Jeremia 48:1
Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.
Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.
Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.
Om Moab: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er gjort til skamme og tatt. Høyborgen er gjort til skamme og skjelver.
Om Moab. Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For det er ødelagt. Kirjatajim er gjort til skamme og inntatt. Festningen er gjort til skamme og slått ned.
Dette er hva Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier om Moab: Ve Nebo, for det er ødelagt! Kirjataim er til skam og erobret; murene er knust.
Mot Moab sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve deg, Nebo, for det er ødelagt! Kiriataim er forvirret og tatt; Misgab er forvirret og ute av stand.
Imot Moab sier Herren: Ve over Nebo! Den er ødelagt; Kiriathaim er forvirret og er tatt; Misgab er nedslått.
Mot Moab: Slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For den er ødelagt, den er gjort til skamme, Kirjathaim er inntatt, Misgab er ydmyket og forskrekket.
Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er ydmyket og fanget; festningen er ydmyket og brutt ned.
Om Moab, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er plyndret! Kiriataim er forvirret og erobret. Misgab er ydmyket og slått med skrekk.
Mot Moab sier HERRENS hærskarer, Israels Gud: Ve for Nebo, for den er ødelagt! Kiriathaim er forvirret og tatt, og Misgab er både forvirret og fortvilet.
Om Moab, slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er plyndret! Kiriataim er forvirret og erobret. Misgab er ydmyket og slått med skrekk.
Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for byen er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og inntatt, borgen er skamfull og nedbrutt.
This is what the LORD of Hosts, the God of Israel, says concerning Moab: Woe to Nebo, for it is devastated! Kiriathaim is disgraced and captured; the mighty stronghold is humbled and shattered.
Dette sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, mot Moab: Ve over Nebo, for det er herjet. Kiriataim er blitt til skamme og tatt til fange. Fjellet er blitt til skamme og slått ned.
Imod Moab: Saa sagde den Herre Zebaoth, Israels Gud: Vee Nebo! thi den er ødelagt, den er beskjæmmet, Kirjathaim er indtagen, Misgab er beskjæmmet og forskrækket.
Against Moab thus saith the LORD of hosts, the God of Israel; Woe unto Nebo! for it is spoiled: Kiriathaim is confounded and taken: Misgab is confounded and dismayed.
Mot Moab sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For det er ødelagt. Kiriathaim er forvirret og erobret; Misgab er forvirret og skremt.
Against Moab, thus says the LORD of hosts, the God of Israel: Woe to Nebo, for it is ruined; Kiriathaim is confounded and captured; Misgab is confounded and dismayed.
Against Moab thus saith the LORD of hosts, the God of Israel; Woe unto Nebo! for it is spoiled: Kiriathaim is confounded and taken: Misgab is confounded and dismayed.
Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er skuffet, det er tatt; Misgab er gjort til skamme og nedbrutt.
Om Moab: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er ødelagt. Kiriataim er blitt til skamme og erobret. Den store festningen er ydmyket og revet ned.
Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo! For det er lagt øde; Kiriataim er til skamme, det er tatt; Misgab er til skamme og knust.
Om Moab. Herren over hærskarene, Israels Gud, har sagt: Sorg over Nebo, for det er ødelagt; Kiriataim er gjort til skamme og er tatt: den sterke byen er i skam og brutt ned.
Against Moab thus saith the LORD of hosts, the God of Israel; Woe unto Nebo! for it is spoiled: Kiriathaim is confounded and taken: Misgab is confounded and dismayed.
Thus saieth ye LORDE off hoostes ye God of Israel against Moab: Wo be to ye cite of Nebo, for it shal be layed waist, brought to confucion and taken. Yee ye stroge cite of Cariatharim shalbe brought to shame, and afrayed:
Concerning Moab, thus saith ye Lord of hostes, the God of Israel, Woe vnto Nebo: for it is wasted: Kiriathaim is confounded and taken: Misgab is confounded and afraide.
Thus saith the Lorde of hoastes the God of Israel against Moab: Wo be to the citie of Nebo, for it is layde waste, brought to confusion, and Kiriathaim is taken: Misgab is brought to shame and afraide.
¶ Against Moab thus saith the LORD of hosts, the God of Israel; Woe unto Nebo! for it is spoiled: Kiriathaim is confounded [and] taken: Misgab is confounded and dismayed.
Of Moab. Thus says Yahweh of Hosts, the God of Israel: Woe to Nebo! for it is laid waste; Kiriathaim is disappointed, it is taken; Misgab is put to shame and broken down.
Concerning Moab: `Thus said Jehovah of Hosts, God of Israel: Wo unto Nebo, for it is spoiled, Put to shame, captured hath been Kiriathaim, Put to shame hath been the high tower, Yea, it hath been broken down.
Of Moab. Thus saith Jehovah of hosts, the God of Israel: Woe unto Nebo! for it is laid waste; Kiriathaim is put to shame, it is taken; Misgab is put to shame and broken down.
