Salmenes bok 80:13

Norsk lingvistic Aug 2025

Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi, plukker av den?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 5:6 : 6 Derfor slår løven fra skogen dem, ulven fra ødemarken ødelegger dem, leoparden ligger på lur ved byene deres. Hver den som går ut, blir revet i stykker, for lovbruddene deres er mange, frafallet deres er stort.
  • Jer 39:1-3 : 1 I Sidkias, Juda-kongens, niende år, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de la byen under beleiring. 2 I Sidkias ellevte år, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble byen brutt gjennom. 3 Da kom alle Babylons konges stormenn og tok sete i Midtporten: Nergal-Sareser, Samgar-Nebo, Sarsekim, rabsaris, Nergal-Sareser, rabmag, og alle de øvrige stormennene hos kongen av Babylon.
  • Jer 51:34 : 34 Nebukadnesar, Babels konge, har fortært meg, knust meg; han har gjort meg til et tomt kar. Han har slukt meg som et uhyre, fylt buken med mine lekkerheter og drevet meg bort.
  • Jer 52:7 : 7 Da ble byen brutt gjennom. Alle krigerne flyktet og forlot byen om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen. De tok veien mot Jordansletten.
  • Jer 52:12-14 : 12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden – det var det nittende året av Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, som tjente kongen av Babylon, til Jerusalem. 13 Han brente opp tempelet og kongens palass, og alle husene i Jerusalem; alle de store husene satte han i brann. 14 Alle Jerusalems murer rundt omkring rev hele kaldeerhæren ned, de som var sammen med sjefen for livvakten.
  • 2 Kong 18:1-9 : 1 I det tredje året av Hosea, sønn av Ela, kongen i Israel, ble Hiskia, sønn av Ahas, konge i Juda. 2 Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte tjue ni år i Jerusalem. Hans mor het Abi og var datter av Sakarja. 3 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David hadde gjort. 4 Han fjernet offerhaugene, slo i stykker steinstøttene og hogg ned Asjera-pælen. Han knuste kobberslangen som Moses hadde laget, for helt til de dager hadde israelittene brent røkelse for den; den ble kalt Nehusjtan. 5 Han satte sin lit til Herren, Israels Gud. Det fantes ingen som ham blant alle Judas konger, verken blant dem som var før ham eller blant dem som kom etter ham. 6 Han holdt seg til Herren; han vek ikke fra ham, men holdt de bud Herren hadde gitt Moses. 7 Herren var med ham. Overalt hvor han gikk fram, hadde han fremgang. Han gjorde opprør mot Assyrias konge og tjente ham ikke. 8 Han slo filisterne helt til Gaza og grensene omkring den, fra vakttårn til festningsby. 9 I det fjerde året av kong Hiskia – det var det sjuende året av Hosea, sønn av Ela, kongen i Israel – dro Salmaneser, Assyrias konge, opp mot Samaria og beleiret byen. 10 Ved slutten av tre år tok de den. I Hiskias sjette regjeringsår – det var Hoseas niende – ble Samaria inntatt. 11 Assyrias konge førte Israel i eksil til Assyria og lot dem bosette seg i Halah og ved Habor, Gosan-elven, og i byene i Media. 12 Dette skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Guds, røst. De brøt hans pakt, alt det som Moses, Herrens tjener, hadde pålagt. De ville verken høre eller gjøre. 13 I kong Hiskias fjortende regjeringsår dro Sanherib, Assyrias konge, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem. 14 Da sendte Hiskia, Judas konge, bud til Assyrias konge i Lakis og sa: «Jeg har syndet. Trekk deg tilbake fra meg! Det du legger på meg, vil jeg bære.» Assyrias konge påla da Hiskia, Judas konge, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull. 15 Hiskia gav fra seg alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongehuset. 16 På den tiden skar Hiskia av dørene i Herrens tempel og dørstolpene som Hiskia, Judas konge, hadde overtrukket, og gav dem til Assyrias konge. 17 Assyrias konge sendte Tartan, Rabsaris og Rabsjake fra Lakis til kong Hiskia med en stor hærstyrke, mot Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem. De kom dit og stilte seg ved kanalen til den øvre dammen, ved veien til Vaskerens mark. 18 De ropte på kongen, og Eliakim, sønn av Hilkia, palassforvalteren, sammen med sekretæren Sjebna og kronikøren Joah, sønn av Asaf, gikk ut til dem. 19 Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er denne tilliten som du viser?
  • 2 Kong 24:1-9 : 1 I hans dager rykket Nebukadnesar, kongen i Babylon, fram, og Jojakim ble hans vasall i tre år. Så vendte han om og gjorde opprør mot ham. 2 Da sendte Herren mot ham flokker av kaldeere og flokker av arameere, moabitter og ammonitter. Han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, etter Herrens ord som han hadde talt gjennom sine tjenere profetene. 3 Dette skjedde i Juda etter Herrens ord for å fjerne dem fra hans ansikt, på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort, 4 og også for det uskyldige blodet som han hadde utøst; han fylte Jerusalem med uskyldig blod, og Herren ville ikke tilgi. 5 Det som ellers hendte med Jojakim og alt det han gjorde, står skrevet i krønikeboken for Judas konger. 6 Jojakim gikk til hvile hos sine fedre, og sønnen hans, Jojakin, ble konge etter ham. 7 Egypts konge dro ikke lenger ut fra landet sitt, for Babylons konge hadde tatt alt som hadde tilhørt Egypts konge, fra Egypts bekk og helt til Eufrat. 