Jeremia 48:15
Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
Moab er ødelagt, og det er dratt opp fra sine byer, og dets utvalgte unge menn er dratt ned til slaktningen, sier Kongen, HERREN, hærskarenes Gud, er hans navn.
Moab er ødelagt og hans byer er gått opp i røyk; de beste av hans ungdom har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
Moab er ødelagt og har gått opp fra sine byer; dens utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Moab er ødelagt, og har forlatt sine byer; hans utvalgte unge menn er gått ned til slaktingen, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene.
Moab er ødelagt, og fiender har gått inn i byene, og de utvalgte unge mennene er ført til slakting, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
Moab er ødelagt, byene hans er inntatt, hans beste unge menn er gått ned til slakting, sier Kongen, Herrens navn er hærskarenes Gud.
Moab er plyndret og flyttet fra sine byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren over hærskarenes Gud.
Moab er ødelagt, og den har forlatt sine byer; hans utvalgte unge menn er dratt ned til slakt, sier Kongen, hvis navn er HERRENS hærskarer.
Moab er plyndret og flyttet fra sine byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren over hærskarenes Gud.
Moab er ødelagt, og hennes byer har blitt inntatt. Hennes beste unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
Moab is devastated, and its towns have been destroyed! The best of its young men have gone down to slaughter, declares the King, whose name is the LORD of Hosts.
Moab er ødelagt, og byene hennes stormes. De beste unge mennene går ned til slaktingen, sier Kongen, hans navn er Herren, hærskarenes Gud.
Moab er ødelagt, og man er stegen op i dens Stæder, og dens udvalgte unge Karle skulle gaae ned at slagtes, siger Kongen, hvis Navn er Herre Zebaoth.
Moab is spoiled, and gone up out of her cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, saith the King, whose name is the LORD of hosts.
Moab er ødelagt og har måttet forlate sine byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakt, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
Moab is plundered, and gone up out of her cities, and his chosen young men have gone down to the slaughter, says the King, whose name is the LORD of hosts.
Moab is spoiled, and gone up out of her cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, saith the King, whose name is the LORD of hosts.
Moab er lagt øde, og de har gått opp til hans byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, han som heter hærskarenes Herre.
Moab er plyndret, hans byer er stormet, og hans unge menn går til slakting, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
Moab er ødelagt, og de har gått opp i hans byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til nedslaktning, sier Kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
Den som gjør ende på Moab, har gått mot henne; og de beste av hennes unge menn har gått til sin død, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene.
Moab shalbe destroyed, and hir cities brente vp: hir chosen yonge men shall be slayne, saieth the kinge, whose name is the LORDE off hoostes.
Moab is destroyed, & his cities burnt vp, & his chose yong men are gone downe to slaughter, saith ye King, whose name is ye Lord of hostes.
Moab is destroyed, and her cities brent vp, her chosen young men be slayne, saith the kyng whose name is the Lorde of hoastes.
Moab is spoiled, and gone up [out of] her cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, saith the King, whose name [is] the LORD of hosts.
Moab is laid waste, and they are gone up into his cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, says the King, whose name is Yahweh of Hosts.
Spoiled is Moab, and her cities hath one gone up, And the choice of its young men Have gone down to slaughter, An affirmation of the King, Jehovah of Hosts `is' His name.
Moab is laid waste, and they are gone up into his cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, saith the King, whose name is Jehovah of hosts.
Moab is laid waste, and they are gone up into his cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, saith the King, whose name is Jehovah of hosts.
He who makes Moab waste has gone up against her; and the best of her young men have gone down to their death, says the King, whose name is the Lord of armies.
Moab is laid waste, and they are gone up into his cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, says the King, whose name is Yahweh of Armies.
Moab will be destroyed. Its towns will be invaded. Its finest young men will be slaughtered. I, the King, the LORD of Heaven’s Armies, affirm it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært.
17Sørg over ham, alle rundt ham, alle som kjenner navnet hans! Si: Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven!
18Stig ned fra din herlighet og sett deg i det tørre, du som bor i Dibon! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.
14Hvordan kan dere si: Vi er helter, menn av kraft til krig?
1Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.
2Moabs ry er borte. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utrydde henne så hun ikke mer er et folk! Også Madmen skal bli tyst; etter deg går sverdet.
