Jeremia 48:16

Norsk lingvistic Aug 2025

Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 13:22 : 22 Ørkendyr skal ule i borgene, og sjakaler i lystpalassene. Hennes tid er nær til å komme, og hennes dager blir ikke forlenget.
  • Jes 16:13-14 : 13 Dette er ordet som Herren talte mot Moab tidligere. 14 Men nå har Herren sagt: Om tre år, som en leiekars år, skal Moabs herlighet bli foraktet, til tross for hele den store mengden. Og det som blir igjen, skal være lite, svært lite, ikke stort.
  • Jer 1:12 : 12 Da sa Herren til meg: Du har sett riktig, for jeg våker over mitt ord for å fullføre det.
  • Esek 12:23 : 23 Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Jeg gjør ende på dette ordtaket; de skal ikke lenger bruke det i Israel. Men tal til dem: Dagene er nær, og oppfyllelsen av hvert syn.
  • Esek 12:28 : 28 Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: Ingen av mine ord skal lenger utsettes; det ord jeg taler, skal skje, sier Herren Gud.
  • 2 Pet 2:3 : 3 I sin grådighet skal de utnytte dere med oppdiktede ord; over dem står dommen fra gammelt av ikke uvirksom, og deres undergang slumrer ikke.
  • 5 Mos 32:35 : 35 Meg hører hevn og gjengjeldelse til, når tiden kommer at deres fot glir. For deres ulykkes dag er nær, og det som venter dem, haster fram.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jer 48:13-15
    3 vers
    83%

    13Moab skal bli til skamme for Kemosj, som Israels hus ble til skamme for Betel, sin tillit.

    14Hvordan kan dere si: Vi er helter, menn av kraft til krig?

    15Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.

  • Jer 48:17-18
    2 vers
    82%

    17Sørg over ham, alle rundt ham, alle som kjenner navnet hans! Si: Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven!

    18Stig ned fra din herlighet og sett deg i det tørre, du som bor i Dibon! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.

  • Jer 48:1-5
    5 vers
    81%

    1Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.

    2Moabs ry er borte. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utrydde henne så hun ikke mer er et folk! Også Madmen skal bli tyst; etter deg går sverdet.

    3Et rop lyder fra Horonajim: ødeleggelse og stort sammenbrudd!

    4Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde.

    5For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.

  • Jer 48:20-21
    2 vers
    81%

    20Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.

    21Dommen er kommet over landet på sletten: over Holon, over Jahas og over Mefaat,

  • Jer 48:24-26
    3 vers
    80%

    24over Kerijot og over Bosra og over alle byene i landet Moab, både de fjerne og de nære.

    25Moabs horn er hogd av, og armen hans er brutt, sier Herren.

    26Gjør ham drukken, for han har opphøyet seg mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast, også han blir til latter.

  • Jer 48:36-47
    12 vers
    80%

    36Derfor klager mitt hjerte for Moab som fløyter, mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter; derfor er det han har vunnet, gått tapt.

    37For hvert hode er snauklipt, og hvert skjegg er avklipt. På alle hender er det rispemerker, og om hoftene er sekk.

    38På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har glede i, sier Herren.

    39Hvor knust den er! Klag! Hvordan har Moab vendt ryggen til! Han er til skamme. Moab er blitt til latter og til forferdelse for alle rundt ham.

    40For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger over Moab.

    41Byene er tatt, og festningsverkene er erobret; den dagen skal hjertet til Moabs helter være som hjertet til en kvinne i barnsnød.

    42Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.

    43Redsel, grop og snare over deg, du som bor i Moab, sier Herren.

    44Den som flykter for redselen, faller i gropen; den som kommer opp av gropen, blir fanget i snaren. For jeg fører over henne, over Moab, straffens år, sier Herren.

    45I Hesjbons skygge har de flyktende stanset, kraftløse, for ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og issen på bråkmakernes sønner.

    46Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.

    47Men i dager som kommer vil jeg vende Moabs skjebne, sier Herren. Her ender dommen over Moab.

  • Jes 16:6-7
    2 vers
    79%

    6Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor svært stolt han er, om hans hovmod, hans stolthet og hans harme; men hans skryt er tomt.

    7Derfor skal Moab klage, ja, hele landet klager; over rosinkakene fra Kir-Hares stønner dere, helt knust.

  • Jes 16:11-14
    4 vers
    78%

    11Derfor klager mitt indre over Moab som en lyre, og mitt indre over Kir-Hares.

    12Og det skal skje: Når Moab viser seg på høyden og blir trett, når han går inn i sin helligdom for å be, makter han det ikke.

    13Dette er ordet som Herren talte mot Moab tidligere.

    14Men nå har Herren sagt: Om tre år, som en leiekars år, skal Moabs herlighet bli foraktet, til tross for hele den store mengden. Og det som blir igjen, skal være lite, svært lite, ikke stort.

  • Jes 15:1-5
    5 vers
    77%

    1Utsagn om Moab: For i én natt er Ar i Moab lagt øde, gått til grunne; for i én natt er Kir i Moab lagt øde, gått til grunne.

    2Moab går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det snauklipt, hvert skjegg er klippet av.

    3I gatene bærer de sekkestrie; på takene og på torgene jamrer alle, de bryter ut i gråt.

    4Hesjbon og Eleale roper; helt til Jahas høres deres røst. Derfor skriker Moabs væpnede menn, hans liv skjelver i ham.

    5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger når til Soar, Eglat-Sjelisjia. For oppstigningen til Luhit går de opp med gråt; på veien til Horonajim vekker de ropet om undergang.

  • Jes 15:8
    76%

    8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.

  • Jer 48:8-9
    2 vers
    76%

    8Ødeleggeren kommer til hver by, og ingen by skal slippe unna. Dalen går til grunne, og sletten blir ødelagt, sier Herren.

    9Gi Moab vinger, for den må fly sin vei! Byene hennes skal bli til øde, uten noen som bor i dem.

  • Jer 48:31
    76%

    31Derfor vil jeg jamre over Moab, ja, for hele Moab vil jeg rope; over mennene i Kir-Heres lyder det en klage.

  • Jer 48:29
    74%

    29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod og stolthet og overmot, om hjertets hovmod.

  • Amos 2:2
    74%

    2Jeg sender ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Kerijot. Moab skal dø i larm, med krigsrop, med lyd av horn.

  • Sef 2:9
    74%

    9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma og ammonittene som Gomorra, et sted med nesler og saltgroper, en ødemark til evig tid. Det som er igjen av mitt folk, skal plyndre dem; resten av mitt folk skal ta dem i eie.

  • Jes 16:4
    74%

    4La mine fordrevne få bo hos deg, Moab. Vær et skjul for dem mot plyndreren! For undertrykkeren er borte, ødeleggelsen er til ende, den som tramper, er forsvunnet fra landet.

  • Jer 48:34
    73%

    34Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.

  • Jes 16:2
    73%

    2Som fugler på flukt, som et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.

  • 4 Mos 21:29
    73%

    29«Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk! Han lot sine sønner flykte og sine døtre gå i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.»