8 Jojakin var atten år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. Hans mor het Nehusjta, datter av Elnatan fra Jerusalem. 9 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans far hadde gjort. 10 På den tiden rykket Babylons konges tjenere, Nebukadnesars tjenere, fram mot Jerusalem, og byen ble beleiret. 11 Nebukadnesar, kongen i Babylon, kom mot byen mens hans tjenere beleiret den. 12 Da gikk Jojakin, kongen i Juda, ut til Babylons konge, han selv og moren hans, tjenerne hans, stormennene og hoffmennene. Babylons konge tok ham til fange i det åttende året av sitt kongedømme. 13 Han førte derfra ut alle skattene i Herrens hus og skattene i kongepalasset. Han brøt i stykker alle gjenstandene av gull som Salomo, Israels konge, hadde laget i Herrens tempel, slik Herren hadde sagt. 14 Han førte i eksil hele Jerusalem, alle stormenn og alle krigere – ti tusen i eksil – og alle håndverkere og smeder. Det ble ikke igjen noen uten de fattigste blant folket i landet. 15 Han førte Jojakin i eksil til Babylon; også dronningmoren, kongens koner, hans hoffmenn og landets stormenn førte han i eksil fra Jerusalem til Babylon. 16 Alle krigere, sju tusen, og håndverkere og smeder, ett tusen, alle sammen dyktige krigere som kunne føre krig, dem førte Babylons konge som fanger til Babylon. 17 Babylons konge gjorde Mattanja, hans onkel, til konge i hans sted og endret navnet hans til Sidkia. 18 Sidkia var tjueen år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 19 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, helt som Jojakim hadde gjort. 20 Det var fordi Herren var harm på Jerusalem og Juda at han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot Babylons konge.
  • 2 Krøn 32:1-9 : 1 Etter disse hendelsene og denne troskapen kom Sankerib, Assyrias konge, og rykket inn i Juda. Han slo leir mot de befestede byene og sa at han ville bryte dem opp og ta dem. 2 Hiskia så at Sankerib var kommet og at han hadde satt seg fore å føre krig mot Jerusalem. 3 Han rådførte seg med sine fyrster og sine mektige menn om å stenge vannet i kildene utenfor byen, og de hjalp ham. 4 Det samlet seg mye folk, og de stengte alle kildene og bekken som rant gjennom landet. De sa: Hvorfor skal Assyrias konger komme og finne mye vann? 5 Han styrket seg, bygde opp igjen hele muren som var brutt ned, satte opp tårn på den og bygde utenfor den en annen mur. Han forsterket Millo i Davidsbyen og laget våpen i mengde og skjold. 6 Han satte hærførere over folket, samlet dem hos seg på plassen ved byporten og oppmuntret dem og sa: 7 Vær sterke og modige! Frykt ikke og la dere ikke skremme for Assyrias konge og for hele den hopen som er med ham, for den som er med oss, er større enn den som er med ham. 8 Med ham er en arm av kjøtt, men med oss er Herren vår Gud, som vil hjelpe oss og kjempe våre kamper. Da satte folket sin lit til ordene fra Hiskia, Judas konge. 9 Etter dette sendte Sankerib, Assyrias konge, sine tjenere til Jerusalem mens han selv lå ved Lakisj, og hele hans hærmakt var med ham, mot Hiskia, Judas konge, og mot hele Juda som var i Jerusalem, for å si: 10 Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på siden dere blir sittende under beleiring i Jerusalem? 11 Er det ikke Hiskia som egger dere for å gi dere til å dø av sult og tørst når han sier: Herren vår Gud vil berge oss fra Assyrias konges hånd? 12 Er det ikke han, Hiskia, som har fjernet hans offerhauger og hans altre og sagt til Juda og Jerusalem: For ett alter skal dere bøye dere ned, og på det skal dere brenne røkelse? 13 Vet dere ikke hva jeg og fedrene mine har gjort med alle folkene i landene? Har gudene til folkeslagene i landene vært i stand til å berge sitt land fra min hånd? 14 Hvem blant alle disse folkeslagenes guder som fedrene mine har viet til utslettelse, var i stand til å berge sitt folk fra min hånd, så skulle da deres Gud kunne berge dere fra min hånd? 15 La derfor ikke Hiskia bedra dere og ikke forføre dere på denne måten, og tro ham ikke! For ingen gud i noe folk eller kongerike har kunnet berge sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Enda mindre skal deres Gud berge dere fra min hånd. 16 Og fortsatt talte hans tjenere mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia. 17 Han skrev også brev for å håne Herren, Israels Gud, og for å tale mot ham: Som gudene til folkeslagene i landene ikke har reddet sitt folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud redde hans folk fra min hånd. 18 De ropte med høy røst på judeisk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og gjøre dem redde, for å kunne innta byen. 19 De talte om Jerusalems Gud slik som om gudene til folkene på jorden, et verk av menneskehender. 20 Da ba kong Hiskia og profeten Jesaja, Amos’ sønn, for dette, og de ropte til himmelen. 21 Og Herren sendte en engel som utryddet alle tapre krigere, ledere og høvdinger i leiren til Assyrias konge. Han måtte vende tilbake i skam til sitt land. Da han kom inn i sin guds hus, var det noen av hans egne sønner som felte ham der med sverd. 22 Slik frelste Herren Hiskia og Jerusalems innbyggere fra hånden til Sankerib, Assyrias konge, og fra hånden til alle andre, og han ledet dem og vernet dem på alle kanter. 