Of Moab. Thus saith Jehovah of hosts, the God of Israel: Woe unto Nebo! for it is laid waste; Kiriathaim is put to shame, it is taken; Misgab is put to shame and broken down.
Of Moab. The Lord of armies, the God of Israel, has said: Sorrow on Nebo, for it has been made waste; Kiriathaim has been put to shame and is taken: the strong place is put to shame and broken down.
Of Moab. Thus says Yahweh of Armies, the God of Israel: Woe to Nebo! for it is laid waste; Kiriathaim is disappointed, it is taken; Misgab is put to shame and broken down.
Judgment Against Moab The LORD of Heaven’s Armies, the God of Israel spoke about Moab.“Sure to be judged is Nebo! Indeed, it will be destroyed! Kiriathaim will suffer disgrace. It will be captured! Its fortress will suffer disgrace. It will be torn down!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen er kommet over landet på sletten: over Holon, over Jahas og over Mefaat,
22over Dibon, over Nebo og over Bet-Diblatajim,
23over Kirjatajim, over Bet-Gamul og over Bet-Meon,
24over Kerijot og over Bosra og over alle byene i landet Moab, både de fjerne og de nære.
25Moabs horn er hogd av, og armen hans er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har opphøyet seg mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast, også han blir til latter.
38På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har glede i, sier Herren.
39Hvor knust den er! Klag! Hvordan har Moab vendt ryggen til! Han er til skamme. Moab er blitt til latter og til forferdelse for alle rundt ham.
40For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger over Moab.
41Byene er tatt, og festningsverkene er erobret; den dagen skal hjertet til Moabs helter være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
42Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
43Redsel, grop og snare over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
13Moab skal bli til skamme for Kemosj, som Israels hus ble til skamme for Betel, sin tillit.
14Hvordan kan dere si: Vi er helter, menn av kraft til krig?
15Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært.
17Sørg over ham, alle rundt ham, alle som kjenner navnet hans! Si: Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven!
18Stig ned fra din herlighet og sett deg i det tørre, du som bor i Dibon! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.
45I Hesjbons skygge har de flyktende stanset, kraftløse, for ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og issen på bråkmakernes sønner.
46Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.
47Men i dager som kommer vil jeg vende Moabs skjebne, sier Herren. Her ender dommen over Moab.
1Utsagn om Moab: For i én natt er Ar i Moab lagt øde, gått til grunne; for i én natt er Kir i Moab lagt øde, gått til grunne.
2Moab går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det snauklipt, hvert skjegg er klippet av.
2Moabs ry er borte. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utrydde henne så hun ikke mer er et folk! Også Madmen skal bli tyst; etter deg går sverdet.
3Et rop lyder fra Horonajim: ødeleggelse og stort sammenbrudd!
4Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde.
5For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.
8Ødeleggeren kommer til hver by, og ingen by skal slippe unna. Dalen går til grunne, og sletten blir ødelagt, sier Herren.
9Gi Moab vinger, for den må fly sin vei! Byene hennes skal bli til øde, uten noen som bor i dem.
7Derfor skal Moab klage, ja, hele landet klager; over rosinkakene fra Kir-Hares stønner dere, helt knust.
8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma og ammonittene som Gomorra, et sted med nesler og saltgroper, en ødemark til evig tid. Det som er igjen av mitt folk, skal plyndre dem; resten av mitt folk skal ta dem i eie.
10Dette får de som lønn for sin stolthet, fordi de har hånt og gjort seg store mot Herren, hærskarenes Gud, sitt folk.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, ja, for hele Moab vil jeg rope; over mennene i Kir-Heres lyder det en klage.
33Glede og jubel er tatt bort fra hagen og fra Moabs land. Vinen i vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop – jubelrop høres ikke.
34Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.
35Jeg gjør ende på, for Moab, sier Herren, den som ofrer på høydene og den som brenner røkelse for sine guder.
36Derfor klager mitt hjerte for Moab som fløyter, mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter; derfor er det han har vunnet, gått tapt.
29«Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk! Han lot sine sønner flykte og sine døtre gå i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.»
30«Vi skjøt på dem; Hesjbon er gått til grunne, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når fram til Medeba.»
29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod og stolthet og overmot, om hjertets hovmod.
9derfor, se, jeg blottlegger Moabs side fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim,
8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.
12Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden og blir trett, når han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
13Dette er ordet som Herren talte mot Moab tidligere.
14Men nå har Herren sagt: Om tre år, som en leiekars år, skal Moabs herlighet bli foraktet, til tross for hele den store mengden. Og det som blir igjen, skal være lite, svært lite, ikke stort.
1Så sier Herren: For tre forbrytelser hos Moab, ja for fire, tilbakekaller jeg ikke dommen, fordi han brente knoklene til Edoms konge til kalk.
2Jeg sender ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Kerijot. Moab skal dø i larm, med krigsrop, med lyd av horn.