Jesaja 16:2
Som fugler på flukt, som et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som fugler på flukt, som et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For det skal gå slik: Som en hjemløs fugl, jaget ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som en flakkende fugl, et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som en omflakkende fugl, jaget fra sitt rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som fugler som flykter fra redet, skal Moabs døtre være ved overgangen til Arnon.
For det skal være slik: Som en fugl som flakker og drives bort fra redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For det skal skje at, som en vandrende fugl kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre være langs Arnon.
Ellers vil det skje, at som en fugl som flakser rundt og er kastet ut av redet, vil Moabs døtre være ved Arnons fergesteder.
Som en flyktende fugl, som en bortjaget rede, skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Det skal bli slik at, som en villedet fugl som er kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For således skal det være: som en omstreifende fugl kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre oppholde seg ved Arnons kryss.
Det skal bli slik at, som en villedet fugl som er kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Som en flyktig fugl, som en kastet ut rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
Like a bird that wanders from its nest, so the daughters of Moab will be at the fords of the Arnon.
Som en flyktig fugl, skyddes Moabs døtre ved Arnons overganger.
Ellers skal det skee, at ligesom en Fugl vanker hid og did, som bliver udladt af Reden, (saa) skulle Moabs Døttre være ved Arnons Færgesteder.
For it shall be, that, as a wandering bird cast out of the nest, so the daughters of Moab shall be at the fords of Arnon.
For det skal være slik at, som en omstreifende fugl kastet ut av redet, skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For it shall be, that as a wandering bird cast out from the nest, the daughters of Moab shall be at the fords of Arnon.
For it shall be, that, as a wandering bird cast out of the nest, so the daughters of Moab shall be at the fords of Arnon.
For som flyktige fugler, som et spredt rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnon-vadestedene.
Som en flyktende fugl, et reir kastet ut, Er Moabs døtre ved Arnons vadesteder.
For slik som fugler på flukt, som et spredt rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
For Moabs døtre vil være som flakkende fugler, som et sted hvor de unge fuglene har flydd fra, ved veiene over Arnon.
(For as for the doughters of Moab, they were as it had bene a trymblinge byrde, yt is put out of hir nest, by the fery of Arnon) which messaunger sayde:
For it shall be as a birde that flieth, and a nest forsaken: the daughters of Moab shall be at the foordes of Arnon.
For as for the daughters of Moab they shalbe as a trembling birde that is put out of her neste: for they shall cary them vnto Arnon.
For it shall be, [that], as a wandering bird cast out of the nest, [so] the daughters of Moab shall be at the fords of Arnon.
For it shall be that, as wandering birds, as a scattered nest, so shall the daughters of Moab be at the fords of the Arnon.
And it hath come to pass, As a wandering bird, a nest cast out, Are daughters of Moab, `at' fords of Arnon.
For it shall be that, as wandering birds, as a scattered nest, so shall the daughters of Moab be at the fords of the Arnon.
For it shall be that, as wandering birds, as a scattered nest, so shall the daughters of Moab be at the fords of the Arnon.
For the daughters of Moab will be like wandering birds, like a place from which the young birds have gone in flight, at the ways across the Arnon.
For it will be that as wandering birds, as a scattered nest, so will the daughters of Moab be at the fords of the Arnon.
At the fords of the Arnon the Moabite women are like a bird that flies about when forced from its nest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Send et lam som skatt til landets hersker, fra Sela gjennom ørkenen til Sions datters fjell.
9Gi Moab vinger, for den må fly sin vei! Byene hennes skal bli til øde, uten noen som bor i dem.
28Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede ved gapet av kløften.
39Hvor knust den er! Klag! Hvordan har Moab vendt ryggen til! Han er til skamme. Moab er blitt til latter og til forferdelse for alle rundt ham.
40For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger over Moab.
