Jesaja 15:1

Norsk lingvistic Aug 2025

Utsagn om Moab: For i én natt er Ar i Moab lagt øde, gått til grunne; for i én natt er Kir i Moab lagt øde, gått til grunne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 21:28 : 28 For en ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by; den fortærte Ar i Moab, herrene over høydene ved Arnon.»
  • Esek 25:8-9 : 8 Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se’ir sier: «Se, Judas hus er som alle de andre folkene,» 9 derfor, se, jeg blottlegger Moabs side fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim, 10 til Østens folk, sammen med ammonittene. Jeg gir det til eiendom, for at ammonittene ikke lenger skal nevnes blant folkene. 11 Og over Moab vil jeg holde dom, og de skal kjenne at jeg er Herren.
  • Amos 2:1-3 : 1 Så sier Herren: For tre forbrytelser hos Moab, ja for fire, tilbakekaller jeg ikke dommen, fordi han brente knoklene til Edoms konge til kalk. 2 Jeg sender ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Kerijot. Moab skal dø i larm, med krigsrop, med lyd av horn. 3 Jeg utrydder dommeren fra dens midte, og alle fyrstene hans dreper jeg sammen med ham, sier Herren.
  • Jes 11:14 : 14 Sammen skal de slå ned på filistene vest for seg; de skal plyndre folkene i øst. Edom og Moab skal de legge under seg, og Ammon skal høre på dem.
  • Sef 2:8-9 : 8 Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense. 9 Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma og ammonittene som Gomorra, et sted med nesler og saltgroper, en ødemark til evig tid. Det som er igjen av mitt folk, skal plyndre dem; resten av mitt folk skal ta dem i eie. 10 Dette får de som lønn for sin stolthet, fordi de har hånt og gjort seg store mot Herren, hærskarenes Gud, sitt folk. 11 Herren er fryktinngytende mot dem; for han lar alle jordens guder visne bort. Hver og en skal bøye seg for ham fra sitt sted, alle folkenes kystland.
  • Jes 14:28 : 28 I det året kong Akas døde, kom dette budskapet:
  • Jes 16:7 : 7 Derfor skal Moab klage, ja, hele landet klager; over rosinkakene fra Kir-Hares stønner dere, helt knust.
  • Jes 16:11 : 11 Derfor klager mitt indre over Moab som en lyre, og mitt indre over Kir-Hares.
  • Jes 25:10 : 10 For Herrens hånd skal hvile på dette fjellet. Moab skal trampes ned under ham som halm blir tråkket i en møkkdam.
  • Jer 48:1-9 : 1 Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk. 2 Moabs ry er borte. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utrydde henne så hun ikke mer er et folk! Også Madmen skal bli tyst; etter deg går sverdet. 3 Et rop lyder fra Horonajim: ødeleggelse og stort sammenbrudd! 4 Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde. 5 For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse. 6 Flykt, berg livet! Bli som Aroer i ørkenen. 7 For fordi du stolte på dine gjerninger og dine skatter, skal også du bli tatt. Kemosj skal gå i eksil, hans prester og hans fyrster sammen. 8 Ødeleggeren kommer til hver by, og ingen by skal slippe unna. Dalen går til grunne, og sletten blir ødelagt, sier Herren. 9 Gi Moab vinger, for den må fly sin vei! Byene hennes skal bli til øde, uten noen som bor i dem. 10 Forbannet er den som gjør Herrens gjerning slapt, og forbannet er den som holder sverdet sitt tilbake fra blod. 11 Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har hvilt over sitt bunnfall; han er ikke blitt tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans stått igjen, og duften hans er ikke forandret. 12 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg sender hellere, og de skal helle ham om; karene hans skal de tømme, og krukkene hans skal de knuse. 13 Moab skal bli til skamme for Kemosj, som Israels hus ble til skamme for Betel, sin tillit. 14 Hvordan kan dere si: Vi er helter, menn av kraft til krig? 15 Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn. 16 Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært. 17 Sørg over ham, alle rundt ham, alle som kjenner navnet hans! Si: Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven! 18 Stig ned fra din herlighet og sett deg i det tørre, du som bor i Dibon! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger. 19 Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer! Spør den som flykter og hun som slipper unna: Hva er det som har hendt? 