Jeremia 48:2
Moabs ry er borte. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utrydde henne så hun ikke mer er et folk! Også Madmen skal bli tyst; etter deg går sverdet.
Moabs ry er borte. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utrydde henne så hun ikke mer er et folk! Også Madmen skal bli tyst; etter deg går sverdet.
Det skal ikke lenger være ros av Moab. I Hesjbon har de lagt onde planer mot det: Kom, la oss utrydde det så det ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bli felt; sverdet skal forfølge deg.
Moabs berømmelse er slutt. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: «Kom, la oss utrydde henne som folk!» Også Madmen skal forstumme; sverdet skal forfølge deg.
Det er slutt med Moabs berømmelse. I Hesjbon la de onde planer mot det: Kom, la oss utrydde det som folk! Også du, Madmen, skal gjøres til intet, sverdet følger etter deg.
Moabs herlighet er utradert; i Heshbon har de planlagt ondt mot henne: Kom, la oss UTSLETTE henne fra folket.
Det er ikke lenger noen lovprisning av Moab. I Hesjbon har de planlagt ondskap mot den. Kom, la oss utslette den fra å være et folk. Du, Madmen, skal også bli kuttet ned; sverdet skal forfølge deg.
Det skal ikke lenger bli noen ros over Moab: i Heshbon har de tenkt ut ondt mot det; kom, la oss kutte det av som nasjon. O Madmen, du skal også bli hugget ned; sverdet skal forfølge deg.
Moabs ære er borte; når det gjelder Hesbon, har de onde planer mot den: Kom, la oss utslette den, så den ikke lenger er et folk; også du, Madmen, skal bli tilintetgjort, et sverd skal følge etter deg.
Moabs ære er borte. Det er planlagt ondt mot henne i Hesjbon: 'Kom, la oss utrydde henne fra folkeslagene.' Også Madmen skal bli ødelagt, sverdet skal forfølge deg.
Det vil ikke lenger være noen ros for Moab. I Heshbon har de lagt onde planer mot det. Kom, la oss utslette det som en nasjon. Også du, Madmen, skal bli ødelagt; sverdet skal forfølge deg.
Det skal ikke gis mer lovsang til Moab; i Heshbon har de lagt onde planer mot den: Kom, la oss rive den ned som nasjon! O dere vanvittige, også dere skal bli ødelagt; sverdet skal forfølge dere.
Det vil ikke lenger være noen ros for Moab. I Heshbon har de lagt onde planer mot det. Kom, la oss utslette det som en nasjon. Også du, Madmen, skal bli ødelagt; sverdet skal forfølge deg.
Moab har ikke lenger noen ære. I Hesjbon har de lagt planer mot henne: 'Kom, la oss utslette henne som en nasjon.' Også Madmen, du skal bli stille; sverdet følger etter deg.
The glory of Moab is no more! In Heshbon, a plan for disaster was made against her: 'Come, let us cut her off from being a nation!' Even Madmen will be silenced; the sword will follow you.
Moabs ære er ikke lenger. I Hesjbon har de planlagt ulykke mot henne: Kom, la oss utslette henne som en nasjon. Også du, Madmen, skal dempes. Sverdet vil følge etter deg.
Moabs Priis er ikke ydermere; (hvad) Hesbon (angaaer, saa) tænke de Ondt imod den: Kommer og lader os udrydde den, at (den skal) ikke (være) et Folk; ogsaa du, Madmen! skal udryddes, et Sværd skal fare efter dig.
There shall be no more praise of Moab: in Heshbon they have devised evil against it; come, and let us cut it off from being a nation. Also thou shalt be cut down, O Madmen; the sword shall pursue thee.
Det skal ikke lenger lovprises om Moab: I Heshbon har de planlagt ondt mot det. Kom, la oss utslette det som en nasjon. Også du, Madmen, skal bli ødelagt; sverdet skal forfølge deg.
There shall be no more praise of Moab. In Heshbon they have devised evil against it: 'Come, and let us cut it off from being a nation.' You too shall be cut down, O Madmen; the sword shall pursue you.
There shall be no more praise of Moab: in Heshbon they have devised evil against it; come, and let us cut it off from being a nation. Also thou shalt be cut down, O Madmen; the sword shall pursue thee.
Moab blir ikke lenger priset; i Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utslette henne som nasjon. Du, Madmen, skal også bringes til stillhet; sverdet skal forfølge deg.
Det er ikke lenger noen ros for Moab. I Hesjbon har de lagt opp ondsinnede planer mot det: 'Kom, la oss utslette det som nasjon!' O Madmen, også du blir skåret bort, et sverd følger etter deg.
Moabs pris finnes ikke lenger; i Hesbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss skjære henne bort så hun ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bringes til taushet. Sverdet skal forfølge deg.
Moabs lovprisning er slutt, så også for Hesjbon, der ondskap er planlagt mot henne; kom, la oss gjøre ende på henne som nasjon. Men din munn skal lukkes, Madmen; sverdet vil forfølge deg.
Moab shall nomore be had in honoure: Wicked councell shalbe taken vpon Hesebon. Come (shall they saye) let vs rote them out, that they maye be nomore amonge the nombre of the Gentiles, yee that they maye nomore be thought vpon: Thus the swearde shall persecute ye.
Moab shall boast no more of Heshbon: for they haue deuised euill against it. Come, and let vs destroy it, that it be no more a nation: also thou shalt be destroyed, O Madmen, and the sworde shall pursue thee.
Moab can boast no more of Hesbon, for they haue deuised a mischiefe against it: Come shall they say let vs roote them out, that they may be no more a nation, thou also shalt be destroyed O Madmena, and the sworde shall persecute thee.