3Et rop lyder fra Horonajim: ødeleggelse og stort sammenbrudd!
4Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde.
5For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.
41Byene er tatt, og festningsverkene er erobret; den dagen skal hjertet til Moabs helter være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
42Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
43Redsel, grop og snare over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
24over Kerijot og over Bosra og over alle byene i landet Moab, både de fjerne og de nære.
25Moabs horn er hogd av, og armen hans er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har opphøyet seg mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast, også han blir til latter.
20Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.
21Dommen er kommet over landet på sletten: over Holon, over Jahas og over Mefaat,
8Ødeleggeren kommer til hver by, og ingen by skal slippe unna. Dalen går til grunne, og sletten blir ødelagt, sier Herren.
9Gi Moab vinger, for den må fly sin vei! Byene hennes skal bli til øde, uten noen som bor i dem.
45I Hesjbons skygge har de flyktende stanset, kraftløse, for ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og issen på bråkmakernes sønner.
46Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.
47Men i dager som kommer vil jeg vende Moabs skjebne, sier Herren. Her ender dommen over Moab.
8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.
9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma og ammonittene som Gomorra, et sted med nesler og saltgroper, en ødemark til evig tid. Det som er igjen av mitt folk, skal plyndre dem; resten av mitt folk skal ta dem i eie.
10Dette får de som lønn for sin stolthet, fordi de har hånt og gjort seg store mot Herren, hærskarenes Gud, sitt folk.
1Utsagn om Moab: For i én natt er Ar i Moab lagt øde, gått til grunne; for i én natt er Kir i Moab lagt øde, gått til grunne.
2Moab går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det snauklipt, hvert skjegg er klippet av.
38På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har glede i, sier Herren.
39Hvor knust den er! Klag! Hvordan har Moab vendt ryggen til! Han er til skamme. Moab er blitt til latter og til forferdelse for alle rundt ham.
13Dette er ordet som Herren talte mot Moab tidligere.
14Men nå har Herren sagt: Om tre år, som en leiekars år, skal Moabs herlighet bli foraktet, til tross for hele den store mengden. Og det som blir igjen, skal være lite, svært lite, ikke stort.
26Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle krigsmennene bli brakt til taushet den dagen, sier Herren, over hærskarene.
29«Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk! Han lot sine sønner flykte og sine døtre gå i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.»
30«Vi skjøt på dem; Hesjbon er gått til grunne, helt til Dibon. Vi la øde helt til Nofa, som når fram til Medeba.»
8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.
4Hesjbon og Eleale roper; helt til Jahas høres deres røst. Derfor skriker Moabs væpnede menn, hans liv skjelver i ham.
5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger når til Soar, Eglat-Sjelisjia. For oppstigningen til Luhit går de opp med gråt; på veien til Horonajim vekker de ropet om undergang.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn skal bli tilintetgjort den dagen, sier Herren.
7Derfor skal Moab klage, ja, hele landet klager; over rosinkakene fra Kir-Hares stønner dere, helt knust.
34Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.
35Jeg gjør ende på, for Moab, sier Herren, den som ofrer på høydene og den som brenner røkelse for sine guder.
36Derfor klager mitt hjerte for Moab som fløyter, mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter; derfor er det han har vunnet, gått tapt.
23De sa: «Det er blod! Helt sikkert har kongene hugget hverandre ned; nå til plyndringen, Moab!»
29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod og stolthet og overmot, om hjertets hovmod.
2Jeg sender ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Kerijot. Moab skal dø i larm, med krigsrop, med lyd av horn.
3Jeg utrydder dommeren fra dens midte, og alle fyrstene hans dreper jeg sammen med ham, sier Herren.
10For Herrens hånd skal hvile på dette fjellet. Moab skal trampes ned under ham som halm blir tråkket i en møkkdam.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, ja, for hele Moab vil jeg rope; over mennene i Kir-Heres lyder det en klage.
11Moab har levd i ro fra sin ungdom, han har hvilt over sitt bunnfall; han er ikke blitt tømt fra kar til kar, og i eksil har han ikke gått. Derfor har smaken hans stått igjen, og duften hans er ikke forandret.
11Og over Moab vil jeg holde dom, og de skal kjenne at jeg er Herren.