Jesaja 24:12
I byen ligger det bare øde, porten er slått i grus.
I byen ligger det bare øde, porten er slått i grus.
I byen er det bare øde tilbake, og porten er slått i stykker av ødeleggelse.
Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.
I byen er bare ødeleggelse igjen, og porten er slått i grus.
I byen er det bare ødeleggelse igjen, og porten er brutt.
I byen er ødeleggelse igjen, og porten er rammet av kaos.
I byen er det øde, og porten er knust.
Det som er igjen i byen, er ødeleggelse, og porten skal slås i stykker med larm.
Øde er den byen som er igjen, og porten er slått i stykker.
Ødeleggelse er igjen i byen, porten er knust av ruin.
I byen hersker ødeleggelse, og porten er rammet av herjing.
Ødeleggelse er igjen i byen, porten er knust av ruin.
Bare ødeleggelse er igjen i byen, og porten har blitt knust.
Only desolation is left in the city; the gate is battered into ruins.
Bare ruiner er igjen i byen, og porten er knust til stykker.
Det, som er blevet tilovers i Staden, er Ødelæggelse, og Porten skal sønderslaaes med Bulder.
In the city is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
Tilbake i byen er ødeleggelse, og porten er knust til ruiner.
In the city is left desolation, and the gate is struck with destruction.
In the city is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
I byen er det ødeleggelse igjen, og porten er slått med ødeleggelse.
Ødeleggelse er alt som er igjen i byen, og porten er knust i stykker.
I byen er kun øde igjen, og porten er rammet av ødeleggelse.
I byen er alt øde, og på offentlige steder er det ødeleggelse.
In the city is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
In the city is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
Desolacion shal remayne in the cities, and the gates shalbe smytten with waistnesse.
In the citie is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
In the citie is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
In the city is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
In the city is left desolation, and the gate is struck with destruction.
Left in the city `is' desolation, And `with' wasting is the gate smitten.
In the city is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
In the city is left desolation, and the gate is smitten with destruction.
In the town all is waste, and in the public place is destruction.
The city is left in desolation, and the gate is struck with destruction.
The city is left in ruins; the gate is reduced to rubble.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Den øde byen er brutt ned; hvert hus er stengt så ingen kan gå inn.
11Det ropes etter vin på gatene; all glede er blitt mørk, jordens fryd er borte.
13For slik skal det være på jorden, blant folkene: som når en rister oliven, som etterplukk etter at vinhøsten er over.
26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.
10For den befestede byen står ensom, den forlatte boplassen er øde som ørkenen; der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; alle som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig over alle plagene som har rammet den.
6Derfor har forbannelsen fortært jorden, og de som bor der, må bære sin skyld. Derfor er jordens innbyggere utbrent, og det er bare få mennesker igjen.
7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle de glade i hjertet sukker.
20De byene som er bebodd, skal bli lagt øde, og landet skal bli til ødemark. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
10Herre, forvirr og splitt deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.
11Dag og natt går de rundt på dens murer; urett og ulykke er i dens midte.
11Den er gjort til ødemark; den sørger foran meg, den ligger øde. Hele landet er øde, for ingen tar det til hjertet.
7Landet deres ligger øde, byene deres er brent opp av ild; marken deres – rett for øynene deres – fortæres av fremmede; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
8Og Sions datter står igjen som en hytte i en vingård, som et skur på et agurkfelt, som en by under beleiring.
29Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i krattet og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt, det bor ikke et menneske i dem.
9Portene hennes sank i jorden; han ødela og brøt i stykker bommene hennes. Kongen og fyrstene hennes er blant folkene; loven finnes ikke. Heller ikke profetene hennes finner syn fra Herren.
7De skal bli øde blant ødelagte land, og byene hennes skal bli til ruiner blant ødelagte byer.
3Jorden blir lagt helt øde og plyndret, for Herren har talt dette ordet.
4Jorden sørger og visner, verden visner og tærer bort; de høyeste blant folket på jorden visner hen.
11Mellom deres terrasser presser de olje; de tråkker vinpresser, men tørster.
12Fra byen stønner menn, de såredes sjel roper om hjelp; men Gud holder ikke dette for urett.
31Klag, port! Rop, by! Smelt bort, hele Filisterland! For fra nord kommer det røyk, og ingen henger etter i hans tropper.
2Juda sørger, og portene hennes er avmektige; de er blitt mørke og bøyd mot jorden, og Jerusalems skrik har steget opp.
13På mitt folks jord skal torn og tistel skyte opp, ja, over alle festens hus i den jublende byen.
14For palasset er forlatt, den larmende byen oppgitt; borgen og vakttårnet er blitt til huler for alltid, en gledesplass for ville esler, en beitemark for hjorder.
12De skal plyndre rikdommen din og røve handelsvarene dine, rive ned murene dine og ødelegge dine herlige hus. Steinene, tømmeret og støvet ditt skal de kaste midt i vannet.
26Jeg så – og se, den fruktbare marken var blitt ørken, og alle byene var revet ned for Herrens ansikt, for hans brennende vrede.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
1Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han vrenger den og sprer dem som bor der.
10Den dagen, sier Herren, skal det lyde et skrik fra Fiskporten, hyl fra Nybyen og et stort brak fra høydene.
11Klag, dere som bor i Morterkvarteret, for handelsstanden er knust; alle som veier opp sølv, er utryddet.
25Angst kommer. De søker fred, men den finnes ikke.
10Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på forrådet, overflod av alle kostelige gjenstander.
15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg, og ingen annen! Hvordan er hun blitt til en ødemark, en liggeplass for villdyr? Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.
6Jeg har utryddet folkeslag, deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg har lagt deres gater øde uten noen som går der. Deres byer er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.
12Herren sender menneskene langt bort, og de forlatte stedene blir mange i landet.
20Ødeleggelse på ødeleggelse meldes, for hele landet er ødelagt. Brått er teltene mine ødelagt, i et øyeblikk mine teltduker.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjellkammen, som ble forlatt av frykt for israelittene; det blir øde.
25Hvordan er ikke lovsangens by forlatt, byen som var min glede!
22Lyden av krig i landet og stor ødeleggelse.
31Se, den var helt overgrodd med tistler, nesler dekket bakken, og steingjerdet var revet ned.
19Jorden er slått i stykker, fullstendig knust; jorden er sprukket, brutt helt opp; jorden rister og skjelver voldsomt.
20Jorden sjangler som en drukken, den svaier som en vakthytte; hennes skyld ligger tungt på henne, hun faller og reiser seg ikke mer.
10Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, oljen visner.
10Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovpriste deg, er blitt oppbrent av ild, og alt det vi hadde kjært, er blitt til ruiner.
7En løve har steget opp fra sitt kratt, en ødelegger av folkeslag har brutt opp; han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre landet ditt til ødemark. Byene dine blir lagt øde, så ingen bor i dem.
2Jeg vil samle alle folkeslagene til Jerusalem for krig. Byen skal bli tatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av byen skal føres i eksil, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
19Hør, kvinner, Herrens ord, og la øret ta imot ordet fra hans munn! Lær døtrene deres klagesang, og hver kvinne sin venninne en sørgesang.
37Fredelige beitemarker er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
17Såkornet råtner under jordklumpene; forrådshusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet har tørket inn.