20 Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt. 21 Dommen er kommet over landet på sletten: over Holon, over Jahas og over Mefaat, 22 over Dibon, over Nebo og over Bet-Diblatajim, 23 over Kirjatajim, over Bet-Gamul og over Bet-Meon, 24 over Kerijot og over Bosra og over alle byene i landet Moab, både de fjerne og de nære. 25 Moabs horn er hogd av, og armen hans er brutt, sier Herren. 26 Gjør ham drukken, for han har opphøyet seg mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast, også han blir til latter. 27 Var ikke Israel din latter? Ble det funnet blant tyver, siden du, hver gang du talte om det, ristet hånlig på hodet? 28 Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede ved gapet av kløften. 29 Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod og stolthet og overmot, om hjertets hovmod. 30 Jeg kjenner, sier Herren, hans overmot; men det står ikke slik til. Hans tomme skryt – de har ikke handlet deretter. 31 Derfor vil jeg jamre over Moab, ja, for hele Moab vil jeg rope; over mennene i Kir-Heres lyder det en klage. 32 Med Jasers gråt vil jeg gråte for deg, Sibmas vinranke. Dine ranker gikk over havet, de nådde helt til Jaser; over din sommerfrukt og din druehøst har ødeleggeren falt. 33 Glede og jubel er tatt bort fra hagen og fra Moabs land. Vinen i vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop – jubelrop høres ikke. 34 Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker. 35 Jeg gjør ende på, for Moab, sier Herren, den som ofrer på høydene og den som brenner røkelse for sine guder. 36 Derfor klager mitt hjerte for Moab som fløyter, mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter; derfor er det han har vunnet, gått tapt. 37 For hvert hode er snauklipt, og hvert skjegg er avklipt. På alle hender er det rispemerker, og om hoftene er sekk. 38 På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har glede i, sier Herren. 39 Hvor knust den er! Klag! Hvordan har Moab vendt ryggen til! Han er til skamme. Moab er blitt til latter og til forferdelse for alle rundt ham. 40 For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger over Moab. 41 Byene er tatt, og festningsverkene er erobret; den dagen skal hjertet til Moabs helter være som hjertet til en kvinne i barnsnød. 42 Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren. 43 Redsel, grop og snare over deg, du som bor i Moab, sier Herren. 44 Den som flykter for redselen, faller i gropen; den som kommer opp av gropen, blir fanget i snaren. For jeg fører over henne, over Moab, straffens år, sier Herren. 45 I Hesjbons skygge har de flyktende stanset, kraftløse, for ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og issen på bråkmakernes sønner. 46 Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring. 47 Men i dager som kommer vil jeg vende Moabs skjebne, sier Herren. Her ender dommen over Moab.
  • 5 Mos 2:9 : 9 Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og provoser dem ikke til krig, for jeg vil ikke gi deg noe av hans land til eiendom. Jeg har gitt byen Ar som eiendom til Lots sønner.
  • 5 Mos 2:18 : 18 Du krysser i dag Moabs grense, ved Ar.
  • 2 Kong 3:25 : 25 Byene rev de ned. På hver god åker kastet hver mann sin stein til de hadde fylt den. Alle vannkilder tettet de igjen, og hvert godt tre felte de, til det bare sto steiner igjen i muren i Kir-Hareset. Slyngerne omringet byen og angrep den.
  • 1 Tess 5:1-3 : 1 Når det gjelder tider og stunder, søsken, trenger dere ikke at det skrives til dere. 2 For dere vet selv nøyaktig at Herrens dag kommer som en tyv om natten. 3 Når de sier: "Fred og trygghet," da kommer plutselig undergang over dem, som fødselsveer over en kvinne som er med barn, og de skal ikke slippe unna.
  • Jes 13:1 : 1 Utsagn om Babylon, som Jesaja, sønn av Amos, så i et syn.
  • 2 Mos 12:29-30 : 29 Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt, fra faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen. 30 Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det ble en stor klage i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    2Moab går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det snauklipt, hvert skjegg er klippet av.

