Klagesangene 2:8
Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.
Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.
HERREN hadde satt seg fore å ødelegge Sions datters mur; han har strakt ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Derfor lot han voll og mur klage; de visnet sammen.
Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
HERREN hadde besluttet å ødelegge Sions datters mur. Han spente ut målesnoren, han trakk ikke sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han lot voll og mur sørge, de sank sammen.
Herren bestemte seg for å ødelegge Sions mur, han trakk opp en linje for det og holdt ikke igjen hånden fra å ødelegge. Han lot voll og mur gå i sorg; de ble sammen knust. Sela.
Herren hadde til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han strakte ut en målesnor, trakk ikke sin hånd tilbake fra å ødelegge, og brakte mur og voll til sorg; de sørget sammen.
Herren har besluttet å ødelegge muren til Sion: han har strukket ut en linje, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen; derfor klager muren; de klager sammen.
Herren har planlagt å ødelegge Zions datters mur, han strakte ut en målesnor, han trakk ikke sin hånd tilbake før han hadde ødelagt, og han har fått vern og mur til å sørge, de er utslitt sammen.
Herren har bestemt å ødelegge datteren Sions murer. Han har strukket målesnor, og ikke holdt sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han sørget over mur og voll, de ble sammen nedtrykt.
Herren har besluttet å ødelegge muren til datteren av Sion: han har strukket ut et målebånd, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse: derfor fikk han vollene og muren til å sørge; de har blitt svake sammen.
Herren har til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han har strukket ut et mål og trukket ikke tilbake sin hånd fra ødeleggelsens verk, derfor har forsvarsverket og muren funnet grunn til klage – de bukler sammen i sorg.
Herren har besluttet å ødelegge muren til datteren av Sion: han har strukket ut et målebånd, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse: derfor fikk han vollene og muren til å sørge; de har blitt svake sammen.
Herren har bestemt å ødelegge datter Sions mur. Han har strukket sitt måleinstrument og har ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han har fått voll og mur til å sørge, de svinner sammen.
The LORD determined to destroy the wall of the daughter of Zion. He stretched out a measuring line and did not turn back his hand from destroying. He caused rampart and wall to lament; they languished together.
Herren bestemte å ødelegge muren rundt Datteren av Sion; han strakk ut målesnoren, og han holdt ikke tilbake sin hånd fra å ødelegge. Han lot voll og mur sørge; de tynget sammen. Sela.
Herren haver tænkt at fordærve Zions Datters Muur, han udstrakte en Maalesnor, han vendte ikke sin Haand tilbage, før han havde opslugt, og han haver gjort, at Værn og Muur maae sørge, de ere vansmægtede tillige.
The LORD hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion: he hath stretched out a line, he hath not withdrawn his hand from destroying: therefore he made the rampart and the wall to ment; they nguished together.
Herren har bestemt å ødelegge Sions datters murer. Han har strekt målesnoren, ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge, slik at vollene og murene jamret; de visnet sammen.
The Lord has purposed to destroy the wall of the daughter of Zion: He has stretched out a line, He has not withdrawn His hand from destroying: therefore He made the rampart and the wall to lament; they languished together.
The LORD hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion: he hath stretched out a line, he hath not withdrawn his hand from destroying: therefore he made the rampart and the wall to lament; they languished together.
Herren har besluttet å ødelegge datteren av Sions mur. Han har strukket ut linjen, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelsen. Han har fått voll og mur til å klage; de vansmekter sammen.
Jehovah har hatt til hensikt å ødelegge datteren av Sions mur, han har strukket ut en målesnor, han har ikke trukket hånden tilbake fra ødeleggelsen, og han har fått vollene og muren til å sørge, sammen er de svake.
Herren har bestemt å ødelegge Sions datters mur; han har strukket ut målesnoren, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse; og han har fått fordypningen og muren til å klage; de visner sammen.
Herrens hensikt er å ødelegge Sions datters mur; hans snor er strukket ut, han har ikke holdt tilbake sin hånd fra ødeleggelse: han har sendt sorg over tårn og mur, de er sammen blitt svake.
