redde. Er det ikke jeg som har befalt dere? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David og sa: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
23Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salte han eselet, brøt opp og dro hjem til sin by. Han ordnet med sitt hus, hengte seg og døde. Han ble gravlagt i sin fars grav.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn sammen med ham.
1Joab, Serujas sønn, visste at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
4Den dagen snek folket seg inn i byen som folk sniker seg inn når de er blitt skamfulle etter å ha flyktet i strid.
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sine telt.
10Og hele folket tvistet i alle Israels stammer og sa: «Kongen har berget oss fra våre fienders hånd, han reddet oss fra filisternes hånd. Men nå har han flyktet fra landet for Absaloms skyld.»
2Tidlig om morgenen stilte Absalom seg ved veien inn til byporten. Hver gang en mann som hadde en sak og ville komme til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: «Hvilken by er du fra?» Han svarte: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som vil høre på deg.»
4Absalom sa: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da skulle enhver som har en tvist eller sak, komme til meg, og jeg skulle gi ham rett.»
5Når noen kom nær for å bøye seg for ham, rakte han ut hånden, tok tak i ham og kysset ham.
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få dom. Slik vant Absalom Israels folks hjerter.
21Kongen sa til Joab: «Se, nå har jeg gjort dette. Gå og hent den unge mannen Absalom.»
23Så brøt Joab opp og dro til Gesjur. Han brakte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: «Han skal gå til sitt hus, men mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk til sitt hus, og han fikk ikke se kongens ansikt.
10Absalom sendte speidere ut i alle Israels stammer med denne beskjed: «Når dere hører hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron!»
11Sammen med Absalom gikk det to hundre menn fra Jerusalem som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
11En av Joabs menn stilte seg ved ham og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, følg etter Joab!
22Når en mann har gjort seg skyldig i en synd som fortjener dødsdom, og han blir henrettet, og du henger ham på et tre,
36Og knapt hadde han talt ferdig, se, da kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt. Også kongen og alle hans tjenere gråt med stor gråt.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres i stykker, bind sekkestrie om dere og klag foran Abner! Kong David gikk selv bak båren.
13Da kom en budbærer til David og sa: «Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.»