Jesaja 15:7
Derfor bærer de det som er igjen, alt de har samlet, over Pilebekken.
Derfor bærer de det som er igjen, alt de har samlet, over Pilebekken.
Derfor bærer de bort den overfloden de har vunnet, og det de har samlet, til Pilebekken.
Derfor bærer de over Poppelbekken det de har vunnet, og det de har lagt opp i forråd.
Derfor bærer de det de har samlet og det de har spart, over Pilbekken.
Derfor samler de sine verdier og tar dem med seg til Bekkedalen, drevet av en dyp frykt for hva som vil komme.
Derfor skal de rikdommene de har samlet og lagret, bære bort til pilebekken.
Derfor skal overfloden de hadde, og lagrene deres, bli fraktet bort til bekken av piltrærne.
Derfor skal de bære det de har blitt igjen med, og det de har samlet, til Araberdalen.
Derfor bærer de de oppsamlede rikdommene og eiendelene over Arabieledalen.
Derfor skal de bære bort overfloden de har fått, og det de har lagret, til pilebekken.
Derfor skal alt de har oppnådd og samlet, bæres bort til pilebekken.
Derfor skal de bære bort overfloden de har fått, og det de har lagret, til pilebekken.
Derfor vil de bære bort det som er igjen, og deres rikdom over pileelvene.
So the wealth they have earned and their stored possessions will be carried away over the Wadi of the Willows.
Derfor samler de rikdommene de har skaffet, og hva de har samlet, og bærer dem over Arava-elven.
Derfor skulle de bære det Øvrige, som de have forhvervet sig, og det, de have henlagt, til de Arabers Dal.
Therefore the abundance they have gotten, and that which they have laid up, shall they carry away to the brook of the willows.
Derfor skal de ta med seg alt de har samlet, og det de har lagt opp, til pilebekken.
Therefore the abundance they have gotten, and that which they have stored up, they shall carry away to the brook of the willows.
Therefore the abundance they have gotten, and that which they have laid up, shall they carry away to the brook of the willows.
Derfor skal den rikdom de har fått, og det de har spart opp, bære dem over pileelvens strøm.
Derfor bærer de overfloden de har samlet, og det de har lagret, til pilebekkens bredd.
Derfor skal rikdommene de har oppnådd, og det de har samlet, bli fraktet bort over pilebekken.
Derfor vil de ta med seg sin rikdom og de forråd de har samlet, over strømmen av siv.
In like maner the thinge yt was left them of their substaunce, they caried it by water to Araby.
Therefore what euery man hath left, and their substance shall they beare to the brooke of the willowes.
Therfore the goodes that remayneth in Moab, and the riches therof, they shall cary to the brooke of wyllowes.
Therefore the abundance they have gotten, and that which they have laid up, shall they carry away to the brook of the willows.
Therefore the abundance they have gotten, and that which they have laid up, shall they carry away over the brook of the willows.
Therefore the abundance he made, and their store, Unto the brook of the willows they carry.
Therefore the abundance they have gotten, and that which they have laid up, shall they carry away over the brook of the willows.
Therefore the abundance they have gotten, and that which they have laid up, shall they carry away over the brook of the willows.
For this cause they will take away their wealth, and the stores they have got together, over the stream of the water-plants.
Therefore they will carry away the abundance they have gotten, and that which they have stored up, over the brook of the willows.
For this reason what they have made and stored up, they carry over the Stream of the Poplars.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Utsagn om Moab: For i én natt er Ar i Moab lagt øde, gått til grunne; for i én natt er Kir i Moab lagt øde, gått til grunne.
2Moab går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det snauklipt, hvert skjegg er klippet av.
3I gatene bærer de sekkestrie; på takene og på torgene jamrer alle, de bryter ut i gråt.
4Hesjbon og Eleale roper; helt til Jahas høres deres røst. Derfor skriker Moabs væpnede menn, hans liv skjelver i ham.
5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger når til Soar, Eglat-Sjelisjia. For oppstigningen til Luhit går de opp med gråt; på veien til Horonajim vekker de ropet om undergang.
6For Nimrims vann blir til ødemarker; gresset er tørket bort, grøden er borte, det grønne finnes ikke mer.
8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.
9For Dimons vann er fylt med blod. Men jeg vil legge mer til over Dimon: en løve mot Moabs flyktninger og mot dem som er igjen i landet.
5Vannene skal svinne bort fra havet, og elven tørker ut og blir tørr.
6Elvene skal stinke, strømmene synke og tørke inn; Nilens kanaler i Egypt blir tørre. Siv og rør visner.
