Klagesangene 1:9

Norsk lingvistic Aug 2025

Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Hennes urenhet henger ved skjørtene. Hun tenkte ikke på sin framtid, og hun falt forferdelig. Ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Dets urenhet hang ved dets kjolefald. Det tenkte ikke på sin framtid og sank ned på forunderlig vis, uten noen til å trøste det. HERRE, se min nød! For fienden har gjort seg stor.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Hennes urenhet er festet på folkets klær; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hennes fall kom brått, og det finnes ingen som trøster henne. Se på min lidelse, Herre, for fienden har vært grusom.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Hennes skitt klenger i skjørtene; hun husket ikke sin siste ende. Derfor falt hun forunderlig. Hun har ingen til å trøste henne. Herre, se min elendighet, for fienden har forstørret seg.

  • Norsk King James

    Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun husker ikke sin undergang; derfor falt hun, fortvilet; hun hadde ingen til å trøste seg.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Hennes urenhet var på hennes slep, hun tenkte ikke på sin skjebne, derfor falt hun utrolig. Det er ingen som trøster henne. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg stor.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Hennes skitt sitter i faldene hennes; hun tenkte ikke på sin fremtid. Hun falt fjellvidt, og ingen trøster henne. 'Se, Herre, min nød, for fienden triumferer!'

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Hennes urenhet er synlig ved hennes skjørt, og hun husker ikke sitt endelige mål; derfor har hun falt forferdelig, uten noen trøster. O HERRE, se min nød, for fienden har opphøyet seg.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Hennes urenhet sattes på hennes hemmer, hun grenset ikke sin siste tid, og hun sank uforståelig dypt. Ingen trøster henne. Herre, se min nød, for fienden triumferer.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Her uncleanness clings to her skirts; she did not consider her future. Her fall was astounding; there was no one to comfort her. "Look, LORD, on my affliction, for the enemy has triumphed."

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Hennes urenhet er på skjørtene hennes, hun tenkte ikke på sin fremtid. Derfor gikk hun ned på en underfull måte, ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Dens Ureenhed var paa dens Sømme, den kom ikke sit Yderste ihu, og den er nedfaren i underlige (Maader, der er) Ingen, som trøster den; Herre! see min Elendighed, thi Fjenden gjorde sig stor.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Her filthiness is in her skirts; she remembereth not her st end; therefore she came down wonderfully: she had no comforter. O LORD, behold my affliction: for the enemy hath magnified himself.

  • KJV 1769 norsk

    Hennes urenhet er i hennes skjørt; hun tenker ikke på sitt endelikt; derfor er hun falt underlig: hun har ingen som trøster henne. Å Herre, se min nød: for fienden har opphøyd seg.

  • KJV1611 – Modern English

    Her filthiness is in her skirts; she does not remember her last end; therefore she came down astonishingly: she had no comforter. O LORD, behold my affliction, for the enemy has magnified himself.

  • King James Version 1611 (Original)

    Her filthiness is in her skirts; she remembereth not her last end; therefore she came down wonderfully: she had no comforter. O LORD, behold my affliction: for the enemy hath magnified himself.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Hennes urenhet var i hennes skjørt; hun husket ikke sin siste ende; Derfor har hun falt forbausende; hun har ingen trøster: Se, Herre, min nød; for fienden har gjort seg stor.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Hennes urenhet er i skjørtene hennes. Hun husket ikke sin skjebne, og hun falt forferdelig. Ingen gir henne trøst. Herre, se min nød, for fienden har gjort seg gjeldende.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Hennes urenhet var i foldene hennes; hun husket ikke sin fremtid; derfor falt hun på forunderlig vis; hun har ingen trøster: Se, Herre, min lidelse; for fienden har gjort seg stor.

  • Norsk oversettelse av BBE

    I hennes skjørter var hennes urene veier; hun tenkte ikke på sin ende; og hennes fall har vært en forundring; hun har ingen trøster: se hennes sorg, Herre, for angriperen er opphøyet.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Her filthiness was in her skirts; she remembered not her latter end; Therefore is she come down wonderfully; she hath no comforter: Behold, O Jehovah, my affliction; for the enemy hath magnified himself.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Her filthiness is in her skirts; she remembereth not her last end; therefore she came down wonderfully: she had no comforter. O LORD, behold my affliction: for the enemy hath magnified himself.

  • Coverdale Bible (1535)

    Hir skyrtes are defyled, she remebred not what wolde folowe: therfore is hir fall so greate, and there is no ma to comforte her. O LORDE, cosidre my trouble, for myne enemie hath the vpper honde.

  • Geneva Bible (1560)

    Her filthinesse is in her skirts: she remembred not her last ende, therefore she came downe wonderfully: she had no comforter: O Lorde, behold mine affliction: for the enemie is proud.

  • Bishops' Bible (1568)

    Her skirtes are defiled, she remembred not her last ende, therfore is her fall so wonderfull, and there is no man to comfort her: O Lorde consider my trouble, for myne enemie hath the vpper hande.

  • Authorized King James Version (1611)

    Her filthiness [is] in her skirts; she remembereth not her last end; therefore she came down wonderfully: she had no comforter. O LORD, behold my affliction: for the enemy hath magnified [himself].

