Jesaja 22:5
For det er en dag med larm, nedtråkking og forvirring fra Herren, Allhærs Gud, i Synedalen: Muren brytes ned, og ropet stiger mot fjellet.
For det er en dag med larm, nedtråkking og forvirring fra Herren, Allhærs Gud, i Synedalen: Muren brytes ned, og ropet stiger mot fjellet.
For det er en dag med trengsel, knusing og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i Synsdalen, med nedbrutte murer og rop til fjellene.
For Herren, Allhærs Gud, har en dag med larm, nedtråkkelse og forvirring i Synsdalen, en dag da muren brytes ned og ropene stiger opp mot fjellet.
For det er en dag med forvirring og nedtramping og forvirring fra Herren, HERREN, hærskarenes Gud, i Synets dal - murene brytes ned, og ropet når til fjellene.
For dette er en dag preget av opprør, undertrykkelse og usikkerhet fra Herren, hærskarenes Gud, i dalbunnen. Murer blir revet ned, og ropet når fjellene.
For det er en dag med trengsel, nedtråkkelse og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i synsdalen, med nedriving av murer og rop mot fjellene.
For dette er en dag med nød, tramping og forvirring som Herren Gud av hærskarene bringer i visjonens dal; han bryter ned murene og roper til fjellene.
For det er en dag med larm, tråkk og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i Skuedal, hvor murene brytes ned, og folk roper til fjellene.
For det er en dag med uro, tatt, og forvirring fra Herren, den Allmektige, i dalen med visjonen; murer rives ned, skrik høres mot fjellet.
For det er en dag med trengsel og nedtrampning og forvirring fra Herren Gud, hærskarenes Gud, i synslandet, der murene brytes ned og ropet høres mot fjellene.
For dette er en dag med trengsel, undertrykkelse og forvirring, ifølge Herren, den allmektige, i visjonens dal, hvor murene knuses og ropene stiger mot fjellene.
For det er en dag med trengsel og nedtrampning og forvirring fra Herren Gud, hærskarenes Gud, i synslandet, der murene brytes ned og ropet høres mot fjellene.
For dette er en dag med tumult, tråkk og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i synets dal, med murbrudd og rop mot fjellet.
For the Lord, the LORD of Hosts, has ordained a day of panic, trampling, and confusion in the Valley of Vision, breaking down walls and crying out to the mountains.
For det er en dag med forvirring, undergang og fortvilelse fra Herren, hærskarenes Gud, i Dalens syn. Murer rives ned, og ropet stiger mot fjellet.
Thi det er en Bulders og Nedtrædelses og Forvirrelses Dag fra Herren, den Herre Zebaoth, i Skuedal, (paa hvilken) Murene blive nedbrudte, og man raaber til Bjergene.
For it is a day of trouble, and of treading down, and of perplexity by the Lord GOD of hosts in the valley of vision, breaking down the walls, and of crying to the mountains.
For det er en dag med trengsel, nedtråkking og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i synsdalen, med nedbrytning av murer og rop til fjellene.
For it is a day of trouble and of trampling down and of perplexity by the Lord GOD of hosts in the valley of vision, breaking down the walls and crying to the mountains.
For it is a day of trouble, and of treading down, and of perplexity by the Lord GOD of hosts in the valley of vision, breaking down the walls, and of crying to the mountains.
For det er en dag med forvirring og nedtråkkelse og forferdelse, fra Herren, hærskarenes Gud, i synsdalen; med murens sammenbrudd og et rop til fjellene.
For en dag med larm, nedtråkkelse og forvirring er fra Herren, hærskarenes Herre, i synsdalen, nedrivning av en mur og rop mot fjellet.
For det er en dag med forvirring, tramp og forvirring fra Herren, hærskarenes Gud, i dalen med syner; en sammenbrudd av murene og et rop til fjellene.
For det er en dag med trengsel og nedbrytning og ødeleggelse fra Herren, hærskarenes Herre, i syns dal.
For it is a day of discomfiture, and of treading down, and of perplexity, from the Lord, Jehovah of hosts, in the valley of vision; a breaking down of the walls, and a crying to the mountains.
For this is ye daye of the LORDE of hoostes, wherin he will plage, treade downe, and wede out the valley of Visios, and breake downe the walles, with soch a crack, that it shal geue a sownde in the mountaynes.
For it is a day of trouble, and of ruine, and of perplexitie by the Lorde God of hostes in the valley of vision, breaking downe the citie: and a crying vnto the mountaines.
For this is a day of trouble, of ruine, and of destruction, that the Lorde the God of hoastes wyll bryng to passe in the valley of vision, breakyng downe the citie, and crying vnto mountaynes.
For [it is] a day of trouble, and of treading down, and of perplexity by the Lord GOD of hosts in the valley of vision, breaking down the walls, and of crying to the mountains.
For it is a day of confusion, and of treading down, and of perplexity, from the Lord, Yahweh of Hosts, in the valley of vision; a breaking down of the walls, and a crying to the mountains.
For a day of noise, and of treading down, And of perplexity, `is' to the Lord, Jehovah of Hosts, In the valley of vision, digging down a wall, And crying unto the mountain.
For it is a day of discomfiture, and of treading down, and of perplexity, from the Lord, Jehovah of hosts, in the valley of vision; a breaking down of the walls, and a crying to the mountains.
For it is a day of discomfiture, and of treading down, and of perplexity, from the Lord, Jehovah of hosts, in the valley of vision; a breaking down of the walls, and a crying to the mountains. [
For it is a day of trouble and of crushing down and of destruction from the Lord, the Lord of armies, in the valley of vision; ...