The LORDE thought to breake downe the walles of the doughter Sion, he spred out his lyne, & drewe not in his honde, till he had destroyed them. Therfore mourne the turrettes and the broken walles together.
The Lorde hath determined to destroy the wall of the daughter of Zion: hee stretched out a lyne: hee hath not withdrawen his hande from destroying: therefore hee made the rampart and the wall to lament: they were destroyed together.
The Lorde thought to breake downe the walles of the daughter of Sion, he spread out his line, and drewe not in his hande tyll he had destroyed them: therfore mourne the turrettes, & the broken walles fall downe together.
The LORD hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion: he hath stretched out a line, he hath not withdrawn his hand from destroying: therefore he made the rampart and the wall to lament; they languished together.
Yahweh has purposed to destroy the wall of the daughter of Zion; He has stretched out the line, he has not withdrawn his hand from destroying; He has made the rampart and wall to lament; they languish together.
Devised hath Jehovah to destroy the wall of the daughter of Zion, He hath stretched out a line, He hath not turned His hand from destroying, And He causeth bulwark and wall to mourn, Together -- they have been weak.
Jehovah hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion; He hath stretched out the line, he hath not withdrawn his hand from destroying; And he hath made the rampart and wall to lament; they languish together.
Jehovah hath purposed to destroy the wall of the daughter of Zion; He hath stretched out the line, he hath not withdrawn his hand from destroying; And he hath made the rampart and wall to lament; they languish together.
It is the Lord's purpose to make waste the wall of the daughter of Zion; his line has been stretched out, he has not kept back his hand from destruction: he has sent sorrow on tower and wall, they have become feeble together.
Yahweh has purposed to destroy the wall of the daughter of Zion; He has stretched out the line, he has not withdrawn his hand from destroying; He has made the rampart and wall to lament; they languish together.
ח(Khet) The LORD was determined to tear down Daughter Zion’s wall. He prepared to knock it down; he did not withdraw his hand from destroying. He made the ramparts and fortified walls lament; together they mourned their ruin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Portene hennes sank i jorden; han ødela og brøt i stykker bommene hennes. Kongen og fyrstene hennes er blant folkene; loven finnes ikke. Heller ikke profetene hennes finner syn fra Herren.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekkestrie. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
11Mine øyne er utslitt av tårer, mitt indre er i opprør; min lever er utøst på jorden over knusningen hos mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner i byens gater.
4Han bøyde sin bue som en fiende, han sto med høyre hånd som en motstander. Han drepte alt som var øyets lyst i datter Sions telt; han utøste sin harme som ild.
5Herren er blitt som en fiende; han har slukt Israel, slukt alle hennes palasser, han har ødelagt festningsverkene hans. I datter Juda har han gjort klage og jamring stor.
6Han har lagt sin hytte øde som en hage, han ødela sitt møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
7Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.
1Hvordan kunne Herren i sin vrede dekke datter Sion med en sky? Han kastet Israels pryd fra himmelen ned på jorden; på sin vredes dag husket han ikke sin fotskammel.
2Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger; i sin harme har han revet ned datter Judas festningsverk. Han har lagt dem til jorden; riket og hennes fyrster har han vanhelliget.
17Herren har gjort det han hadde besluttet; han har fullbyrdet sitt ord, det han befalte fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han løftet dine motstanderes horn.
18Hjertet deres roper til Herren: «Mur for datter Sion, la tårene dine renne som en bekk dag og natt! Gi deg ikke ro, la ikke øyet ditt hvile.»
10Gå opp på murene deres og ødelegg, men gjør ikke ende på alt! Skjær bort rankene, for de hører ikke Herren til.
11Herren har gjort ende på sin vrede, han har øst ut sin brennende harme; han tente ild i Sion, den fortærte grunnvollene hennes.
8Og Sions datter står igjen som en hytte i en vingård, som et skur på et agurkfelt, som en by under beleiring.
