Klagesangene 2:9
Portene hennes sank i jorden; han ødela og brøt i stykker bommene hennes. Kongen og fyrstene hennes er blant folkene; loven finnes ikke. Heller ikke profetene hennes finner syn fra Herren.
Portene hennes sank i jorden; han ødela og brøt i stykker bommene hennes. Kongen og fyrstene hennes er blant folkene; loven finnes ikke. Heller ikke profetene hennes finner syn fra Herren.
Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.
Hennes porter sank i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker og bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene; det finnes ingen lov. Også hennes profeter finner ikke noe syn fra Herren.
Hennes porter har sunket ned i jorden, han har tilintetgjort og brutt hennes bommer. Hennes konge og fyrster er blant hedningene, det er ingen lov mer. Heller ikke finner hennes profeter noe syn fra HERREN.
Hennes porter sank ned i jorden; han ødela og brakk deres bommer. Hennes konge og ledere er blant folkeslagene, hvor det ikke er noen veiledning. Hennes profeter finner ingen visjon fra Herren. Sela.
Hennes porter har sunket i jorden, han har ødelagt og splittet hennes bommer. Hennes konge og fyrster er blant folkene; loven er ikke mer, og hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
Hennes porter synker ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes barrikader; hennes konge og hennes prinser er blant folkene; loven finnes ikke lenger; hennes profeter finner heller ingen visjon fra Herren.
Hennes porter sank ned i jorden, han ødela og brøt i stykker hennes bjelker; hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene, der er det ingen lov, ja, hennes profeter fant ikke visjoner fra Herren.
Dens porter sank i jorden. Han har knust og brutt dens bommer. Dens konge og fyrster er blant nasjonene, og loven er ikke der. Dens profeter har ikke funnet visjon fra Herren.
Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes slåer: hennes konge og fyrster er blant folkeslagene: loven er ikke mer; også hennes profeter finner ingen visjoner fra Herren.
Hennes porter er sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt ned hennes låser; hennes konge og fyrster finnes nå blant folkene, loven er forsvunnet, og til og med hennes profeter mottar ikke lenger noen åpenbaring fra Herren.
Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes slåer: hennes konge og fyrster er blant folkeslagene: loven er ikke mer; også hennes profeter finner ingen visjoner fra Herren.
Hennes porter har sunket i jorden, han har ødelagt og knust bommene. Hennes konge og fyrster er blant folkene; det er ingen lov. Heller ikke hennes profeter finner en visjon fra Herren.
Her gates have sunk into the ground; he has destroyed and broken her bars. Her king and princes are among the nations, and there is no law. Even her prophets receive no vision from the LORD.
Hennes porter sank i jorden; han ødela og brøt deres bommer. Hennes konge og fyrster er blant nasjonene; ingen lov er der. Hennes profeter fant heller ingen syn fra Herren. Sela.
Hendes Porte sank ned i Jorden, han fordærvede og sønderbrød hendes Stænger; hendes Konge og hendes Fyrster ere iblandt Hedningerne, der er ikke Lov, ja, hendes Propheter fandt ikke Syn for Herren.
Her gates are sunk into the ground; he hath destroyed and broken her bars: her king and her princes are among the Gentiles: the w is no more; her prophets also find no vision from the LORD.
Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker. Hennes konge og fyrster er blant de fremmede; loven finnes ikke mer, og hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
Her gates have sunk into the ground; He has destroyed and broken her bars: her king and her princes are among the Gentiles: the law is no more; her prophets also find no vision from the Lord.
Her gates are sunk into the ground; he hath destroyed and broken her bars: her king and her princes are among the Gentiles: the law is no more; her prophets also find no vision from the LORD.
Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter får ingen visjon fra Herren.
Hennes porter har sunket ned i jorden, han har ødelagt og brutt ned hennes stenger, hennes konge og fyrster er blant nasjonene, det er ingen lov, også hennes profeter har ikke funnet visjon fra Jehovah.
Hennes porter er sunket i bakken; han har ødelagt og brutt hennes bommer: Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt hennes låser: hennes konge og hennes fyrster er blant nasjonene der loven ikke er; selv hennes profeter har ikke hatt noen syn fra Herren.
Hir portes are casten downe to the grounde, hir barres are broken & smytten in sonder: hir kynge & prynces are caried awaye to the Getiles. They haue nether lawe ner prophetes, ner yet eny vision from the LORDE.
Her gates are sunke to the grounde: he hath destroyed and broken her barres: her King and her princes are among the Gentiles: the Lawe is no more, neither can her Prophets receiue any vision from the Lord.
Her gates are suncke downe to the grounde, her barres are broken and smitten in sunder, the kyng and princes are caryed away to the gentiles: they haue neither lawe nor prophetes, nor yet any vision from the Lorde.
Her gates are sunk into the ground; he hath destroyed and broken her bars: her king and her princes [are] among the Gentiles: the law [is] no [more]; her prophets also find no vision from the LORD.
Her gates are sunk into the ground; he has destroyed and broken her bars: Her king and her princes are among the nations where the law is not; Yes, her prophets find no vision from Yahweh.
Sunk into the earth have her gates, He hath destroyed and broken her bars, Her king and her princes `are' among the nations, There is no law, also her prophets Have not found vision from Jehovah.
Her gates are sunk into the ground; he hath destroyed and broken her bars: Her king and her princes are among the nations where the law is not; Yea, her prophets find no vision from Jehovah.
Her gates are sunk into the ground; he hath destroyed and broken her bars: Her king and her princes are among the nations where the law is not; Yea, her prophets find no vision from Jehovah.
