Jeremia 48:36
Derfor klager mitt hjerte for Moab som fløyter, mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter; derfor er det han har vunnet, gått tapt.
Derfor klager mitt hjerte for Moab som fløyter, mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter; derfor er det han har vunnet, gått tapt.
Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal klinge som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen han har vunnet, er gått tapt.
Derfor klager mitt hjerte over Moab som fløyter, og mitt hjerte over mennene i Kir-Heres som fløyter. Derfor er det han vant i overflod, gått tapt.
Derfor klager mitt hjerte som fløyter over Moab, og mitt hjerte klager som fløyter over mennene i Kir-Heres. For den rikdommen de samlet seg, er gått til grunne.
Derfor klager mitt hjerte som fløyter over Moab, og mitt hjerte fløyter også over mennene fra Kir-Heres. Derfor har den rikdom de har ervervet, gått tapt.
Derfor skal mitt hjerte høres for Moab som fløyter, og mitt hjerte høres som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi de rikdommer som han har skapt, er ødelagt.
Derfor skal mitt hjerte lyde for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal lyde som fløyter for mennene i Kirheres; fordi de rikdommene han har samlet er gått tapt.
Derfor vil mitt hjerte sørge som fløyter over Moab, og mitt hjerte vil sørge som fløyter over folket i Kir-Heres, fordi de rikdommene som de har vunnet, er gått tapt.
Derfor roper mitt hjerte som fløyter mot Moab, mitt hjerte roper mot mennene i Kir-Heres som fløyter, for rikdommen som ble samlet, er gått tapt.
Derfor skal mitt hjerte lyde som fløyter for Moab, og mitt hjerte som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi all den rikdom som han har samlet, har gått tapt.
Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som en fløyte, og mitt hjerte skal spille for mennene i Kirheres, for de rikdommene han har oppnådd, er nå tapt.
Derfor skal mitt hjerte lyde som fløyter for Moab, og mitt hjerte som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi all den rikdom som han har samlet, har gått tapt.
Derfor sørger mitt hjerte som fløyter over Moab; også mitt hjerte sørger over mennene i Kir-Heres som fløyter, fordi rikdommen de hadde samlet har gått fortapt.
Therefore, my heart moans for Moab like the sound of flutes; it moans like flutes for the men of Kir-heres, because their accumulated wealth has perished.
Derfor klager mitt hjerte som fløyter for Moab; mitt hjerte klager som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen de har gjort seg av er gått tapt.
Derfor lyder mit Hjerte over Moab som Piberne, og mit Hjerte lyder over Folket i Kir-Heres som Piberne, fordi den Overflødighed, som det havde forhvervet, er fordærvet.
Therefore mine heart shall sound for Moab like pipes, and mine heart shall sound like pipes for the men of Kir-heres: because the riches that he hath gotten are perished.
Derfor skal mitt hjerte lyde for Moab som rørfløyter, og mitt hjerte skal lyde som rørfløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen de har samlet, er borte.
Therefore my heart shall sound for Moab like pipes, and my heart shall sound like pipes for the men of Kirheres, because the riches he has acquired are perished.
Therefore mine heart shall sound for Moab like pipes, and mine heart shall sound like pipes for the men of Kirheres: because the riches that he hath gotten are perished.
Derfor lyder mitt hjerte for Moab som fløyter, og mitt hjerte lyder som fløyter for mennene fra Kir-Heres; derfor er det overflod han har samlet, gått tapt.
Derfor jamrer mitt hjerte for Moab som fløyter, og mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter, derfor har rikdommen han gjorde seg til perished.
Derfor lyder mitt hjerte for Moab som fløyter, og mitt hjerte lyder som fløyter for Kir-Heres menn; derfor har den overflod han har oppnådd, gått tapt.
Så mitt hjerte lyder for Moab som fløyter, og mitt hjerte lyder som fløyter for mennene i Kir-Heres: for rikdommen han har opparbeidet har tatt slutt.
Wherfore my herte mourneth for Moab, like a crowde playenge an heuy songe: and for the mens sake off the bricke wall my herte mourneth also, euen as a pype, that pipeth a dolefull songe: for they shalbe very fewe, and destroyed.
Therefore mine heart shall sounde for Moab like a shaume, and mine heart shall sound like a shaume for the men of Ker-heres, because the riches that he hath gotten, is perished.
Wherefore my heart mourneth for Moab like a crowde playing an heauie song, and for the mens sake of Kirchares my heart mourneth also, euen as a pipe that pipeth a dolefull song: for their riches which they haue gathered, shalbe destroyed.
Therefore mine heart shall sound for Moab like pipes, and mine heart shall sound like pipes for the men of Kirheres: because the riches [that] he hath gotten are perished.
Therefore my heart sounds for Moab like pipes, and my heart sounds like pipes for the men of Kir Heres: therefore the abundance that he has gotten is perished.
Therefore my heart for Moab as pipes doth sound, And my heart for men of Kir-Heres As pipes doth sound, Therefore the abundance he made did perish.