[There shall be] no more praise of Moab: in Heshbon they have devised evil against it; come, and let us cut it off from [being] a nation. Also thou shalt be cut down, O Madmen; the sword shall pursue thee.
The praise of Moab is no more; in Heshbon they have devised evil against her: Come, and let us cut her off from being a nation. You also, Madmen, shall be brought to silence: the sword shall pursue you.
There is no more praise of Moab, In Heshbon they devised against it evil: Come, and we cut it off from `being' a nation, Also, O Madmen, thou art cut off, After thee goeth a sword.
The praise of Moab is no more; in Heshbon they have devised evil against her: Come, and let us cut her off from being a nation. Thou also, O Madmen, shalt be brought to silence: the sword shall pursue thee.
The praise of Moab is no more; in Heshbon they have devised evil against her: Come, and let us cut her off from being a nation. Thou also, O Madmen, shalt be brought to silence: the sword shall pursue thee.
The praise of Moab has come to an end; as for Heshbon, evil has been designed against her; come, let us put an end to her as a nation. But your mouth will be shut, O Madmen; the sword will go after you.
The praise of Moab is no more; in Heshbon they have devised evil against her: Come, and let us cut her off from being a nation. You also, Madmen, shall be brought to silence: the sword shall pursue you.
People will not praise Moab any more. The enemy will capture Heshbon and plot how to destroy Moab, saying,‘Come, let’s put an end to that nation!’ City of Madmen, you will also be destroyed. A destructive army will march against you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
43Redsel, grop og snare over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
3Et rop lyder fra Horonajim: ødeleggelse og stort sammenbrudd!
4Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde.
5For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.
1Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.
24over Kerijot og over Bosra og over alle byene i landet Moab, både de fjerne og de nære.
25Moabs horn er hogd av, og armen hans er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har opphøyet seg mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast, også han blir til latter.
20Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen er kommet over landet på sletten: over Holon, over Jahas og over Mefaat,
45I Hesjbons skygge har de flyktende stanset, kraftløse, for ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og issen på bråkmakernes sønner.
46Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.
47Men i dager som kommer vil jeg vende Moabs skjebne, sier Herren. Her ender dommen over Moab.
13Moab skal bli til skamme for Kemosj, som Israels hus ble til skamme for Betel, sin tillit.
14Hvordan kan dere si: Vi er helter, menn av kraft til krig?
15Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært.
17Sørg over ham, alle rundt ham, alle som kjenner navnet hans! Si: Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven!
18Stig ned fra din herlighet og sett deg i det tørre, du som bor i Dibon! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.
33Glede og jubel er tatt bort fra hagen og fra Moabs land. Vinen i vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop – jubelrop høres ikke.
34Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.
35Jeg gjør ende på, for Moab, sier Herren, den som ofrer på høydene og den som brenner røkelse for sine guder.
36Derfor klager mitt hjerte for Moab som fløyter, mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter; derfor er det han har vunnet, gått tapt.
37For hvert hode er snauklipt, og hvert skjegg er avklipt. På alle hender er det rispemerker, og om hoftene er sekk.
38På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har glede i, sier Herren.
39Hvor knust den er! Klag! Hvordan har Moab vendt ryggen til! Han er til skamme. Moab er blitt til latter og til forferdelse for alle rundt ham.
8Ødeleggeren kommer til hver by, og ingen by skal slippe unna. Dalen går til grunne, og sletten blir ødelagt, sier Herren.
9Gi Moab vinger, for den må fly sin vei! Byene hennes skal bli til øde, uten noen som bor i dem.
10Forbannet er den som gjør Herrens gjerning slapt, og forbannet er den som holder sverdet sitt tilbake fra blod.
28For en ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by; den fortærte Ar i Moab, herrene over høydene ved Arnon.»
29«Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk! Han lot sine sønner flykte og sine døtre gå i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.»
30«Vi skjøt på dem; Hesjbon er gått til grunne, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når fram til Medeba.»
8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma og ammonittene som Gomorra, et sted med nesler og saltgroper, en ødemark til evig tid. Det som er igjen av mitt folk, skal plyndre dem; resten av mitt folk skal ta dem i eie.
1Utsagn om Moab: For i én natt er Ar i Moab lagt øde, gått til grunne; for i én natt er Kir i Moab lagt øde, gått til grunne.
2Moab går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det snauklipt, hvert skjegg er klippet av.
1Så sier Herren: For tre forbrytelser hos Moab, ja for fire, tilbakekaller jeg ikke dommen, fordi han brente knoklene til Edoms konge til kalk.
2Jeg sender ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Kerijot. Moab skal dø i larm, med krigsrop, med lyd av horn.
3Jeg utrydder dommeren fra dens midte, og alle fyrstene hans dreper jeg sammen med ham, sier Herren.
4La mine fordrevne få bo hos deg, Moab. Vær et skjul for dem mot plyndreren! For undertrykkeren er borte, ødeleggelsen er til ende, den som tramper, er forsvunnet fra landet.
6Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor svært stolt han er, om hans hovmod, hans stolthet og hans harme; men hans skryt er tomt.
7Derfor skal Moab klage, ja, hele landet klager; over rosinkakene fra Kir-Hares stønner dere, helt knust.
4Hesjbon og Eleale roper; helt til Jahas høres deres røst. Derfor skriker Moabs væpnede menn, hans liv skjelver i ham.
29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod og stolthet og overmot, om hjertets hovmod.
9derfor, se, jeg blottlegger Moabs side fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim,
8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.
12Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden og blir trett, når han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
13Dette er ordet som Herren talte mot Moab tidligere.