Salmenes bok 137:7

Norsk lingvistic Aug 2025

Husk, Herre, mot edomittene Jerusalems dag, de som sa: «Riv ned, riv ned, helt til grunnen!»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 25:12-14 : 12 Så sier Herren Gud: Fordi Edom tok hevn mot Judas hus og ble skyldige, svært skyldige, da de tok hevn på dem, 13 derfor, så sier Herren Gud: Jeg rekker ut hånden min mot Edom og utrydder fra det både menneske og dyr. Jeg gjør det til en ødemark; fra Teman til Dedan skal de falle for sverdet. 14 Jeg legger min hevn på Edom ved mitt folk Israels hånd. De skal gjøre med Edom etter min vrede og min harme. Da skal de kjenne min hevn, sier Herren Gud.
  • Obad 1:10-14 : 10 For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid. 11 Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom, og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem. 12 Se ikke skadefro på din brors dag, på dagen for hans ulykke! Gled deg ikke over Judas barn på dagen for deres undergang! Skryt ikke med munnen på ulykkens dag! 13 Gå ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkes dag! Se ikke skadefro du også på hans ulykke på ulykkesdagen, og legg ikke hånd på hans eiendom på ulykkesdagen! 14 Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger! Utlever ikke hans overlevende på trengselens dag!
  • Jer 49:7-9 : 7 Om Edom. Så sier Herren, over hærskarene: Er det ikke mer visdom i Teman? Er rådet borte hos de kloke? Er deres visdom råtnet? 8 Flykt! Vend om! Skjul dere dypt for å bo, dere som bor i Dedan! For jeg fører ulykke over Esau, tiden da jeg hjemsøker ham. 9 Kommer drueplukkerne til deg, lar de ikke etterlatte ranker bli igjen? Kommer tyver om natten, plyndrer de ikke bare så mye de trenger? 10 Men jeg har lagt Esau bar, avslørt hans gjemmesteder, så han ikke kan skjule seg. Hans ætlinger, hans brødre og hans naboer er ødelagt, og han er borte. 11 La de farløse bli igjen! Jeg skal holde dem i live. Enkene dine kan sette sin lit til meg. 12 For så sier Herren: Se, de som ikke skulle drikke begeret, må likevel drikke; og du, skulle du gå fri? Du skal ikke gå fri, du skal sannelig drikke. 13 For ved meg selv har jeg sverget, sier Herren: Bosra skal bli til redsel, til hån, til ødeleggelse og til forbannelse, og alle byene hennes skal bli evige ruiner. 14 Jeg har hørt et budskap fra Herren; et sendebud er sendt ut blant folkene: Samle dere og kom mot henne! Reis dere til strid! 15 For se, jeg har gjort deg liten blant folkene, foraktet blant menneskene. 16 Den redselen du vakte, og ditt hjertes overmot, har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder høydene på haugen. Om du så gjør redet ditt høyt som ørnen, skal jeg rive deg ned derfra, sier Herren. 17 Edom skal bli til redsel. Hver den som går forbi, blir slått med skrekk og plystrer hånlig over alle hennes sår. 18 Som da Sodoma og Gomorra og nabobyene ble omstyrtet, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske skal slå seg ned der. 19 Se, som en løve stiger opp fra Jordans kratt mot den faste beitemarken. Jeg driver ham plutselig bort derfra, og jeg setter over henne den jeg velger. For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Hvilken hyrde kan stå meg imot? 20 Derfor, hør Herrens råd som han har lagt mot Edom, og hans tanker som han har tenkt mot innbyggerne i Teman: Sannelig, de minste i flokken skal bli slept bort, sannelig, han gjør beitemarken øde over dem. 21 Ved lyden av deres fall skjelver jorden; ropet høres helt til Sivsjøen. 22 Se, som en ørnn stiger han opp og stuper ned, han brer sine vinger over Bosra. Den dagen skal hjertet til Edoms helter være som hjertet til en kvinne i barnsnød.