Therefore my heart soundeth for Moab like pipes, and my heart soundeth like pipes for the men of Kir-heres: therefore the abundance that he hath gotten is perished.
Therefore my heart soundeth for Moab like pipes, and my heart soundeth like pipes for the men of Kir-heres: therefore the abundance that he hath gotten is perished.
So my heart is sounding for Moab like the sound of pipes, and my heart is sounding like pipes for the men of Kir-heres: for the wealth he has got for himself has come to an end.
Therefore my heart sounds for Moab like pipes, and my heart sounds like pipes for the men of Kir Heres: therefore the abundance that he has gotten is perished.
So my heart moans for Moab like a flute playing a funeral song. Yes, like a flute playing a funeral song, my heart moans for the people of Kir Heres. For the wealth they have gained will perish.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Derfor klager mitt indre over Moab som en lyre, og mitt indre over Kir-Hares.
12Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden og blir trett, når han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
13Dette er ordet som Herren talte mot Moab tidligere.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, ja, for hele Moab vil jeg rope; over mennene i Kir-Heres lyder det en klage.
6Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor svært stolt han er, om hans hovmod, hans stolthet og hans harme; men hans skryt er tomt.
7Derfor skal Moab klage, ja, hele landet klager; over rosinkakene fra Kir-Hares stønner dere, helt knust.
8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vinranke; dens edleste ranker er slått ned av folkenes herrer. De nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen; dens skudd bredte seg ut og gikk over havet.
37For hvert hode er snauklipt, og hvert skjegg er avklipt. På alle hender er det rispemerker, og om hoftene er sekk.
38På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har glede i, sier Herren.
39Hvor knust den er! Klag! Hvordan har Moab vendt ryggen til! Han er til skamme. Moab er blitt til latter og til forferdelse for alle rundt ham.
40For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger over Moab.
41Byene er tatt, og festningsverkene er erobret; den dagen skal hjertet til Moabs helter være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
42Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
1Utsagn om Moab: For i én natt er Ar i Moab lagt øde, gått til grunne; for i én natt er Kir i Moab lagt øde, gått til grunne.
2Moab går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det snauklipt, hvert skjegg er klippet av.
3I gatene bærer de sekkestrie; på takene og på torgene jamrer alle, de bryter ut i gråt.
4Hesjbon og Eleale roper; helt til Jahas høres deres røst. Derfor skriker Moabs væpnede menn, hans liv skjelver i ham.
5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger når til Soar, Eglat-Sjelisjia. For oppstigningen til Luhit går de opp med gråt; på veien til Horonajim vekker de ropet om undergang.
6For Nimrims vann blir til ødemarker; gresset er tørket bort, grøden er borte, det grønne finnes ikke mer.
7Derfor bærer de det som er igjen, alt de har samlet, over Pilebekken.
8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.
20Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen er kommet over landet på sletten: over Holon, over Jahas og over Mefaat,
33Glede og jubel er tatt bort fra hagen og fra Moabs land. Vinen i vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop – jubelrop høres ikke.
34Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.
35Jeg gjør ende på, for Moab, sier Herren, den som ofrer på høydene og den som brenner røkelse for sine guder.
1Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.
2Moabs ry er borte. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utrydde henne så hun ikke mer er et folk! Også Madmen skal bli tyst; etter deg går sverdet.
3Et rop lyder fra Horonajim: ødeleggelse og stort sammenbrudd!
4Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde.
5For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.
15Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært.
17Sørg over ham, alle rundt ham, alle som kjenner navnet hans! Si: Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven!
2Jeg sender ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Kerijot. Moab skal dø i larm, med krigsrop, med lyd av horn.
24over Kerijot og over Bosra og over alle byene i landet Moab, både de fjerne og de nære.
25Moabs horn er hogd av, og armen hans er brutt, sier Herren.
45I Hesjbons skygge har de flyktende stanset, kraftløse, for ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og issen på bråkmakernes sønner.
46Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.
47Men i dager som kommer vil jeg vende Moabs skjebne, sier Herren. Her ender dommen over Moab.
9derfor, se, jeg blottlegger Moabs side fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim,
28Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede ved gapet av kløften.
29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod og stolthet og overmot, om hjertets hovmod.
8Ødeleggeren kommer til hver by, og ingen by skal slippe unna. Dalen går til grunne, og sletten blir ødelagt, sier Herren.
9Gi Moab vinger, for den må fly sin vei! Byene hennes skal bli til øde, uten noen som bor i dem.
11Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har hvilt over sitt bunnfall; han er ikke blitt tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans stått igjen, og duften hans er ikke forandret.
12Se, dager kommer, sier Herren, da jeg sender hellere, og de skal helle ham om; karene hans skal de tømme, og krukkene hans skal de knuse.
31Min lyre er blitt til sørgesang, og fløyten min til gråtens lyd.
8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma og ammonittene som Gomorra, et sted med nesler og saltgroper, en ødemark til evig tid. Det som er igjen av mitt folk, skal plyndre dem; resten av mitt folk skal ta dem i eie.