Jesaja 16:8
For Hesjbons marker visner, og Sibmas vinranke; dens edleste ranker er slått ned av folkenes herrer. De nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen; dens skudd bredte seg ut og gikk over havet.
For Hesjbons marker visner, og Sibmas vinranke; dens edleste ranker er slått ned av folkenes herrer. De nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen; dens skudd bredte seg ut og gikk over havet.
For Hesjbons marker visner, og Sibmas vintre; folkeslagenes fyrster har brutt ned dens edleste ranker. De nådde helt til Jaser, de flakket gjennom ørkenen; hennes skudd strakte seg ut, de gikk over havet.
For Hesjbons marker visner, vinranken i Sibma. Folkeslagenes herrer har slått dens utvalgte skudd; de nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen. Dens skudd ble spredt, de gikk over havet.
For Hesjbons marker visner, og Sibmas vinranker - folkenes herrer har hugget ned dens edle grener. De nådde til Jaser, de bredte seg utover i ørkenen, dens ranker strakte seg ut og gikk over havet.
For Heshbons vinranker er ødelagt, og Sibmas druer; folkets herskere har utslettet de beste grener, som strakte seg til Jazer og dro ut i ørkenen; dens grener sprer seg, de krysser havet.
For markene i Hesjbon ligger brakk, og vintreet i Sibma; de fremmede herrene har slått ned de beste plantene, de har kommet til Jaesers, de har vandret gjennom ørkenen: grenene er strukket ut, de har gått over havet.
For markene i Heshbon lider, og vinen i Sibmah; de mektige i landet har ødelagt de viktigste avlingene; de har nådd Jazer og vandret gjennom ørkenen; grenene strekker seg, de har krysset sjøen.
For Hesbons marker er utslitt, også vintreet i Sibma; fremmede herrer har knekt dens edle skudd, de nådde til Jaeser, og vandret rundt i ørkenen, dens greiner spredte seg, de kom over havet.
Hesjbons marker visner bort, det samme gjør Sibmas vinranker. Folkenes herrer har knust de fine druene, de har nådd fram til Jaser, har streifet gjennom ørkenen. Deres skudd har blitt spredt, de har krysset havet.
For Heshbons marker ligger uttørket, og Sibmas vinstokk: hedningenes herrer har brutt ned de fremste plantene deres, de har nådd helt til Jaser, de vandret gjennom ødemarken: grenene hennes strekker seg ut, de har gått over havet.
For Heshbons marker visner, og vinstokken til Sibmah; hedningenes herrer har ødelagt de mest fremtredende plantene, og de har nådd helt til Jazer, vandrende gjennom ørkenen – grenene er strukket ut og har nådd over havet.
For Heshbons marker ligger uttørket, og Sibmas vinstokk: hedningenes herrer har brutt ned de fremste plantene deres, de har nådd helt til Jaser, de vandret gjennom ødemarken: grenene hennes strekker seg ut, de har gått over havet.
For Heshbons marker visner, Sibmas vinranker. Folkenes herrer har slått dens beste grener, de nådde Jazer, vandret ut i ørkenen. Skuddene dens ble utbredt og krysset sjøen.
The fields of Heshbon languish, as does the vine of Sibmah. The rulers of the nations have struck its choice vines, which reached as far as Jazer, wandered into the wilderness, and spread their shoots abroad, crossing the sea.
For Hesjbons marker er visnet, likeså Sibmas vinranker. Herrene over folkeslagene har tråkket ned dens beste grener, som nådde helt til Jaser og strakte seg til ørkenen. Dens skudd bredde seg vidt over og gikk over havet.
Thi Hesbons Marker ere udpersede, ja Viintræet i Sibma; Hedningers Herrer have rystet dets (ædle) Viinqviste, de naaede til Jaeser, de vankede hid og did i Ørken, dens Qviste vare udspredte, de vare komne over Havet.
For the fields of Heshbon languish, and the vine of Sibmah: the lords of the heathen have broken down the principal plants thereof, they are come even unto Jazer, they wandered through the wilderness: her branches are stretched out, they are gone over the sea.
For Heshbons marker sørger, og Sibmas vinranke: de fremmede har brutt ned dens ypperste planter, de har kommet helt til Jazer, de har vandret gjennom ørkenen: dens grener strekker seg ut, de har krysset havet.
For the fields of Heshbon languish, and the vine of Sibmah: the lords of the nations have broken down the principal plants of it, they have come even unto Jazer, they wandered through the wilderness: her branches are stretched out, they have gone over the sea.