41Byene er tatt, og festningsverkene er erobret; den dagen skal hjertet til Moabs helter være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
42Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
43Redsel, grop og snare over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
3Gi råd, ta en avgjørelse! Gjør skyggen din som natt midt på lyse dagen! Skjul de fordrevne, røp ikke den som flykter!
4La mine fordrevne få bo hos deg, Moab. Vær et skjul for dem mot plyndreren! For undertrykkeren er borte, ødeleggelsen er til ende, den som tramper, er forsvunnet fra landet.
18Stig ned fra din herlighet og sett deg i det tørre, du som bor i Dibon! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.
19Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer! Spør den som flykter og hun som slipper unna: Hva er det som har hendt?
20Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.
7Derfor bærer de det som er igjen, alt de har samlet, over Pilebekken.
8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.
45I Hesjbons skygge har de flyktende stanset, kraftløse, for ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og issen på bråkmakernes sønner.
46Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.
47Men i dager som kommer vil jeg vende Moabs skjebne, sier Herren. Her ender dommen over Moab.
4Hesjbon og Eleale roper; helt til Jahas høres deres røst. Derfor skriker Moabs væpnede menn, hans liv skjelver i ham.
5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger når til Soar, Eglat-Sjelisjia. For oppstigningen til Luhit går de opp med gråt; på veien til Horonajim vekker de ropet om undergang.
7Derfor skal Moab klage, ja, hele landet klager; over rosinkakene fra Kir-Hares stønner dere, helt knust.
8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vinranke; dens edleste ranker er slått ned av folkenes herrer. De nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen; dens skudd bredte seg ut og gikk over havet.
15Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært.
15og skråningene i dalene som strekker seg til byen Ar og støtter seg til Moabs grense.»
1Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.
2Moabs ry er borte. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utrydde henne så hun ikke mer er et folk! Også Madmen skal bli tyst; etter deg går sverdet.
3Et rop lyder fra Horonajim: ødeleggelse og stort sammenbrudd!
4Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde.
5For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.
6Flykt, berg livet! Bli som Aroer i ørkenen.
1Utsagn om Moab: For i én natt er Ar i Moab lagt øde, gått til grunne; for i én natt er Kir i Moab lagt øde, gått til grunne.
11Derfor klager mitt indre over Moab som en lyre, og mitt indre over Kir-Hares.
12Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden og blir trett, når han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.
13Dette er ordet som Herren talte mot Moab tidligere.
14Men nå har Herren sagt: Om tre år, som en leiekars år, skal Moabs herlighet bli foraktet, til tross for hele den store mengden. Og det som blir igjen, skal være lite, svært lite, ikke stort.
29«Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk! Han lot sine sønner flykte og sine døtre gå i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.»
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma og ammonittene som Gomorra, et sted med nesler og saltgroper, en ødemark til evig tid. Det som er igjen av mitt folk, skal plyndre dem; resten av mitt folk skal ta dem i eie.
3For så sier Herren om de sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som avler dem i dette landet:
3Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere Rabba-døtre! Bind sekkestrie om dere, hold likklage og far omkring ved gjerdene. For Milkom går i eksil, prester og fyrster sammen.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
34Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.
2Byene i Aroer blir forlatt; de blir til beitemarker for flokker. De legger seg der, og ingen skremmer dem.
10For Herrens hånd skal hvile på dette fjellet. Moab skal trampes ned under ham som halm blir tråkket i en møkkdam.
18Dette er likevel en lett sak i Herrens øyne; også Moab vil han gi i deres hånd.
36Derfor klager mitt hjerte for Moab som fløyter, mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter; derfor er det han har vunnet, gått tapt.
8Som en fugl som streifer bort fra redet, slik er en mann som streifer bort fra sitt sted.
12Se, dager kommer, sier Herren, da jeg sender hellere, og de skal helle ham om; karene hans skal de tømme, og krukkene hans skal de knuse.
2Jeg sender ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Kerijot. Moab skal dø i larm, med krigsrop, med lyd av horn.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, ja, for hele Moab vil jeg rope; over mennene i Kir-Heres lyder det en klage.