Jeremia 48:4
Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde.
Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde.
Moab er knust; hennes små lar klagerop lyde.
Moab er knust; hennes barn lar klageropet lyde.
Moab er knust, dets småbarn lar et skrik høres.
Moab er knust; la dem rope fra Tsorija, for deres barn klager nå.
Moab er ødelagt; de små har fått ropet om hjelp til å høres.
Moab er ødelagt; småbarn har fått ropene til å høres.
Moab er ødelagt; de små barna skriker.
Moab er knust, la det lyde et rop, la hennes små rope ut.
Moab er ødelagt, hennes små har fått klageropene til å bli hørt.
Moab er ødelagt; selv de små barna har reist et skrik.
Moab er ødelagt, hennes små har fått klageropene til å bli hørt.
Moab er knust; skriket høres fra hennes små.
Moab is broken! A cry is heard; even her young ones make their distress known.
Moab er knust; hennes rop høres helt til Soar.
Moab er forstyrret; de Smaae deraf lade høre deres Raab.
Moab is destroyed; her little ones have caused a cry to be heard.
Moab er ødelagt; de små har forårsaket rop som kan høres.
Moab is destroyed; her little ones have set up a cry.
Moab is destroyed; her little ones have caused a cry to be heard.
Moab er ødelagt; hennes små har fått ropet til å bli hørt.
Moab er ødelagt, barnas rop høres.
Moab er ødelagt; hennes små barn har forårsaket rop som høres.
Moab er knust; hennes rop har nådd Soar.
Moab is destroyed; her little ones have caused a cry to be heard.
is Moab made desolate. And this crie shalbe herde in all hir cities.
Moab is destroyed: her litle ones haue caused their crie to be heard.
Moab is made desolate, her litle ones haue cryed out.
Moab is destroyed; her little ones have caused a cry to be heard.
Moab is destroyed; her little ones have caused a cry to be heard.
Destroyed hath been Moab, Caused a cry to be heard have her little ones.
Moab is destroyed; her little ones have caused a cry to be heard.
Moab is destroyed; her little ones have caused a cry to be heard.
Moab is broken; her cry has gone out to Zoar.
Moab is destroyed; her little ones have caused a cry to be heard.
“Moab will be crushed. Her children will cry out in distress.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.
2Moabs ry er borte. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utrydde henne så hun ikke mer er et folk! Også Madmen skal bli tyst; etter deg går sverdet.
3Et rop lyder fra Horonajim: ødeleggelse og stort sammenbrudd!
5For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.
15Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært.
17Sørg over ham, alle rundt ham, alle som kjenner navnet hans! Si: Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven!
18Stig ned fra din herlighet og sett deg i det tørre, du som bor i Dibon! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.
19Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer! Spør den som flykter og hun som slipper unna: Hva er det som har hendt?
20Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen er kommet over landet på sletten: over Holon, over Jahas og over Mefaat,
38På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har glede i, sier Herren.
39Hvor knust den er! Klag! Hvordan har Moab vendt ryggen til! Han er til skamme. Moab er blitt til latter og til forferdelse for alle rundt ham.
40For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger over Moab.
41Byene er tatt, og festningsverkene er erobret; den dagen skal hjertet til Moabs helter være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
42Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
43Redsel, grop og snare over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.
45I Hesjbons skygge har de flyktende stanset, kraftløse, for ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og issen på bråkmakernes sønner.
46Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.
47Men i dager som kommer vil jeg vende Moabs skjebne, sier Herren. Her ender dommen over Moab.
1Utsagn om Moab: For i én natt er Ar i Moab lagt øde, gått til grunne; for i én natt er Kir i Moab lagt øde, gått til grunne.
2Moab går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det snauklipt, hvert skjegg er klippet av.
3I gatene bærer de sekkestrie; på takene og på torgene jamrer alle, de bryter ut i gråt.
4Hesjbon og Eleale roper; helt til Jahas høres deres røst. Derfor skriker Moabs væpnede menn, hans liv skjelver i ham.
5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger når til Soar, Eglat-Sjelisjia. For oppstigningen til Luhit går de opp med gråt; på veien til Horonajim vekker de ropet om undergang.
7Derfor skal Moab klage, ja, hele landet klager; over rosinkakene fra Kir-Hares stønner dere, helt knust.
33Glede og jubel er tatt bort fra hagen og fra Moabs land. Vinen i vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop – jubelrop høres ikke.
34Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.
35Jeg gjør ende på, for Moab, sier Herren, den som ofrer på høydene og den som brenner røkelse for sine guder.
36Derfor klager mitt hjerte for Moab som fløyter, mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter; derfor er det han har vunnet, gått tapt.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, ja, for hele Moab vil jeg rope; over mennene i Kir-Heres lyder det en klage.
24over Kerijot og over Bosra og over alle byene i landet Moab, både de fjerne og de nære.
25Moabs horn er hogd av, og armen hans er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har opphøyet seg mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast, også han blir til latter.
8Ødeleggeren kommer til hver by, og ingen by skal slippe unna. Dalen går til grunne, og sletten blir ødelagt, sier Herren.
9Gi Moab vinger, for den må fly sin vei! Byene hennes skal bli til øde, uten noen som bor i dem.
8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma og ammonittene som Gomorra, et sted med nesler og saltgroper, en ødemark til evig tid. Det som er igjen av mitt folk, skal plyndre dem; resten av mitt folk skal ta dem i eie.
29«Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk! Han lot sine sønner flykte og sine døtre gå i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.»
30«Vi skjøt på dem; Hesjbon er gått til grunne, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når fram til Medeba.»
1Så sier Herren: For tre forbrytelser hos Moab, ja for fire, tilbakekaller jeg ikke dommen, fordi han brente knoklene til Edoms konge til kalk.
2Jeg sender ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Kerijot. Moab skal dø i larm, med krigsrop, med lyd av horn.
54Et rop høres fra Babel, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land.
11Derfor klager mitt indre over Moab som en lyre, og mitt indre over Kir-Hares.
2Som fugler på flukt, som et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
4La mine fordrevne få bo hos deg, Moab. Vær et skjul for dem mot plyndreren! For undertrykkeren er borte, ødeleggelsen er til ende, den som tramper, er forsvunnet fra landet.
3Moab ble svært redd for folket, for det var mange, og moabittene gruet seg for israelittene.
20Ødeleggelse på ødeleggelse meldes, for hele landet er ødelagt. Brått er teltene mine ødelagt, i et øyeblikk mine teltduker.
22Lyden av krig i landet og stor ødeleggelse.