For the fields of Heshbon languish, and the vine of Sibmah: the lords of the heathen have broken down the principal plants thereof, they are come even unto Jazer, they wandered through the wilderness: her branches are stretched out, they are gone over the sea.
For markene i Hesjbon visner, og Sibmas vinranke; nasjonenes herrer har brutt ned dens utvalgte grener, som nådde helt til Jaser, som vandret inn i ørkenen; skuddene dens ble spredt, de krysset havet.
For Heshbons marker visner, Vinstokken i Sibma, Herskere over nasjoner slo hennes beste druer, De har nådd Jazer, De har vandret i en ørken, Hennes planter har spredt seg, De har gått over et hav.
For markerne i Hesjbon og vintreet i Sibma visner; herskerne over folkeslagene har brutt ned de fineste grener, som nådde helt til Jaeser, som spredte seg ut i ørkenen; dens skudd spredte seg, de passerte over havet.
For Heshbons marker ligger øde, Sibhmas vintre er døde; nasjonenes herrer ble overvunnet av fruktene av hennes vinstokker; hennes vinplanter nådde til Jazer, og kom til og med til det øde landet; hennes grener strakte seg ut til sjøen.
For the fields of Heshbon languish, [and] the vine of Sibmah; the lords of the nations have broken down the choice branches thereof, which reached even unto Jazer, which wandered into the wilderness; its shoots were spread abroad, they passed over the sea.
For the fields of Heshbon languish, and the vine of Sibmah: the lords of the heathen have broken down the principal plants thereof, they are come even unto Jazer, they wandered through the wilderness: her branches are stretched out, they are gone over the sea.
The suburbes also of Hesebon were made waist, & the princes of the Gentyles hewed downe ye vynyardes of Sibma, which were planted with noble grapes, and spred vnto Iazer, and went vnto the ende of the deserte, whose braunches stretched their selues forth beyonde the see.
For ye vineyards of Heshbon are cut downe, and the vine of Sibmah: the lordes of the heathen haue broken the principal vines thereof: they are come vnto Iaazer: they wandred in the wildernesse: her goodly branches stretched out them selues, and went ouer the sea.
For the vines of Hesbon are cut downe: as for the vine of Sibma, the lordes of the heathen haue broken downe her principall braunches, they are come euen vnto Iazer, they went on wandering vnto the wildernesse, her goodly braunches were throwen downe as they went ouer the sea.
For the fields of Heshbon languish, [and] the vine of Sibmah: the lords of the heathen have broken down the principal plants thereof, they are come [even] unto Jazer, they wandered [through] the wilderness: her branches are stretched out, they are gone over the sea.
For the fields of Heshbon languish, [and] the vine of Sibmah; the lords of the nations have broken down the choice branches of it, which reached even to Jazer, which wandered into the wilderness; its shoots were spread abroad, they passed over the sea.
Because fields of Heshbon languish, The vine of Sibmah, Lords of nations did beat her choice vines, Unto Jazer they have come, They have wandered in a wilderness, Her plants have spread themselves, They have passed over a sea.
For the fields of Heshbon languish, `and' the vine of Sibmah; the lords of the nations have broken down the choice branches thereof, which reached even unto Jazer, which wandered into the wilderness; its shoots were spread abroad, they passed over the sea.
For the fields of Heshbon languish, [and] the vine of Sibmah; the lords of the nations have broken down the choice branches thereof, which reached even unto Jazer, which wandered into the wilderness; its shoots were spread abroad, they passed over the sea.
For the fields of Heshbon are waste, the vine of Sibmah is dead; the lords of nations were overcome by the produce of her vines; her vine-plants went as far as Jazer, and came even to the waste land; her branches were stretched out to the sea.
For the fields of Heshbon languish with the vine of Sibmah. The lords of the nations have broken down its choice branches, which reached even to Jazer, which wandered into the wilderness. Its shoots were spread abroad. They passed over the sea.
For the fields of Heshbon are dried up, as well as the vines of Sibmah. The rulers of the nations trample all over its vines, which reach Jazer and spread to the wilderness; their shoots spread out and cross the sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Derfor gråter jeg med Jasers gråt over Sibmas vinranke; jeg vanner deg med mine tårer, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har jubelropet stilnet.
10Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare marken; i vinmarkene synges det ikke, det ropes ikke. Vin trås ikke i presskarene; jeg har gjort ende på jubelropet.
11Derfor klager mitt indre over Moab som en lyre, og mitt indre over Kir-Hares.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, ja, for hele Moab vil jeg rope; over mennene i Kir-Heres lyder det en klage.