  • Klag 4:21-22 : 21 Gled og fryd deg, datter Edom, du som bor i landet Us! Også over deg skal begeret gå; du skal bli drukken og blotte deg. 22 Din skyld er fullført, datter Sion; han vil ikke lenger føre deg i eksil. Din skyld, datter Edom, vil han straffe; han skal avdekke dine synder.
  • Obad 1:18-21 : 18 Jakobs hus skal være en ild, Josefs hus en flamme, og Esaus hus som stubb. De skal sette dem i brann og fortære dem, og det skal ikke bli noen overlevende av Esaus hus, for Herren har talt. 19 De i Negev skal ta Esaus fjell i eie, og de i lavlandet filistrenes land; de skal ta Efraims mark og Samarias mark i eie, og Benjamin skal ta Gilead. 20 De bortførte i denne hæren, israelittene som er hos kanaaneerne helt til Sarepta, og de bortførte fra Jerusalem som er i Sefarad, skal ta byene i Negev i eie. 21 Frelserne skal gå opp på Sions fjell for å dømme Esaus fjell, og kongemakten skal være Herrens.
  • Hab 3:13 : 13 Du gikk ut for å frelse ditt folk, for å frelse din salvede. Du knuste hodet fra den ugudeliges hus; du la grunnvollen bar helt til halsen. Sela.
  • Esek 35:2 : 2 Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot Se’ir-fjellet og profeter mot det.
  • Hos 7:2 : 2 Men de sier ikke i sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap. Nå omringer gjerningene deres dem; de står rett for mitt ansikt.
  • Amos 1:11 : 11 Så sier Herren: For tre misgjerninger hos Edom, ja for fire, tar jeg det ikke tilbake, fordi han forfulgte sin bror med sverd og kvelte sin barmhjertighet. Hans vrede raste uten opphør, og sin harme holdt han ved like for alltid.
  • 2 Mos 17:14 : 14 Herren sa til Moses: «Skriv dette til minne i en bok, og les det høyt for Josva: Jeg vil helt utslette minnet om Amalek under himmelen.»
  • 1 Sam 15:2 : 2 Så sier Herren over hærskarene: Jeg vil gjøre opp for det Amalek gjorde mot Israel, at han la seg i veien for dem da de dro opp fra Egypt.
  • Sal 74:18 : 18 Husk dette: Fienden har hånet HERREN, og et uforstandig folk har spottet ditt navn.
  • Sal 79:8-9 : 8 Kom ikke våre fedres skyld i hu mot oss! Skynd deg, la din barmhjertighet komme oss i møte, for vi er svært nedbøyd. 9 Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld! Berg oss og tilgi våre synder for ditt navns skyld. 10 Hvorfor skal folkene si: «Hvor er deres Gud?» La hevnen for dine tjeneres utøst blod bli kjent blant folkene for våre øyne. 11 La fangens sukk komme for ditt ansikt; etter din arms store kraft, spar dem som er dømt til døden. 12 La våre naboer få sju ganger igjen i sin egen favn den hån de har hånet deg med, Herre.
  • Jes 34:5-6 : 5 For mitt sverd er mettet i himmelen. Se, det faller ned over Edom, over folket jeg har viet til bann, for å holde dom. 6 Herrens sverd er fylt av blod, mettet av fett, av blod fra lam og bukker, av fettet på værers nyrer. For Herren har et slaktoffer i Bosra og en stor slakt i Edoms land.
  • Jes 63:1-6 : 1 Hvem er han som kommer fra Edom, med blodrøde klær fra Bosra? Han, strålende i sin drakt, som skrider fram i sin store kraft? "Det er jeg som taler i rettferd, mektig til å frelse." 2 Hvorfor er din drakt rød, og dine klær som hos en som tråkker i vinpressen? 3 Vinpressen har jeg tråkket alene, blant folkene var det ingen med meg. Jeg trampet dem i min vrede og knuste dem i min harme; deres blod sprutet på mine klær, og alle mine klær gjorde jeg urene. 4 For hevnens dag var i mitt hjerte, og året for mine gjenløste var kommet. 5 Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp; jeg var forferdet, og det var ingen som støttet. Da ble min arm meg til frelse, og min vrede var det som støttet meg. 6 Jeg tråkket folkene i min vrede, jeg gjorde dem drukne i min harme, og jeg lot deres blod renne ned på jorden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    5Glemmer jeg deg, Jerusalem, skal min høyre hånd glemme.