15Jeg vil gjøre ende på min harme mot muren og mot dem som har strøket den med kalk, og jeg skal si til dere: Muren er ikke mer, og de som strøk den med kalk, er ikke mer,
11En dag skal dine murer bygges opp; den dagen skal grensene rykkes langt ut.
17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.
5For det er en dag med larm, nedtråkking og forvirring fra Herren, Allhærs Gud, i Synedalen: Muren brytes ned, og ropet stiger mot fjellet.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
11Men nå er mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanhelliget, og øynene våre skal skue Sion.
12De skal plyndre rikdommen din og røve handelsvarene dine, rive ned murene dine og ødelegge dine herlige hus. Steinene, tømmeret og støvet ditt skal de kaste midt i vannet.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
10Dere talte husene i Jerusalem, og dere rev husene for å styrke muren.
12Dine høye festningsmurer legger han ned; han styrter dem til jorden, helt ned i støvet.
9Slagene fra hans rambukk skal han rette mot murene dine, og tårnene dine skal han bryte ned med sine våpen.
4Den dagen skal det bli sunget en spottvise om dere, og en bitter klagesang skal lyde: «Fullstendig ødelagt er vi! Mitt folks del skifter han om. Hvordan tar han den fra meg! Til en frafallen deler han ut våre marker.»
2For du har gjort byen til en steinrøys, den befestede byen til en ruinhaug. Fremmedes borg er ikke lenger en by; aldri skal den bygges opp igjen.
19Hør, kvinner, Herrens ord, og la øret ta imot ordet fra hans munn! Lær døtrene deres klagesang, og hver kvinne sin venninne en sørgesang.
13Jeg vil spenne ut målesnoren fra Samaria og loddsnoren fra Akabs hus over Jerusalem; jeg vil tørke Jerusalem slik en tørker et fat, tørker det og vender det opp ned.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; alle som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig over alle plagene som har rammet den.
6Jeg har utryddet folkeslag, deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg har lagt deres gater øde uten noen som går der. Deres byer er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.
12Og se, muren er falt! Da blir det sagt til dere: Hvor er kalken som dere strøk på?
15Løft krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har overgitt seg; hennes fundamenter er falt, hennes murer er revet. For dette er Herrens hevn: Hevn dere på henne! Gjør mot henne slik hun har gjort.
10Herre, forvirr og splitt deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.
4Om Edom sier: «Vi er blitt knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene igjen.» Så sier Herren, Allhærs Gud: De kan bygge, men jeg river ned. De skal kalles «ondskapens land» og «folket som Herren er harm på til evig tid».
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Hun er byen som skal straffes; hele den er undertrykkelse i sitt indre.
8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt; for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.
5På gatene raser vognene, de braker sammen på de åpne plassene; de ser ut som fakler, de farer fram som lyn.
6Fra datter Sion er all hennes prakt gått ut. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; de gikk uten kraft foran forfølgeren.
26Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne eller stein til grunnmurer, for til evige ødemarker skal du bli, sier Herren.
32Allerede i dag stanser han i Nob; han vifter sin hånd mot Sions datters fjell, mot Jerusalems høyde.
26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.
7Husk, Herre, mot edomittene Jerusalems dag, de som sa: «Riv ned, riv ned, helt til grunnen!»
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
2Til en vakker og delikat kvinne har jeg liknet datter Sion.
10Fienden rakte hånden ut etter alle hennes dyrebare ting; hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.
10Den dagen, sier Herren, skal det lyde et skrik fra Fiskporten, hyl fra Nybyen og et stort brak fra høydene.
26Kom over henne fra alle kanter! Åpne hennes forrådshus! Hiv henne opp i hauger! Slå henne med bann! La det ikke bli noen rest igjen av henne.
38Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren fra Hananel-tårnet til Hjørneporten.
19Hør skriket fra mitt folks datter fra et land langt borte: «Er ikke Herren i Sion? Er ikke kongen hennes der?» «Hvorfor har de egget meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomguder?»