23 Mange brakte gaver til Herren til Jerusalem og kostelige gaver til Hiskia, Judas konge, og etter dette ble han opphøyet i øynene på alle folkene. 24 I de dagene ble Hiskia syk til døden. Han ba til Herren, og Herren svarte ham og ga ham et tegn. 25 Men Hiskia gjengjeldte ikke etter den velgjerning som var vist ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom det vrede over ham og over Juda og Jerusalem. 26 Da ydmyket Hiskia seg for sitt hovmodige hjerte, både han og Jerusalems innbyggere, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager. 27 Hiskia fikk stor rikdom og ære. Han gjorde seg skattkamre for sølv og gull og dyrebare steiner, for velluktende krydder, for skjold og for alle slags kostelige gjenstander. 28 Han gjorde også forrådshus for korn, ny vin og olje, staller for alt slags buskap og hjorder for innhegninger. 29 Han bygde seg byer og hadde store mengder småfe og storfe, for Gud ga ham svært mye rikdom. 30 Det var Hiskia som stengte utløpet av det øvre Gihon-vannet og ledet det rett ned, vestover, til Davidsbyen. Hiskia lyktes i alt han tok seg til. 31 Slik var det også da sendebudene fra Babylons fyrster kom til ham for å spørre om tegnet som hadde hendt i landet: Gud lot ham være for å prøve ham, så han skulle få kjenne alt som var i hans hjerte. 32 Det som ellers er å fortelle om Hiskia og hans fromhetsgjerninger, se, det er skrevet i profeten Jesaja, Amos’ sønns syn, i boken om Judas og Israels konger. 33 Hiskia gikk til hvile hos fedrene sine, og de gravla ham i oppgangen til gravene for Davids sønner. Hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham ære ved hans død. Og Manasse, hans sønn, ble konge etter ham.
  • 2 Krøn 36:1-9 : 1 Folket i landet tok Joahas, sønn av Josjia, og gjorde ham til konge i farens sted i Jerusalem. 2 Joahas var 23 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. 3 Kongen av Egypt avsatte ham i Jerusalem og la skatt på landet: hundre talenter sølv og én talent gull. 4 Kongen av Egypt gjorde Eljakim, broren hans, til konge over Juda og Jerusalem og forandret navnet hans til Jojakim. Og Neko tok Joahas, Eljakims bror, og førte ham til Egypt. 5 Jojakim var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. 6 Nebukadnesar, kongen i Babylon, dro opp mot ham og bandt ham med kobberlenker for å føre ham til Babylon. 7 Nebukadnesar tok med seg en del av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i sitt tempel i Babylon. 8 Det som ellers er å fortelle om Jojakim, hans avskyelige gjerninger som han gjorde, og det som ble funnet mot ham – se, det er skrevet i boken om kongene i Israel og Juda. Og sønnen hans Jojakin ble konge etter ham. 9 Jojakin var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder og ti dager. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. 10 Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar bud og lot ham føre til Babylon sammen med de kostbare karene fra Herrens hus. Han gjorde også Sidkia, hans bror, til konge over Juda og Jerusalem. 11 Sidkia var 21 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. 12 Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herrens munn. 13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han gjorde nakken stiv og forherdet hjertet sitt, så han ikke vendte tilbake til Herren, Israels Gud. 14 Også alle lederne blant prestene og folket drev stadig mer med troløshet, etter alle de avskyelige praksisene hos folkeslagene. De vanhelliget Herrens hus, som han hadde gjort hellig i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte gang på gang bud gjennom sine sendebud, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig. 16 Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og hånte hans profeter, helt til Herrens vrede steg opp mot folket hans, til det ikke lenger fantes noen redning. 17 Da lot han kaldeerkongen komme mot dem. Han drepte de unge mennene deres med sverd i deres helligdom; han sparte verken ung mann eller jomfru, gammel eller skrøpelig. Alt overga han i hans hånd. 18 Alle karene i Guds hus, store og små, skattene i Herrens hus og skattene hos kongen og hans stormenn – alt tok han med til Babylon. 19 De brente Guds hus, de rev ned Jerusalems mur, alle palassene der brente de opp med ild, og alle de kostelige gjenstandene ødela de. 20 Dem som var igjen etter sverdet, førte han i eksil til Babylon. De ble tjenere for ham og hans sønner til perserriket kom til makten, 21 for at Herrens ord ved Jeremias munn skulle oppfylles: Til landet hadde fått igjen sine sabbater; alle dagene det lå øde, hadde det hvile, til sytti år var fullført. 22 I det første året til Kyros, kongen av Persia, for at Herrens ord ved Jeremias munn skulle fullføres, vakte Herren ånden til Kyros, kongen av Persia, så han lot det bli kunngjort i hele sitt rike, også i skrift, og sa: 23 Så sier Kyros, Persias konge: Herren, himmelens Gud, har gitt meg alle jordens riker, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Er det noen blant dere av hele hans folk? Må Herren, hans Gud, være med ham, og la ham dra opp!
  • Jer 4:7 : 7 En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folkeslag har brutt opp; han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark. Byene dine blir lagt øde, så ingen bor i dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Sal 80:12
    85%

