4 Mosebok 22:3
Moab ble svært redd for folket, for det var mange, og moabittene gruet seg for israelittene.
Moab ble svært redd for folket, for det var mange, og moabittene gruet seg for israelittene.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var så mange. Moab gruet seg for Israels barn.
Moab ble grepet av stor frykt for folket, for det var mange, og moabittene fikk avsky for israelittene.
Og Moab ble meget redd for folket, for de var mange. Og Moab gruet for Israels barn.
Moab ble veldig redd for folket fordi de var så mange, og frykten grep Moab for Israels folk.
Moab var veldig redd for folket, fordi de var mange. Moab ble engstelig på grunn av Israels barn.
Og Moab var svært redd for folket fordi de var mange; og Moab var i nød på grunn av israelittene.
ble Moabitterne svært redde for folket, fordi de var så mange. De følte avsky for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, for de var mange, og Moab gruved seg for Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og Moab var i stor angst på grunn av israelittene.
Moab var svært redd for folket, for de var mange; og Moab var uroa på grunn av Israels barn.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og Moab var i stor angst på grunn av israelittene.
Moab fryktet svært for folket fordi de var tallrike, og Moab følte avsky for Israels barn.
Moab became very afraid of the people because they were numerous. Moab was overcome with dread because of the Israelites.
og Moab ble svært redd for folket, for de var mange. Moab ble fylt av angst for Israels barn.
Og Moabiterne gruede saare for Folkets Ansigt, fordi det var meget; og Moabiterne væmmedes ved Israels Børn.
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab ble svært redd for folket, fordi de var mange, og de ble engstelige på grunn av Israels barn.
And Moab was very afraid of the people, because they were many; and Moab was distressed because of the children of Israel.
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab ble veldig redd for folket, for de var mange, og Moab ble bekymret på grunn av Israels barn.
Moab ble meget redd for folkemengden, for den var stor; og Moab ble bekymret for Israels sønner.
Moab ble svært redd for folket fordi de var mange, og Moab ble engstelig på grunn av Israels barn.
ble Moab grepet av frykt for folket, fordi de var så mange. Moab ble fylt av angst for Israels barn.
and the Moabites were sore afrayed of the people because they were many and abhorred the childern of Israel:
and that the Moabites were sore afrayed of the people (yt was so greate) and that the Moabites stode in feare of the children of Israel,
And the Moabites were sore afraide of the people, because they were many, and Moab fretted against the children of Israel.
And the Moabites were sore afrayde of the people, because they were many, and they were stroken with feare of the chyldren of Israel.
And Moab was sore afraid of the people, because they [were] many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
and Moab is exceedingly afraid of the presence of the people, for it `is' numerous; and Moab is vexed by the presence of the sons of Israel,
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And Moab was sore afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And in Moab there was great fear of the people, because their numbers were so great: and the feeling of Moab was bitter against the children of Israel.
Moab was very afraid of the people, because they were many: and Moab was distressed because of the children of Israel.
And the Moabites were greatly afraid of the people, because they were so numerous. The Moabites were sick with fear because of the Israelites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Moab sa til de eldste i Midjan: Nå kommer denne hopen til å slikke i seg alt rundt oss, slik oksen slikker gresset på marken. Balak, Sippors sønn, var den gang konge i Moab.
5Han sendte bud etter Bileam, Beors sønn, til Petor, som ligger ved elven, i landet til hans eget folk, for å kalle ham. Han sa: Se, et folk har kommet ut fra Egypt; se, det dekker landets overflate og har slått seg ned rett imot meg.
6Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje kan jeg da slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
7Så gikk Moabs og Midjans eldste av sted med spådomslønnen i hendene. De kom til Bileam og la fram for ham Balaks ord.
1Så brøt israelittene opp og slo leir på Moabs sletter, på den andre siden av Jordan, rett imot Jeriko.
2Balak, Sippors sønn, så alt Israel hadde gjort med amorittene.
42Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
43Redsel, grop og snare over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
21Da alle i Moab fikk høre at kongene hadde dratt opp for å kjempe mot dem, ble alle våpenføre – alle som kunne spenne sverdbeltet, og oppover – ropt ut, og de stilte seg ved grensen.
22De sto tidlig opp om morgenen. Da solen skinte på vannet, så moabittene vannet rett imot seg, rødt som blod.
23De sa: «Det er blod! Helt sikkert har kongene hugget hverandre ned; nå til plyndringen, Moab!»
24Da de kom til Israels leir, brøt Israel opp og slo moabittene, som flyktet for dem. De rykket fram og slo Moab.
30Slik ble Moab underkuet den dagen under Israels hånd, og landet hadde fred i åtti år.
15Da ble Edoms høvdinger forferdet; skjelv grep Moabs mektige; alle som bor i Kanaan, smeltet bort.
20Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.
26Da kongen av Moab så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.
13Moab skal bli til skamme for Kemosj, som Israels hus ble til skamme for Betel, sin tillit.
11Se, folket som kom ut fra Egypt, har dekket landets overflate. Kom nå og forbann det for meg; kanskje kan jeg kjempe mot dem og drive dem ut.
9Da sto Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, opp og førte krig mot Israel. Han sendte bud og kalte på Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere.
21Edom, Moab og ammonittenes folk;
8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.
25Er du virkelig bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Førte han noensinne sak mot Israel, eller kjempet han mot dem?
21og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver).
9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.
4Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde.
1Utsagn om Moab: For i én natt er Ar i Moab lagt øde, gått til grunne; for i én natt er Kir i Moab lagt øde, gått til grunne.
45I Hesjbons skygge har de flyktende stanset, kraftløse, for ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og issen på bråkmakernes sønner.
9Herren sa til meg: Angrip ikke Moab og provoser dem ikke til krig, for jeg vil ikke gi deg noe av hans land til eiendom. Jeg har gitt byen Ar som eiendom til Lots sønner.
1Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.
6Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.
10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
28Han sa til dem: Følg etter meg! For Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd. De dro ned etter ham, tok Jordans vadesteder mot Moab og lot ingen komme over.
4Hesjbon og Eleale roper; helt til Jahas høres deres røst. Derfor skriker Moabs væpnede menn, hans liv skjelver i ham.
8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.
2Da sa Herren til meg: Vær ikke redd ham, for jeg har gitt ham, alt folket hans og landet hans i din hånd. Du skal gjøre med ham slik du gjorde med Sihon, amorittkongen som bodde i Hesjbon.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folkene fra Østen og rykket fram mot dem.