Salmenes bok 137:2
I seljetrærne der hengte vi harpene våre.
I seljetrærne der hengte vi harpene våre.
Vi hengte harpene våre på piletrærne der.
På piletrærne der hengte vi våre harper.
Vi hengte våre harper på piletrærne der.
På piletrærne hengte vi opp harper for å uttrykke vår sorg.
Vi hengte våre harper på piletrærne der.
Vi hengte opp harpene i piltrærne ved elvene.
Vi hengte harpene våre på piletrærne der.
På pilene i det landet hang vi opp våre harper.
Vi hengte harper våre opp på piletrærne der.
Vi hengte våre harper på piletrærne midt imellom dem.
Vi hengte harper våre opp på piletrærne der.
På piletrærne midt iblant dem hang vi våre harper.
Upon the willows in its midst, we hung our harps.
På piletrærne der hengte vi opp våre harper.
Paa Vidierne, (som) ere midt derudi, hængte vi vore Harper.
We hanged our har upon the willows in the midst thereof.
Vi hengte harper våre i piletrærne der ved elven.
We hung our harps upon the willows in the midst of it.
We hanged our harps upon the willows in the midst thereof.
På piletrærne der hengte vi opp harpene våre.
Vi hang harpene våre på piletrærne der.
På piletrærne i landet der hengte vi opp harper.
Vi hang opp instrumentene våre i trærne ved vannene.
Upon the willows in the midst thereof We hanged up our harps.
As for oure harpes, we hanged them vp vpon the trees, that are therin.
Wee hanged our harpes vpon the willowes in the middes thereof.
We hanged our harpes on the Salon trees: in the mydst of it.
We hanged our harps upon the willows in the midst thereof.
On the willows in the midst of it, We hung up our harps.
On willows in its midst we hung our harps.
Upon the willows in the midst thereof We hanged up our harps.
Upon the willows in the midst thereof We hanged up our harps.
Hanging our instruments of music on the trees by the waterside.
On the willows in its midst, we hung up our harps.
On the poplars in her midst we hang our harps,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi tenkte på Sion.
3For der krevde de som holdt oss fanget sanger av oss; de som plaget oss, krevde glede: «Syng for oss en av Sions sanger!»
4Hvordan kan vi synge Herrens sang på fremmed jord?
5Glemmer jeg deg, Jerusalem, skal min høyre hånd glemme.
6Må tungen min klebe seg til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.
1En sang ved festreisene. Da Herren vendte Sions skjebne, var vi som i en drøm.
2Da ble vår munn fylt med latter og vår tunge med jubel. Da sa de blant folkene: «Herren har gjort storverk for dem.»
3Ja, Herren har gjort storverk for oss; vi ble glade.
4Herre, vend vår skjebne som bekkefar i Negev.
31Min lyre er blitt til sørgesang, og fløyten min til gråtens lyd.
7Derfor bærer de det som er igjen, alt de har samlet, over Pilebekken.
15Gleden i vårt hjerte har opphørt; vår dans er vendt til sorg.
16Kronen er falt av vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!
17Av dette er hjertet vårt blitt sykt; av alt dette er øynene våre blitt dunkle.
3Å forkynne din miskunn om morgenen og din trofasthet om nettene.
4Vannet vårt må vi kjøpe; veden vår må vi betale for.
5De puster oss i nakken, vi er utmattet og får ingen hvile.
6Til Egypt rakte vi ut hånden, til Assur for å få nok brød.
2Bryt ut i jubel for Gud, vår styrke, rop av glede for Jakobs Gud!
2Hadde det ikke vært Herren som var med oss, da mennesker reiste seg mot oss.
3Da hadde de slukt oss levende, da deres vrede flammet mot oss.
4Da hadde vannmassene skylt oss bort, strømmen hadde gått over oss.
5Da hadde de veldige vannmassene gått over oss.
18For et klagerop høres fra Sion: «Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, for boligene våre er kastet ned.»
19Hør, kvinner, Herrens ord, og la øret ta imot ordet fra hans munn! Lær døtrene deres klagesang, og hver kvinne sin venninne en sørgesang.
3La oss rive i stykker deres lenker og kaste av oss deres bånd!
5Lovsyng Herren til lyre, spill på lyre og med sang!
22Lotustrærne skygger over den, piletrær ved bekken omgir den.
17på grunn av røsten fra den som håner og spotter, for fienden og hevnerens skyld.
2Takk Herren med lyre, spill for ham på tistrenget harpespill.
2Våre føtter sto i dine porter, Jerusalem.
14Hvorfor sitter vi her? Samle dere, la oss gå inn i de befestede byene og gå til grunne der! For Herren vår Gud har gjort oss tause og gitt oss gallevann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
9Derfor gråter jeg med Jasers gråt over Sibmas vinranke; jeg vanner deg med mine tårer, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har jubelropet stilnet.
4Noen sa: «Vi har lånt penger til kongens skatt på markene og vingårdene våre.»
19Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.
20For du har knust oss der sjakaler holder til, og du har dekket oss med dødsskyggens mørke.
12Ved dem har himmelens fugler sitt tilhold; mellom grenene lar de røsten høre.
6Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den på Jaars mark.
7La oss gå til hans boliger, la oss bøye oss for hans fotskammel.
7Vår sjel er som en fugl som har sluppet unna fra fuglefangernes snare; snaren er brutt, og vi er sluppet fri.
11Kan du for alt dette holde deg tilbake, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt plaget?
9For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss. Han lot oss finne velvilje hos kongene i Persia, så han gav oss liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise dets ruiner og gi oss et gjerde i Juda og i Jerusalem.
6Du ga dem tårenes brød å spise og lot dem drikke tårer i rikelig mål.
9Se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
4Den dagen skal det bli sunget en spottvise om dere, og en bitter klagesang skal lyde: «Fullstendig ødelagt er vi! Mitt folks del skifter han om. Hvordan tar han den fra meg! Til en frafallen deler han ut våre marker.»
5som klimprer til harpens toner og, lik David, finner opp instrumenter til sang,
11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som Guds sedrer.
27Ved innvielsen av Jerusalems mur lette de etter levittene fra alle stedene deres for å føre dem til Jerusalem og feire innvielsen med glede, med takkesanger og sang, med cymbaler, harper og lyrer.
20Herren vil frelse meg! Derfor vil vi spille på mine strengeinstrumenter alle våre levedager i Herrens hus.
10Herren satte Resins motstandere opp mot dem og egget deres fiender.