Her doors have gone down into the earth; he has sent destruction on her locks: her king and her princes are among the nations where the law is not; even her prophets have had no vision from the Lord.
Her gates are sunk into the ground; he has destroyed and broken her bars: Her king and her princes are among the nations where the law is not; Yes, her prophets find no vision from Yahweh.
ט(Tet) Her city gates have fallen to the ground; he smashed to bits the bars that lock her gates. Her king and princes were taken into exile; there is no more guidance available. As for her prophets, they no longer receive a vision from the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Herren er blitt som en fiende; han har slukt Israel, slukt alle hennes palasser, han har ødelagt festningsverkene hans. I datter Juda har han gjort klage og jamring stor.
6Han har lagt sin hytte øde som en hage, han ødela sitt møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
7Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.
8Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.
26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.
1Akk, hvor ensom hun sitter, byen som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinnen blant provinsene, må nå gjøre tvangsarbeid.
2Gråtende gråter hun om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle hennes elskere har hun ingen trøster; alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
3Juda er gått i eksil for nød og stor trelldom; hun bor blant folkene, hun finner ikke ro. Alle som forfulgte henne, innhentet henne i trengslens trange pass.
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytid. Alle hennes porter står øde; prestene hennes sukker, jomfruene hennes sørger, og hun selv er bitter.
5Hennes motstandere har fått makten, hennes fiender er trygge, for Herren har plaget henne på grunn av hennes mange overtredelser. Barna hennes gikk i fangenskap, foran fienden.
6Fra datter Sion er all hennes prakt gått ut. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; de gikk uten kraft foran forfølgeren.
7Jerusalem kom i hu i sin nød og sin hjemløshet alle sine dyrebare ting fra fordums dager. Da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne, så motstandere på henne og lo av hennes fall.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne fordi de har sett hennes nakenhet; også hun sukker og vender seg bort.
9Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.
10Fienden rakte hånden ut etter alle hennes dyrebare ting; hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.
2Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger; i sin harme har han revet ned datter Judas festningsverk. Han har lagt dem til jorden; riket og hennes fyrster har han vanhelliget.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekkestrie. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
11Mine øyne er utslitt av tårer, mitt indre er i opprør; min lever er utøst på jorden over knusningen hos mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner i byens gater.
3Hennes fyrster i hennes midte er brølende løver; hennes dommere er ulver om kvelden, de lar ingenting bli igjen til morgenen.
4Hennes profeter er lettsindige, troløse menn. Hennes prester vanhelliger det hellige, de gjør vold på loven.
2Juda sørger, og portene hennes er avmektige; de er blitt mørke og bøyd mot jorden, og Jerusalems skrik har steget opp.
10Gå opp på murene deres og ødelegg, men gjør ikke ende på alt! Skjær bort rankene, for de hører ikke Herren til.
12I byen ligger det bare øde, porten er slått i grus.
9For hennes sår er ubotelige; det er kommet helt til Juda, det har nådd mitt folks port, helt til Jerusalem.
6Jeg har utryddet folkeslag, deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg har lagt deres gater øde uten noen som går der. Deres byer er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.
26Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle krigsmennene bli brakt til taushet den dagen, sier Herren, over hærskarene.
7Landet deres ligger øde, byene deres er brent opp av ild; marken deres – rett for øynene deres – fortæres av fremmede; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap; også småbarna hennes ble knust på alle gatehjørner. Om hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store menn ble lenket med kjettinger.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt; for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.
6Han kaller på sine stormenn; de snubler under marsjen. De skynder seg til muren, og stormskjoldet blir reist.
12De skal plyndre rikdommen din og røve handelsvarene dine, rive ned murene dine og ødelegge dine herlige hus. Steinene, tømmeret og støvet ditt skal de kaste midt i vannet.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn skal bli tilintetgjort den dagen, sier Herren.
15Kongen deres skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
2Hun er falt, hun reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sin jord, det finnes ingen som reiser henne opp.
15Løft krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har overgitt seg; hennes fundamenter er falt, hennes murer er revet. For dette er Herrens hevn: Hevn dere på henne! Gjør mot henne slik hun har gjort.
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Hun er byen som skal straffes; hele den er undertrykkelse i sitt indre.
19Hør, kvinner, Herrens ord, og la øret ta imot ordet fra hans munn! Lær døtrene deres klagesang, og hver kvinne sin venninne en sørgesang.
12Hennes stormenn—det er ingen der som kan kalles til kongedømme; alle hennes fyrster blir til intet.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
10Den dagen, sier Herren, skal det lyde et skrik fra Fiskporten, hyl fra Nybyen og et stort brak fra høydene.
17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
11Hvem er den vise som kan forstå dette? Og hvem er det Herren har talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet ødelagt, gjort til en ørken så ingen går gjennom?
19Hør skriket fra mitt folks datter fra et land langt borte: «Er ikke Herren i Sion? Er ikke kongen hennes der?» «Hvorfor har de egget meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomguder?»
2For du har gjort byen til en steinrøys, den befestede byen til en ruinhaug. Fremmedes borg er ikke lenger en by; aldri skal den bygges opp igjen.
9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres kjære hjem; min herlighet tar dere fra deres barn for alltid.
27Fyrstene hennes er i hennes midte som ulver som river bytte, for å utgyte blod, for å ødelegge liv, for å skaffe seg urett vinning.
5For det er en dag med larm, nedtråkking og forvirring fra Herren, Allhærs Gud, i Synedalen: Muren brytes ned, og ropet stiger mot fjellet.
26Kom over henne fra alle kanter! Åpne hennes forrådshus! Hiv henne opp i hauger! Slå henne med bann! La det ikke bli noen rest igjen av henne.