    3I gatene bærer de sekkestrie; på takene og på torgene jamrer alle, de bryter ut i gråt.

    4Hesjbon og Eleale roper; helt til Jahas høres deres røst. Derfor skriker Moabs væpnede menn, hans liv skjelver i ham.

    5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger når til Soar, Eglat-Sjelisjia. For oppstigningen til Luhit går de opp med gråt; på veien til Horonajim vekker de ropet om undergang.

  • 81%

    6Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor svært stolt han er, om hans hovmod, hans stolthet og hans harme; men hans skryt er tomt.

    7Derfor skal Moab klage, ja, hele landet klager; over rosinkakene fra Kir-Hares stønner dere, helt knust.

  • 81%

    1Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.

    2Moabs ry er borte. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utrydde henne så hun ikke mer er et folk! Også Madmen skal bli tyst; etter deg går sverdet.

    3Et rop lyder fra Horonajim: ødeleggelse og stort sammenbrudd!

    4Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde.

    5For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.

  • 20Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.

  • 79%

    7Derfor bærer de det som er igjen, alt de har samlet, over Pilebekken.

    8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.

  • 77%

    15Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.

    16Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært.

    17Sørg over ham, alle rundt ham, alle som kjenner navnet hans! Si: Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven!

    18Stig ned fra din herlighet og sett deg i det tørre, du som bor i Dibon! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.

  • 31Derfor vil jeg jamre over Moab, ja, for hele Moab vil jeg rope; over mennene i Kir-Heres lyder det en klage.

  • 76%

    33Glede og jubel er tatt bort fra hagen og fra Moabs land. Vinen i vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop – jubelrop høres ikke.

    34Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.

    35Jeg gjør ende på, for Moab, sier Herren, den som ofrer på høydene og den som brenner røkelse for sine guder.

    36Derfor klager mitt hjerte for Moab som fløyter, mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter; derfor er det han har vunnet, gått tapt.

    37For hvert hode er snauklipt, og hvert skjegg er avklipt. På alle hender er det rispemerker, og om hoftene er sekk.

    38På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har glede i, sier Herren.

    39Hvor knust den er! Klag! Hvordan har Moab vendt ryggen til! Han er til skamme. Moab er blitt til latter og til forferdelse for alle rundt ham.

  • 76%

    41Byene er tatt, og festningsverkene er erobret; den dagen skal hjertet til Moabs helter være som hjertet til en kvinne i barnsnød.

    42Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.

    43Redsel, grop og snare over deg, du som bor i Moab, sier Herren.

  • 15og skråningene i dalene som strekker seg til byen Ar og støtter seg til Moabs grense.»

  • 75%

    24over Kerijot og over Bosra og over alle byene i landet Moab, både de fjerne og de nære.

    25Moabs horn er hogd av, og armen hans er brutt, sier Herren.

  • 75%

    11Derfor klager mitt indre over Moab som en lyre, og mitt indre over Kir-Hares.

    12Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden og blir trett, når han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.

    13Dette er ordet som Herren talte mot Moab tidligere.

    14Men nå har Herren sagt: Om tre år, som en leiekars år, skal Moabs herlighet bli foraktet, til tross for hele den store mengden. Og det som blir igjen, skal være lite, svært lite, ikke stort.

  • 2Jeg sender ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Kerijot. Moab skal dø i larm, med krigsrop, med lyd av horn.

  • 9Gi Moab vinger, for den må fly sin vei! Byene hennes skal bli til øde, uten noen som bor i dem.

  • 9derfor, se, jeg blottlegger Moabs side fra byene, fra hans grensebyer, landets pryd: Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim,

  • 2Som fugler på flukt, som et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.

  • 72%

    45I Hesjbons skygge har de flyktende stanset, kraftløse, for ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og issen på bråkmakernes sønner.

    46Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.

    47Men i dager som kommer vil jeg vende Moabs skjebne, sier Herren. Her ender dommen over Moab.

  • 30«Vi skjøt på dem; Hesjbon er gått til grunne, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når fram til Medeba.»

  • 28For en ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by; den fortærte Ar i Moab, herrene over høydene ved Arnon.»

  • 3Moab ble svært redd for folket, for det var mange, og moabittene gruet seg for israelittene.

  • 10For Herrens hånd skal hvile på dette fjellet. Moab skal trampes ned under ham som halm blir tråkket i en møkkdam.

  • 4La mine fordrevne få bo hos deg, Moab. Vær et skjul for dem mot plyndreren! For undertrykkeren er borte, ødeleggelsen er til ende, den som tramper, er forsvunnet fra landet.

  • 1Utsagn om Damaskus: Se, Damaskus skal ikke lenger være en by, men bli en ruinhaug.

  • 18Dette er likevel en lett sak i Herrens øyne; også Moab vil han gi i deres hånd.