7Engene ved Nilen, ved elvens munning, og all åkerjord langs Nilen tørker ut, blåses bort og er ikke mer.
8Fiskerne skal jamre, alle som kaster krok i Nilen, skal sørge; de som brer ut nett over vannet, blir motløse.
7Derfor skal Moab klage, ja, hele landet klager; over rosinkakene fra Kir-Hares stønner dere, helt knust.
8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vinranke; dens edleste ranker er slått ned av folkenes herrer. De nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen; dens skudd bredte seg ut og gikk over havet.
9Derfor gråter jeg med Jasers gråt over Sibmas vinranke; jeg vanner deg med mine tårer, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har jubelropet stilnet.
10Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare marken; i vinmarkene synges det ikke, det ropes ikke. Vin trås ikke i presskarene; jeg har gjort ende på jubelropet.
11Derfor klager mitt indre over Moab som en lyre, og mitt indre over Kir-Hares.
33Glede og jubel er tatt bort fra hagen og fra Moabs land. Vinen i vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop – jubelrop høres ikke.
34Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.
15og skråningene i dalene som strekker seg til byen Ar og støtter seg til Moabs grense.»
36Derfor klager mitt hjerte for Moab som fløyter, mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter; derfor er det han har vunnet, gått tapt.
2Som fugler på flukt, som et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
5For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.
6For se, de er dratt bort på grunn av ødeleggelse; Egypt skal samle dem, Memfis skal begrave dem. Nesler skal ta deres sølvskatter i eie, torner skal gro i teltene deres.
22Lotustrærne skygger over den, piletrær ved bekken omgir den.
15Selv om han er fruktbar blant sine brødre, kommer en østavind, Herrens vind, stigende opp fra ørkenen. Den tørker ut kilden hans, den gjør brønnen hans tørr. Den skal plyndre skattekammeret, alle dyrebare gjenstander.
19De skal komme og slå seg ned alle sammen i dalbunnene og i fjellkløftene, i alle tornekratt og på alle beitemarker.
31Derfor vil jeg jamre over Moab, ja, for hele Moab vil jeg rope; over mennene i Kir-Heres lyder det en klage.
7derfor skal de nå gå i eksil i spissen for fangene, og ropene fra de tøyeløse skal ta slutt.
6Som daler som brer seg ut, som hager ved en elv, som aloer Herren har plantet, som sedrer ved vann.
12De skal komme og juble på Sions høyde; de skal strømme til Herrens gode gaver, til korn, ny vin og fersk olje, til småfe og storfe. Deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal ikke lenger lide.
7skal derfor Herren la den mektige og store elven stige mot dem – Assurs konge med all hans herlighet. Den skal stige over alle sine leier og gå over alle sine bredder.
17Såkornet råtner under jordklumpene; forrådshusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet har tørket inn.
13Men landet skal bli til ødemark på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
11Volden har reist seg til ondskapens stav. Ingen av dem blir igjen—verken av mengden eller av deres prakt og rikdom; ingen høyhet er hos dem.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjellkammen, som ble forlatt av frykt for israelittene; det blir øde.
13Deres rikdom blir til rov, og husene til øde. De skal bygge hus, men ikke få bo i dem, plante vinmarker, men ikke få drikke vinen deres.
15Mine brødre har sviktet som en bekk, som bekkefar som tørker bort.
29For dere skal skamme dere over terebintene som dere hadde lyst til, og dere skal rødme over hagene dere valgte.
30For dere skal bli som en terebint med visnet blad og som en hage uten vann.
3Stormennene sender sine tjenere etter vann; de kommer til cisterner, men finner ikke vann. De vender tilbake med karene sine tomme; skamfulle og ydmyket dekker de hodet.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
15Kongen deres skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
16De som slipper unna, skal flykte til fjellene som dalenes duer, alle sammen jamrende, hver og en over sin skyld.
2I seljetrærne der hengte vi harpene våre.
7For de sår vind, og storm skal de høste. Kornet står uten aks; det gir ikke mel. Om det likevel skulle gi, sluker fremmede det.
25Byene rev de ned. På hver god åker kastet hver mann sin stein til de hadde fylt den. Alle vannkilder tettet de igjen, og hvert godt tre felte de, til det bare sto steiner igjen i muren i Kir-Hareset. Slyngerne omringet byen og angrep den.
2En ødelegger har rykket opp mot deg. Vokt festningen, hold øye med veien, spenn beltet om livet, samle all din kraft!
14Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte frukten. Det finnes ikke i den en sterk stav, et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
23Jeg gjør den til arveland for piggsvin og til vannmyrer; jeg feier den ren med ødeleggelsens sopelime, sier Herren, Allhærs Gud.