    12Den strakte sine grener til havet og sine skudd til elven.

  • Sal 80:14-16
    3 vers
    79%

    14Villsvinet fra skogen gnager den, og markens dyr beiter på den.

    15Gud, Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.

    16Vern om stammen som din høyre hånd har plantet, om sønnen du har gjort sterk for deg.

  • Jes 56:9
    77%

    9Alle markens dyr, kom for å ete, alle skogens dyr!

  • Jer 12:9-11
    3 vers
    76%

    9Er min arvelodd en flekket rovfugl for meg? Rovfugler omringer den fra alle kanter. Kom, samle alle markens dyr, før dem hit til å ete.

    10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlapp; de har gjort det lodd jeg har kjær, til en øde ørken.

    11Den er gjort til ødemark; den sørger foran meg, den ligger øde. Hele landet er øde, for ingen tar det til hjertet.

  • Joel 1:6-7
    2 vers
    75%

    6For et folk har rykket inn i landet mitt, mektig og uten tall; tennene dets er som en løves, det har hjørnetenner som en løvinne.

    7Han har gjort min vinranke til en ødemark og mitt fikentre til splinter. Han har ribbet det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.

  • Hos 2:12
    75%

    12Nå vil jeg avdekke hennes skam for øynene på hennes elskere, og ingen skal redde henne ut av min hånd.

  • Joel 1:17-20
    4 vers
    75%

    17Såkornet råtner under jordklumpene; forrådshusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet har tørket inn.

    18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.

    19Til deg, HERRE, roper jeg; for ild har fortært beitene i ødemarken, og flammen har brent opp alle trærne på marken.

    20Også markens dyr roper til deg, for bekkefarene er tørket ut, og ild har fortært ødemarkens beiter.

  • Jes 5:5-6
    2 vers
    75%

    5Nå vil jeg la dere vite hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg tar bort hekken, så den blir avbeitet; jeg bryter ned muren, så den blir tråkket ned.

