Jeremia 48:17
Sørg over ham, alle rundt ham, alle som kjenner navnet hans! Si: Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven!
Sørg over ham, alle rundt ham, alle som kjenner navnet hans! Si: Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven!
Alle som er omkring ham, klag over ham! Og alle som kjenner navnet hans, si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner navnet hans! Si: «Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven?»
Sørg over det, alle dere som bor rundt det, og alle som kjenner dets navn! Si: Å, at den sterke staven er brutt, den herlige staven!
Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner hans navn; si: 'Hvordan er den sterke stav og det praktfulle septer blitt knust!'
Alle som er rundt den, klag over den; og alle som kjenner dens navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
Alle dere som er omkring ham, sørg over ham; og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, og den vakre staven!
Vis medynk med den, alle dere som bor rundt omkring, og alle som kjenner navnet, si: Hvordan er den sterke stokken, den vakre staven, brutt?
Sørg over ham, alle hans naboer, alle som kjenner hans navn. Si: 'Hvordan er staven av styrke brutt, staven av prakt!'
Alle dere som er omkring ham, klag over ham; og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, og den vakre kjeppen!
Alle som er nær ham, sørg for ham; og alle som kjenner navnet hans, skal si: ‘Hvordan er den sterke staven knust, og den vakre staven brutt?’
Alle dere som er omkring ham, klag over ham; og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, og den vakre kjeppen!
Sørg over henne, alle hennes naboer, og alle som kjenner henne ved navn. Si: 'Hvordan er maktens stav og herlighetens septer brutt?'
Mourn for her, all you who surround her, and all who know her name; say, 'How the mighty rod of strength and the glorious staff is broken!'
Ha medfølelse med ham, alle som bor omkring ham, og alle som kjenner hans navn. Si: Hvordan er den sterke staven brutt, den praktfulle staven!
Haver Medynk med den, alle I, (som boe) trindt omkring den, og alle, som kjende dens Navn; siger: Hvorledes er en stærk Kjep, en deilig Stav sønderbrudt?
All ye that are about him, bemoan him; and all ye that know his name, say, How is the strong staff broken, and the beautiful rod!
Alle dere som er rundt ham, sørg over ham; og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
All you who are around him, bemoan him; and all you who know his name say, 'How is the strong staff broken, the beautiful rod!'
All ye that are about him, bemoan him; and all ye that know his name, say, How is the strong staff broken, and the beautiful rod!
Alle dere som er omkring ham, sørg for ham, og alle dere som kjenner hans navn: si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner hans navn, si: 'Hvordan er den sterke staven brutt, herlighetens stav!'
Alle som er rundt ham, klag over ham, alle som kjenner hans navn; si: 'Hvordan er staven som var sterk, brutt, den vakre staven!'
Alle dere som er omkring ham, sørg over ham, og alle dere som kjenner hans navn, si: Hvordan er den sterke staven brukket, den vakre grenen!
All hir neghbours shall mourne for her, and all they that knowe hir name, shal saye: O how happeneth it, that the stronge staff and the goodly rod is thus broken?
All ye that are about him, mourne for him, and all ye that knowe his name, say, Howe is the strong staffe broken, and the beautifull rod!
All ye neighbours mourne for her, and all ye that knowe her name, say, O howe happeneth it that the strong staffe and the goodly rodde is thus broken?
All ye that are about him, bemoan him; and all ye that know his name, say, How is the strong staff broken, [and] the beautiful rod!
All you who are round about him, bemoan him, and all you who know his name; say, How is the strong staff broken, the beautiful rod!
Bemoan for him, all ye round about him, And all knowing his name, say ye: How hath it been broken, the staff of strength, The rod of beauty.
All ye that are round about him, bemoan him, and all ye that know his name; say, How is the strong staff broken, the beautiful rod!
All ye that are round about him, bemoan him, and all ye that know his name; say, How is the strong staff broken, the beautiful rod!
All you who are round about him, give signs of grief for him, and all you who have knowledge of his name, say, How is the strong rod broken, even the beautiful branch!
All you who are around him, bemoan him, and all you who know his name; say, How is the strong staff broken, the beautiful rod!
