4 Mosebok 21:28

Norsk lingvistic Aug 2025

For en ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by; den fortærte Ar i Moab, herrene over høydene ved Arnon.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 21:15 : 15 og skråningene i dalene som strekker seg til byen Ar og støtter seg til Moabs grense.»
  • Jer 48:45-46 : 45 I Hesjbons skygge har de flyktende stanset, kraftløse, for ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og issen på bråkmakernes sønner. 46 Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.
  • Amos 1:4 : 4 Jeg sender ild mot Hasaels hus; den skal fortære Ben-Hadads palasser.
  • Amos 1:7 : 7 Jeg sender ild mot muren i Gaza; den skal fortære palassene der.
  • Amos 1:10 : 10 Jeg sender ild mot muren i Tyr; den skal fortære palassene der.
  • Amos 1:12 : 12 Jeg sender ild mot Teman; den skal fortære Bosras palasser.
  • Amos 1:14 : 14 Jeg setter ild på muren i Rabba; den skal fortære palassene der, under krigsrop på kampens dag, i storm på uværets dag.
  • Amos 2:2 : 2 Jeg sender ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Kerijot. Moab skal dø i larm, med krigsrop, med lyd av horn.
  • Amos 2:5 : 5 Jeg sender ild mot Juda, og den skal fortære Jerusalems palasser.
  • 4 Mos 22:41 : 41 Om morgenen tok Balak Bileam med opp på Bamot-Baal; derfra fikk han se ytterkanten av folket.
  • 5 Mos 2:9 : 9 Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og provoser dem ikke til krig, for jeg vil ikke gi deg noe av hans land til eiendom. Jeg har gitt byen Ar som eiendom til Lots sønner.
  • 5 Mos 2:18 : 18 Du krysser i dag Moabs grense, ved Ar.
  • Dom 9:20 : 20 Men hvis ikke, da skal ild gå ut fra Abimelek og fortære mennene i Sikem og Millo-huset; og ild skal gå ut fra mennene i Sikem og fra Millo-huset og fortære Abimelek.»
  • Jes 10:16 : 16 Derfor sender Herren, Allhærs Gud, tæring blant hans fete, og under hans prakt skal det brenne som en ilds brann.
  • Jes 15:1-2 : 1 Utsagn om Moab: For i én natt er Ar i Moab lagt øde, gått til grunne; for i én natt er Kir i Moab lagt øde, gått til grunne. 2 Moab går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det snauklipt, hvert skjegg er klippet av.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    45I Hesjbons skygge har de flyktende stanset, kraftløse, for ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og issen på bråkmakernes sønner.

    46Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.

  • 81%

    26For Hesjbon var Sihons by, amorittenes konge; han hadde ført krig mot den tidligere kongen av Moab og tatt hele hans land fra ham, helt til Arnon.

    27Derfor sier dikterne: «Kom til Hesjbon! Måtte Sihons by bli bygd og stå fast!

  • 78%

    29«Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk! Han lot sine sønner flykte og sine døtre gå i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.»

    30«Vi skjøt på dem; Hesjbon er gått til grunne, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når fram til Medeba.»

  • 74%

    7Derfor skal Moab klage, ja, hele landet klager; over rosinkakene fra Kir-Hares stønner dere, helt knust.

    8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vinranke; dens edleste ranker er slått ned av folkenes herrer. De nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen; dens skudd bredte seg ut og gikk over havet.

  • 74%

    34Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.

    35Jeg gjør ende på, for Moab, sier Herren, den som ofrer på høydene og den som brenner røkelse for sine guder.

    36Derfor klager mitt hjerte for Moab som fløyter, mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter; derfor er det han har vunnet, gått tapt.

  • 74%

    20Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.

    21Dommen er kommet over landet på sletten: over Holon, over Jahas og over Mefaat,

  • 74%

    1Så sier Herren: For tre forbrytelser hos Moab, ja for fire, tilbakekaller jeg ikke dommen, fordi han brente knoklene til Edoms konge til kalk.

    2Jeg sender ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Kerijot. Moab skal dø i larm, med krigsrop, med lyd av horn.

  • 74%

    1Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.

    2Moabs ry er borte. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utrydde henne så hun ikke mer er et folk! Også Madmen skal bli tyst; etter deg går sverdet.

    3Et rop lyder fra Horonajim: ødeleggelse og stort sammenbrudd!

    4Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde.

    5For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.

  • 4Hesjbon og Eleale roper; helt til Jahas høres deres røst. Derfor skriker Moabs væpnede menn, hans liv skjelver i ham.

  • 18Ved Herren over hærskarenes vrede ble landet svidd, og folket ble som ildens brensel; den ene sparte ikke sin bror.

  • 1Utsagn om Moab: For i én natt er Ar i Moab lagt øde, gått til grunne; for i én natt er Kir i Moab lagt øde, gått til grunne.

  • 14Jeg setter ild på muren i Rabba; den skal fortære palassene der, under krigsrop på kampens dag, i storm på uværets dag.

  • 14Min Gud, gjør dem som virvlende støv, som agner for vinden.

  • 71%

    13Derfra dro de videre og slo leir på den andre siden av Arnon, i ørkenen som strekker seg ut fra amorittenes område. For Arnon er grensen mellom Moab og amorittene.

    14Derfor heter det i «Herrens krigsbok»: «Vaheb i Sufa og dalene ved Arnon,

    15og skråningene i dalene som strekker seg til byen Ar og støtter seg til Moabs grense.»

  • 10Alle byene deres der de bodde, og alle deres leirplasser, brente de opp med ild.

  • 42Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.

  • 71%

    15Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.

    16Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært.

  • 10og alle byene til Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, like til ammonittenes grense,

  • 20Sannelig, vår motstander er utslettet, og det som var igjen av dem, har ilden fortært.

  • 12Det er en ild som fortærer helt til avgrunn, og den ville utrydde all min avling.

  • 22For en ild er tent i min vrede og brenner helt ned i dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann.

  • 23Da skal alle folkeslagene si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet? Hva betyr denne store, brennende vreden?

  • 8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.

  • 3Foran dem fortærer ild, og bak dem brenner en flamme. Som Edens hage var landet foran dem, men bak dem et øde ødeland; ingen slipper unna dem.

  • 18Ild brant i deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige.

  • 19Til deg, HERRE, roper jeg; for ild har fortært beitene i ødemarken, og flammen har brent opp alle trærne på marken.

  • 70%

    8Ødeleggeren kommer til hver by, og ingen by skal slippe unna. Dalen går til grunne, og sletten blir ødelagt, sier Herren.

    9Gi Moab vinger, for den må fly sin vei! Byene hennes skal bli til øde, uten noen som bor i dem.

  • 9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma og ammonittene som Gomorra, et sted med nesler og saltgroper, en ødemark til evig tid. Det som er igjen av mitt folk, skal plyndre dem; resten av mitt folk skal ta dem i eie.

  • 12Jeg sender ild mot Teman; den skal fortære Bosras palasser.

  • 25Moabs horn er hogd av, og armen hans er brutt, sier Herren.

  • 18Stig ned fra din herlighet og sett deg i det tørre, du som bor i Dibon! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.

  • 21Klubben regnes som halm; han ler av larmen fra kastespydet.

  • 11Herren har gjort ende på sin vrede, han har øst ut sin brennende harme; han tente ild i Sion, den fortærte grunnvollene hennes.