For it is a day of confusion, and of treading down, and of perplexity, from the Lord, Yahweh of Armies, in the valley of vision; a breaking down of the walls, and a crying to the mountains."
For the Sovereign LORD of Heaven’s Armies, has planned a day of panic, defeat, and confusion. In the Valley of Vision people shout and cry out to the hill.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Utsagn om Synedalen. Hva er det da med deg, siden dere alle har gått opp på takene?
14Nær er Herrens store dag, nær og den kommer svært raskt. Hør, Herrens dag! Der roper helten bittert.
15En vredens dag er den dagen, en dag med nød og trengsel, en dag med ødeleggelse og ruin, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde.
16en dag med basun og krigsrop mot de befestede byene og mot de høye hjørnetårnene.
17Jeg fører nød over menneskene, og de skal gå som blinde, for de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv, og deres innvoller som skarn.
10Den dagen, sier Herren, skal det lyde et skrik fra Fiskporten, hyl fra Nybyen og et stort brak fra høydene.
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert. Press meg ikke for å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og til å spenne sekk om seg.
15Ve for den dagen! For Herrens dag er nær; som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
11En dag skal dine murer bygges opp; den dagen skal grensene rykkes langt ut.
7Ulykken kommer over deg, du som bor i landet. Tiden er inne, dagen er nær—tumult og ikke gledesrop på fjellene.
25På hvert høyt fjell og hver opphøyet haug skal det være bekker og vannløp på dagen for stort blodbad, når tårnene faller.
7Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.
8Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.
9Portene hennes sank i jorden; han ødela og brøt i stykker bommene hennes. Kongen og fyrstene hennes er blant folkene; loven finnes ikke. Heller ikke profetene hennes finner syn fra Herren.
16Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klage, og på alle gater skal de si: «Ve, ve!» Til sorg kaller de bonden, og til klagesang dem som kan sørgesang.
6Elam bar kogger, med stridsvogner, med mannskaper og ryttere; Kir blottet skjoldet.
1Blås i horn på Sion, gi alarm på mitt hellige berg! Alle som bor i landet, skal skjelve. For Herrens dag kommer, ja, den er nær.
2En dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde. Som morgenrøden brer seg over fjellene, kommer et stort og mektig folk; dets like har ikke vært fra gammel tid, og etter det skal det ikke komme, fra slekt til slekt.
10Herre, forvirr og splitt deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.
30Den dagen bruser de over det som havets drønn. Ser en ut over landet, se, mørke og trengsel; lyset er mørklagt i skyenes mørke.
2Et hardt syn er blitt kunngjort meg: Forræderen forråder, ødeleggeren ødelegger. Dra opp, Elam! Beleir, Media! Jeg har gjort slutt på all hennes klage.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
7På den tiden skal det bli båret fram en gave til Herren, hærskarenes Gud, fra et høyt og glatt folk og fra et folk som er fryktet vidt og bredt, et folk målt opp og nedtråkket, et folk hvis land elvene deler, til stedet der Herren, hærskarenes Gud, lar sitt navn bo, Sions fjell.
6For det kommer en dag da vaktmenn roper på Efraims fjell: Stå opp, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!
7Ve! Stor er den dagen, maken finnes ikke. Det er en tid med trengsel for Jakob, men han skal bli frelst fra den.
17Si dette ordet til dem: Øynene mine renner med tårer dag og natt og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er knust med et stort brudd, med et svært alvorlig sår.
22Lyden av krig i landet og stor ødeleggelse.
14Store skarer, store skarer i avgjørelsens dal! For Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.
18Ve dere som lengter etter Herrens dag! Hva vil dere med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.
4Fjellene smelter under ham, og dalene revner, som voks for ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
4Den dagen skal det bli sunget en spottvise om dere, og en bitter klagesang skal lyde: «Fullstendig ødelagt er vi! Mitt folks del skifter han om. Hvordan tar han den fra meg! Til en frafallen deler han ut våre marker.»
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Hun er byen som skal straffes; hele den er undertrykkelse i sitt indre.
7For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
18For et klagerop høres fra Sion: «Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, for boligene våre er kastet ned.»
12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.
5På gatene raser vognene, de braker sammen på de åpne plassene; de ser ut som fakler, de farer fram som lyn.
16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.
17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.
12I byen ligger det bare øde, porten er slått i grus.
12Dine høye festningsmurer legger han ned; han styrter dem til jorden, helt ned i støvet.
13skal denne skylden bli for dere som et brist i en høy mur, som buler og står for fall; plutselig, i et øyeblikk, kommer dens sammenbrudd.
13Se, jeg kommer imot deg, du som bor i dalen, du klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem kommer ned mot oss, og hvem går inn i boligene våre?
1Se, det kommer en dag for Herren; da blir byttet ditt delt midt i deg.
6Hyl, for Herrens dag er nær; som ødeleggelse fra Den veldige kommer den.
26Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle krigsmennene bli brakt til taushet den dagen, sier Herren, over hærskarene.
25Den dagen, sier Herren, Allhærs Gud: Pluggen som er slått fast på et sikkert sted, skal vike; den skal hugges ned og falle, og byrden som hang på den, skal bli skåret av. For Herren har talt.
25Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk; han rakte ut hånden mot dem og slo dem, så fjellene skalv, og likene deres ble som feieskarn i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
15For en røst melder fra Dan og forkynner ulykke fra Efraims fjell.