Mourn for that nation, all you nations living around it, all of you nations that know of its fame. Mourn and say,‘Alas, its powerful influence has been broken! Its glory and power have been done away!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Moab skal bli til skamme for Kemosj, som Israels hus ble til skamme for Betel, sin tillit.
14Hvordan kan dere si: Vi er helter, menn av kraft til krig?
15Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
16Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært.
36Derfor klager mitt hjerte for Moab som fløyter, mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter; derfor er det han har vunnet, gått tapt.
37For hvert hode er snauklipt, og hvert skjegg er avklipt. På alle hender er det rispemerker, og om hoftene er sekk.
38På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har glede i, sier Herren.
39Hvor knust den er! Klag! Hvordan har Moab vendt ryggen til! Han er til skamme. Moab er blitt til latter og til forferdelse for alle rundt ham.
18Stig ned fra din herlighet og sett deg i det tørre, du som bor i Dibon! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.
19Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer! Spør den som flykter og hun som slipper unna: Hva er det som har hendt?
20Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.
24over Kerijot og over Bosra og over alle byene i landet Moab, både de fjerne og de nære.
25Moabs horn er hogd av, og armen hans er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har opphøyet seg mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast, også han blir til latter.
7Derfor skal Moab klage, ja, hele landet klager; over rosinkakene fra Kir-Hares stønner dere, helt knust.
8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vinranke; dens edleste ranker er slått ned av folkenes herrer. De nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen; dens skudd bredte seg ut og gikk over havet.
1Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.
2Moabs ry er borte. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utrydde henne så hun ikke mer er et folk! Også Madmen skal bli tyst; etter deg går sverdet.
3Et rop lyder fra Horonajim: ødeleggelse og stort sammenbrudd!
4Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde.
5For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, ja, for hele Moab vil jeg rope; over mennene i Kir-Heres lyder det en klage.
41Byene er tatt, og festningsverkene er erobret; den dagen skal hjertet til Moabs helter være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
42Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
43Redsel, grop og snare over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
7Derfor bærer de det som er igjen, alt de har samlet, over Pilebekken.
8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.
1Utsagn om Moab: For i én natt er Ar i Moab lagt øde, gått til grunne; for i én natt er Kir i Moab lagt øde, gått til grunne.
2Moab går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det snauklipt, hvert skjegg er klippet av.
3I gatene bærer de sekkestrie; på takene og på torgene jamrer alle, de bryter ut i gråt.
4Hesjbon og Eleale roper; helt til Jahas høres deres røst. Derfor skriker Moabs væpnede menn, hans liv skjelver i ham.
5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger når til Soar, Eglat-Sjelisjia. For oppstigningen til Luhit går de opp med gråt; på veien til Horonajim vekker de ropet om undergang.
45I Hesjbons skygge har de flyktende stanset, kraftløse, for ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og issen på bråkmakernes sønner.
46Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.
47Men i dager som kommer vil jeg vende Moabs skjebne, sier Herren. Her ender dommen over Moab.
5Herren har knust de ondes stav, herskernes septer,
14Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte frukten. Det finnes ikke i den en sterk stav, et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
8Ødeleggeren kommer til hver by, og ingen by skal slippe unna. Dalen går til grunne, og sletten blir ødelagt, sier Herren.
33Glede og jubel er tatt bort fra hagen og fra Moabs land. Vinen i vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop – jubelrop høres ikke.
34Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.
11Derfor klager mitt indre over Moab som en lyre, og mitt indre over Kir-Hares.
29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod og stolthet og overmot, om hjertets hovmod.
20Gå opp på Libanon og rop, hev stemmen i Basan, rop fra Abarim! For alle dine elskere er knust.
12Fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle dalene falt greinene hans, og i alle landets bekkefar ble sidegreinene hans slått i stykker. Alle jordens folk gikk bort fra skyggen hans og lot ham ligge.
12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.
19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?
14Men nå har Herren sagt: Om tre år, som en leiekars år, skal Moabs herlighet bli foraktet, til tross for hele den store mengden. Og det som blir igjen, skal være lite, svært lite, ikke stort.
19Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!
41Du har brutt ned alle hans murer, gjort hans festninger til ruiner.