32Med Jasers gråt vil jeg gråte for deg, Sibmas vinranke. Dine ranker gikk over havet, de nådde helt til Jaser; over din sommerfrukt og din druehøst har ødeleggeren falt.
33Glede og jubel er tatt bort fra hagen og fra Moabs land. Vinen i vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop – jubelrop høres ikke.
34Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.
3I gatene bærer de sekkestrie; på takene og på torgene jamrer alle, de bryter ut i gråt.
4Hesjbon og Eleale roper; helt til Jahas høres deres røst. Derfor skriker Moabs væpnede menn, hans liv skjelver i ham.
5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger når til Soar, Eglat-Sjelisjia. For oppstigningen til Luhit går de opp med gråt; på veien til Horonajim vekker de ropet om undergang.
6For Nimrims vann blir til ødemarker; gresset er tørket bort, grøden er borte, det grønne finnes ikke mer.
7Derfor bærer de det som er igjen, alt de har samlet, over Pilebekken.
8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.
7Derfor skal Moab klage, ja, hele landet klager; over rosinkakene fra Kir-Hares stønner dere, helt knust.
11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som Guds sedrer.
12Den strakte sine grener til havet og sine skudd til elven.
13Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi, plukker av den?
8Veiene ligger øde, ingen vandrer på stiene. Han har brutt pakten, foraktet byene og ikke aktet mennesker.
9Landet sørger og visner, Libanon står med skam og visner; Saron er blitt som ørkenen, Basan og Karmel mister løvet.
10Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, oljen visner.
11Bli til skamme, dere bønder; hyl, dere vinbønder, over hvete og bygg, for åkerens høst er gått tapt.
12Vinstokken er tørket inn, fikentreet visner; granatepletreet, også daddelpalmen og epletreet—alle trærne på marken er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
28For en ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by; den fortærte Ar i Moab, herrene over høydene ved Arnon.»
2En ødelegger har rykket opp mot deg. Vokt festningen, hold øye med veien, spenn beltet om livet, samle all din kraft!
12Fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle dalene falt greinene hans, og i alle landets bekkefar ble sidegreinene hans slått i stykker. Alle jordens folk gikk bort fra skyggen hans og lot ham ligge.
7Han har gjort min vinranke til en ødemark og mitt fikentre til splinter. Han har ribbet det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
14Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte frukten. Det finnes ikke i den en sterk stav, et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
45I Hesjbons skygge har de flyktende stanset, kraftløse, for ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og issen på bråkmakernes sønner.
30«Vi skjøt på dem; Hesjbon er gått til grunne, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når fram til Medeba.»
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjellkammen, som ble forlatt av frykt for israelittene; det blir øde.
25Byene rev de ned. På hver god åker kastet hver mann sin stein til de hadde fylt den. Alle vannkilder tettet de igjen, og hvert godt tre felte de, til det bare sto steiner igjen i muren i Kir-Hareset. Slyngerne omringet byen og angrep den.
12Slå dere for brystet, klag over de fagre markene, over den fruktbare vinstokken.
20Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.
3Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere Rabba-døtre! Bind sekkestrie om dere, hold likklage og far omkring ved gjerdene. For Milkom går i eksil, prester og fyrster sammen.
26For Hesjbon var Sihons by, amorittenes konge; han hadde ført krig mot den tidligere kongen av Moab og tatt hele hans land fra ham, helt til Arnon.
5For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.
2Hyl, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Hyl, Basans eiker, for den tette skogen er felt.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.
17I alle vinmarker blir det klage, for jeg vil gå gjennom din midte, sier Herren.
17Såkornet råtner under jordklumpene; forrådshusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet har tørket inn.
7For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
15Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært.
17Sørg over ham, alle rundt ham, alle som kjenner navnet hans! Si: Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven!
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlapp; de har gjort det lodd jeg har kjær, til en øde ørken.
11Den er gjort til ødemark; den sørger foran meg, den ligger øde. Hele landet er øde, for ingen tar det til hjertet.
16Utrydd såmannen fra Babel og den som griper sigden i innhøstingstiden! For det undertrykkende sverdet gjør at hver mann vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
36Derfor klager mitt hjerte for Moab som fløyter, mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter; derfor er det han har vunnet, gått tapt.
32For fra Sodomas vintre er deres vinranke og fra Gomorras marker; druene deres er giftige druer, klaser fulle av bitterhet.
6Som daler som brer seg ut, som hager ved en elv, som aloer Herren har plantet, som sedrer ved vann.