    6Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes. Det skal skyte opp torner og tistler, og til skyene befaler jeg at de ikke skal la det regne over den.

  • Jer 12:4
    75%

    4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? På grunn av ondskapen til dem som bor der blir både dyr og fugl ryddet bort; for de sier: Han ser ikke vår ende.

  • Sal 89:40
    75%

    40Du har oppsagt pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone til jorden.

  • Jes 27:10
    74%

    10For den befestede byen står ensom, den forlatte boplassen er øde som ørkenen; der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.

  • Jes 9:18
    73%

    18Ved Herren over hærskarenes vrede ble landet svidd, og folket ble som ildens brensel; den ene sparte ikke sin bror.

  • Mika 7:13
    73%

    13Men landet skal bli til ødemark på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.

  • Jer 25:37-38
    2 vers
    73%

    37Fredelige beitemarker er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.

    38Som en ung løve har han forlatt sitt kratt; for deres land er blitt til ødemark på grunn av den undertrykkers brennende raseri og på grunn av hans brennende vrede.

  • Jes 10:18
    73%

    18Herligheten i hans skog og hans hage blir gjort ende på, både sjel og kropp; det blir som når en syk tæres bort.

  • Sal 80:8-9
    2 vers
    73%

    8Gud, Allhærs Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst!

    9En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.

  • Sal 79:7
    73%

    7For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.

  • Esek 31:13
    73%

    13På hans falne stamme slo alle himmelens fugler seg ned, og blant sidegreinene hans holdt alle markens dyr til.

  • Jer 4:7
    73%

    7En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folkeslag har brutt opp; han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark. Byene dine blir lagt øde, så ingen bor i dem.

  • Jes 16:8
    73%

    8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vinranke; dens edleste ranker er slått ned av folkenes herrer. De nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen; dens skudd bredte seg ut og gikk over havet.

  • Hos 13:8
    72%

    8Jeg går dem i møte som en binne som har mistet ungene, jeg river opp brystkassen på dem. Der vil jeg ete dem som en løve; markens dyr skal slite dem i stykker.

  • Job 5:5
    72%

    5Det han har høstet, spiser den sultne; selv fra tornene blir det tatt, og de tørste puster etter rikdommen hans.

  • Jer 9:10
    72%

    10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.

  • Joel 1:10
    72%

    10Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, oljen visner.

  • Klag 5:18
    72%

    18For Sions berg ligger øde; sjakalene streifer der.

  • Jer 5:17
    72%

    17Det skal fortære høsten og brødet ditt; sønnene og døtrene dine skal de fortære, småfeet og storfeet ditt skal de fortære, vinstokken og fikentreet ditt skal de fortære. Festningsbyene dine som du stoler på, skal de legge i grus med sverd.

  • Hab 3:17
    72%

    17For om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,

  • Jes 33:9
    72%

    9Landet sørger og visner, Libanon står med skam og visner; Saron er blitt som ørkenen, Basan og Karmel mister løvet.

  • Jer 5:6
    72%

    6Derfor slår løven fra skogen dem, ulven fra ødemarken ødelegger dem, leoparden ligger på lur ved byene deres. Hver den som går ut, blir revet i stykker, for lovbruddene deres er mange, frafallet deres er stort.

  • Sak 11:1-2
    2 vers
    72%

    1Åpne portene dine, Libanon, så ilden fortærer sedrene dine.

    2Hyl, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Hyl, Basans eiker, for den tette skogen er felt.

  • Jer 2:15
    72%

    15Unge løver brøler over ham, de hever sin røst; de gjør landet hans til en ødemark, byene hans er brent ned uten noen som bor der.

  • Joel 2:22
    72%

    22Vær ikke redde, dere dyr på marken! For beitene i ørkenen har fått grønt igjen, treet bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin kraft.

  • Jes 5:17
    71%

    17Da skal lammene beite som på sin egen mark, og fremmede skal ete i ruinene etter de rike.

  • Sal 105:35
    71%

    35De åt opp alt grønt i landet og åt opp frukten av jorden.

  • Klag 3:11
    71%

    11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.

  • Esek 19:12
    71%

    12Men den ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten; de sterke stavene ble brukket og tørket inn, ild fortærte dem.

  • Esek 14:15
    71%

    15Om jeg lar farlige villdyr fare gjennom landet og de gjør det øde, og landet blir til ødemark så ingen lenger går gjennom det på grunn av dyrene,

  • Jer 14:5
    71%

    5For selv hinden på marken føder og forlater ungen sin fordi det ikke finnes gress.