    6Må tungen min klebe seg til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.

  • 8Babylon, du datter som skal ødelegges, salig er den som gjengjelder deg for det du gjorde mot oss.

  • 4Om Edom sier: «Vi er blitt knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene igjen.» Så sier Herren, Allhærs Gud: De kan bygge, men jeg river ned. De skal kalles «ondskapens land» og «folket som Herren er harm på til evig tid».

  • 7Jerusalem kom i hu i sin nød og sin hjemløshet alle sine dyrebare ting fra fordums dager. Da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne, så motstandere på henne og lo av hennes fall.

  • 73%

    7Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.

    8Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.

  • 31For denne byen har fra den dagen den ble bygd og til denne dag vært en årsak til min vrede og min harme, så jeg skulle fjerne den fra mitt ansikt,

  • 1En salme av Asaf. Gud, folkeslag har trengt inn i din arvelodd; de har vanhelliget ditt hellige tempel, de har lagt Jerusalem i ruiner.

  • 18For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers ville jeg gi det; til brennoffer har du ikke behag.

  • 10Gå opp på murene deres og ødelegg, men gjør ikke ende på alt! Skjær bort rankene, for de hører ikke Herren til.

  • 12Så sier Herren Gud: Fordi Edom tok hevn mot Judas hus og ble skyldige, svært skyldige, da de tok hevn på dem,

  • 71%

    1Hvordan kunne Herren i sin vrede dekke datter Sion med en sky? Han kastet Israels pryd fra himmelen ned på jorden; på sin vredes dag husket han ikke sin fotskammel.

    2Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger; i sin harme har han revet ned datter Judas festningsverk. Han har lagt dem til jorden; riket og hennes fyrster har han vanhelliget.

  • 8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt; for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.

  • 1HERRE, kom i hu hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.

  • 16Herre, la – i samsvar med alle dine rettferdige gjerninger – din vrede og din harme vende tilbake fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som er rundt oss.

  • 17Edom skal bli til redsel. Hver den som går forbi, blir slått med skrekk og plystrer hånlig over alle hennes sår.

  • 11Herren har gjort ende på sin vrede, han har øst ut sin brennende harme; han tente ild i Sion, den fortærte grunnvollene hennes.

  • 8La deg tukte, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg; ellers gjør jeg deg til en ødemark, et land som ingen bor i.

  • Jer 6:5-6
    2 vers
    71%

    5Stå opp, la oss dra opp om natten og ødelegge borgene hennes.

    6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Hun er byen som skal straffes; hele den er undertrykkelse i sitt indre.

  • 11Men nå er mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanhelliget, og øynene våre skal skue Sion.

  • 11Hvem er den vise som kan forstå dette? Og hvem er det Herren har talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet ødelagt, gjort til en ørken så ingen går gjennom?

  • 11Så sier Herren: For tre misgjerninger hos Edom, ja for fire, tar jeg det ikke tilbake, fordi han forfulgte sin bror med sverd og kvelte sin barmhjertighet. Hans vrede raste uten opphør, og sin harme holdt han ved like for alltid.

  • 12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.

  • 6Da ble min vrede og harme utøst; den brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og de ble til ruiner og ødemark, som de er i dag.

  • 70%

    17Herren har gjort det han hadde besluttet; han har fullbyrdet sitt ord, det han befalte fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han løftet dine motstanderes horn.

    18Hjertet deres roper til Herren: «Mur for datter Sion, la tårene dine renne som en bekk dag og natt! Gi deg ikke ro, la ikke øyet ditt hvile.»

  • 9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.

  • 70%

    6På dine murer, Jerusalem, har jeg satt vaktmenn. De skal aldri tie, hverken dag eller natt. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!

    7Og la ham heller ikke få ro før han bygger Jerusalem opp igjen og gjør henne til en lovsang på jorden.

  • 14Jeg legger min hevn på Edom ved mitt folk Israels hånd. De skal gjøre med Edom etter min vrede og min harme. Da skal de kjenne min hevn, sier Herren Gud.

  • 7For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.

  • 11Kan du for alt dette holde deg tilbake, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt plaget?

  • 3Rett dine skritt mot de ødeleggelsene som varer; alt det onde fienden har gjort i helligdommen.

  • 15La dem alltid være for Herrens ansikt; la ham utslette minnet om dem fra jorden.

  • 15Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over datter Jerusalem: «Er dette byen det ble sagt om: fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?»

  • 5For hvem vil synes synd på deg, Jerusalem? Hvem vil sørge med deg? Hvem vil vike av veien for å spørre om det går deg vel?

  • 11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom, og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.

  • 18Jerusalem og byene i Juda, deres konger og deres stormenn, for å gjøre dem til øde, til skrekk, til spott og til forbannelse, som det er i dag;

  • 14Du vil reise deg og forbarme deg over Sion, for tiden er inne til å være nådig mot henne, den fastsatte tid er kommet.

  • 9Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.

  • 19De brente Guds hus, de rev ned Jerusalems mur, alle palassene der brente de opp med ild, og alle de kostelige gjenstandene ødela de.

  • 15Som du gledet deg over at Israels hus’ arv ble lagt øde, slik vil jeg gjøre mot deg: Øde skal Se’ir-fjellet bli, og hele Edom, alt sammen. Da skal de kjenne at jeg er Herren.

  • 8Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, gjøre ende på de vise i Edom og forstanden fra Esaus fjell?

  • 26Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne eller stein til grunnmurer, for til evige ødemarker skal du bli, sier Herren.

  • 6Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg.

  • 2Se, jeg gjør Jerusalem til et rusbeger for alle folkene rundt omkring. Også Juda skal rammes i beleiringen mot Jerusalem.

  • 14Israel har glemt sin skaper og bygget palasser; Juda har mangedoblet sine befestede byer. Jeg sender ild mot hans byer, og den skal fortære hans festninger.