Jeremia 48:5

Norsk lingvistic Aug 2025

For opp bakkene ved Luhit stiger en under gråt; for i nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt ropet om ødeleggelse.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 15:5 : 5 Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger når til Soar, Eglat-Sjelisjia. For oppstigningen til Luhit går de opp med gråt; på veien til Horonajim vekker de ropet om undergang.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    1Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.

    2Moabs ry er borte. I Hesjbon har de lagt onde planer mot henne: Kom, la oss utrydde henne så hun ikke mer er et folk! Også Madmen skal bli tyst; etter deg går sverdet.

    3Et rop lyder fra Horonajim: ødeleggelse og stort sammenbrudd!

    4Moab er knust; hennes små lar klageropet lyde.

  • 84%

    1Utsagn om Moab: For i én natt er Ar i Moab lagt øde, gått til grunne; for i én natt er Kir i Moab lagt øde, gått til grunne.

    2Moab går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det snauklipt, hvert skjegg er klippet av.

    3I gatene bærer de sekkestrie; på takene og på torgene jamrer alle, de bryter ut i gråt.

    4Hesjbon og Eleale roper; helt til Jahas høres deres røst. Derfor skriker Moabs væpnede menn, hans liv skjelver i ham.

    5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger når til Soar, Eglat-Sjelisjia. For oppstigningen til Luhit går de opp med gråt; på veien til Horonajim vekker de ropet om undergang.

  • 81%

    7Derfor bærer de det som er igjen, alt de har samlet, over Pilebekken.

    8For klageropet har gått rundt hele Moabs grense; til Eglaim når jamringen, og til Beer-Elim når jamringen.

  • 81%

    15Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.

    16Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært.

    17Sørg over ham, alle rundt ham, alle som kjenner navnet hans! Si: Hvordan er styrkens stav brutt, den herlige staven!

    18Stig ned fra din herlighet og sett deg i det tørre, du som bor i Dibon! For ødeleggeren av Moab har rykket opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.

    19Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer! Spør den som flykter og hun som slipper unna: Hva er det som har hendt?

    20Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.

    21Dommen er kommet over landet på sletten: over Holon, over Jahas og over Mefaat,

  • 80%

    33Glede og jubel er tatt bort fra hagen og fra Moabs land. Vinen i vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop – jubelrop høres ikke.

    34Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.

  • 31Derfor vil jeg jamre over Moab, ja, for hele Moab vil jeg rope; over mennene i Kir-Heres lyder det en klage.

  • 79%

    7Derfor skal Moab klage, ja, hele landet klager; over rosinkakene fra Kir-Hares stønner dere, helt knust.

    8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vinranke; dens edleste ranker er slått ned av folkenes herrer. De nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen; dens skudd bredte seg ut og gikk over havet.

  • 78%

    38På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har glede i, sier Herren.

    39Hvor knust den er! Klag! Hvordan har Moab vendt ryggen til! Han er til skamme. Moab er blitt til latter og til forferdelse for alle rundt ham.

    40For så sier Herren: Se, som en ørn skal han sveve og bre sine vinger over Moab.

    41Byene er tatt, og festningsverkene er erobret; den dagen skal hjertet til Moabs helter være som hjertet til en kvinne i barnsnød.

    42Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.

  • 36Derfor klager mitt hjerte for Moab som fløyter, mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter; derfor er det han har vunnet, gått tapt.

  • 75%

    8Ødeleggeren kommer til hver by, og ingen by skal slippe unna. Dalen går til grunne, og sletten blir ødelagt, sier Herren.

    9Gi Moab vinger, for den må fly sin vei! Byene hennes skal bli til øde, uten noen som bor i dem.

  • 74%

    45I Hesjbons skygge har de flyktende stanset, kraftløse, for ild gikk ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte; den fortærte Moabs kant og issen på bråkmakernes sønner.

    46Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.

    47Men i dager som kommer vil jeg vende Moabs skjebne, sier Herren. Her ender dommen over Moab.

  • 11Derfor klager mitt indre over Moab som en lyre, og mitt indre over Kir-Hares.

  • 10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.

  • 2Juda sørger, og portene hennes er avmektige; de er blitt mørke og bøyd mot jorden, og Jerusalems skrik har steget opp.

  • 73%

    23over Kirjatajim, over Bet-Gamul og over Bet-Meon,

    24over Kerijot og over Bosra og over alle byene i landet Moab, både de fjerne og de nære.

    25Moabs horn er hogd av, og armen hans er brutt, sier Herren.

  • 20Gå opp på Libanon og rop, hev stemmen i Basan, rop fra Abarim! For alle dine elskere er knust.

  • 3Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere Rabba-døtre! Bind sekkestrie om dere, hold likklage og far omkring ved gjerdene. For Milkom går i eksil, prester og fyrster sammen.

  • 54Et rop høres fra Babel, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land.

  • 18For et klagerop høres fra Sion: «Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, for boligene våre er kastet ned.»

  • 2Som fugler på flukt, som et fordrevet rede, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.

  • 16Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klage, og på alle gater skal de si: «Ve, ve!» Til sorg kaller de bonden, og til klagesang dem som kan sørgesang.

  • 8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.

  • 16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.

  • 6Flykt, berg livet! Bli som Aroer i ørkenen.

  • 5For det er en dag med larm, nedtråkking og forvirring fra Herren, Allhærs Gud, i Synedalen: Muren brytes ned, og ropet stiger mot fjellet.