  • Webster's Bible (1833)

    Her filthiness was in her skirts; she didn't remember her latter end; Therefore is she come down wonderfully; she has no comforter: See, Yahweh, my affliction; for the enemy has magnified himself.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    Her uncleanness `is' in her skirts, She hath not remembered her latter end, And she cometh down wonderfully, There is no comforter for her. See, O Jehovah, mine affliction, For exerted himself hath an enemy.

  • American Standard Version (1901)

    Her filthiness was in her skirts; she remembered not her latter end; Therefore is she come down wonderfully; she hath no comforter: Behold, O Jehovah, my affliction; for the enemy hath magnified himself.

  • American Standard Version (1901)

    Her filthiness was in her skirts; she remembered not her latter end; Therefore is she come down wonderfully; she hath no comforter: Behold, O Jehovah, my affliction; for the enemy hath magnified himself.

  • Bible in Basic English (1941)

    In her skirts were her unclean ways; she gave no thought to her end; and her fall has been a wonder; she has no comforter: see her sorrow, O Lord; for the attacker is lifted up.

  • World English Bible (2000)

    Her filthiness was in her skirts; she didn't remember her latter end; therefore is she come down wonderfully; she has no comforter: see, Yahweh, my affliction; for the enemy has magnified himself.

  • NET Bible® (New English Translation)

    ט(Tet) Her menstrual flow has soiled her clothing; she did not consider the consequences of her sin. Her demise was astonishing, and there was no one to comfort her. She cried,“Look, O LORD, on my affliction because my enemy boasts!”

Henviste vers

  • 5 Mos 32:29 : 29 Om de var vise, ville de skjønne dette, de ville forstå hva enden deres blir.
  • Jes 47:7 : 7 Du sa: «For alltid skal jeg være dronning.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
  • Klag 1:17 : 17 Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.
  • Sal 25:18 : 18 Se min nød og min møye, og tilgi alle mine synder.
  • Fork 4:1 : 1 Igjen vendte jeg meg og så alle de undertrykkelser som blir gjort under solen. Se, de undertryktes tårer, og de har ingen trøster. Makten ligger hos deres undertrykkere, men de har ingen trøster.
  • Jes 3:8 : 8 For Jerusalem har snublet, og Juda er falt; for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.
  • Sal 119:153 : 153 Se min nød og fri meg ut, for jeg glemmer ikke din lov.
  • Sef 2:10 : 10 Dette får de som lønn for sin stolthet, fordi de har hånt og gjort seg store mot Herren, hærskarenes Gud, sitt folk.
  • 2 Tess 2:4-8 : 4 Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud eller helligdom, slik at han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud. 5 Husker dere ikke at jeg sa dere dette da jeg ennå var hos dere? 6 Og nå vet dere hva som holder igjen, slik at han først blir åpenbart når tiden er inne. 7 For lovløshetens hemmelighet er allerede virksom; bare han som nå holder igjen, må først bli ryddet av veien. 8 Da skal den lovløse åpenbares, han som Herren Jesus skal drepe med pusten fra sin munn og gjøre ende på ved sin åpenbarelse når han kommer.
  • Jer 2:34 : 34 Også på skjørtene dine ble blodet av uskyldige fattige funnet. Det fant jeg ikke ved innbrudd, men på grunn av alt dette.
  • Jer 13:17-18 : 17 Men vil dere ikke høre, gråter min sjel i lønndom for deres hovmod; øyet mitt gråter, ja, renner over av tårer, for Herrens flokk er bortført i fangenskap. 18 Si til kongen og til dronningmoren: Bøy dere ned og sett dere, for kronen, deres herlighetskrans, er falt fra hodene deres.
  • Jer 48:26 : 26 Gjør ham drukken, for han har opphøyet seg mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast, også han blir til latter.
  • Jer 50:29 : 29 Kall sammen mot Babel mange bueskyttere. Slå leir mot henne rundt omkring; la ingen slippe unna! Gjengjeld henne etter hennes gjerning; gjør mot henne alt hun har gjort. For hun har opptrådt hovmodig mot Herren, Israels Hellige.
  • Klag 1:1-2 : 1 Akk, hvor ensom hun sitter, byen som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinnen blant provinsene, må nå gjøre tvangsarbeid. 2 Gråtende gråter hun om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle hennes elskere har hun ingen trøster; alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
  • Jer 13:27 : 27 Dine ekteskapsbrudd og dine lystne hvin, din skamløse hor på høydene ute på marken – jeg har sett dine styggedommer. Ve deg, Jerusalem! Du blir ikke ren. Hvor lenge ennå?
  • Jer 16:7 : 7 Ingen skal bryte brød for dem i sorgen for å trøste noen over en død, og ingen skal gi dem trøstens beger å drikke for far eller mor.
  • Jer 5:31 : 31 Profetene profeterer løgn, prestene styrer etter deres råd, og mitt folk elsker det slik. Men hva vil dere gjøre når enden kommer?
  • Jes 54:11 : 11 Du stakkars, stormkastet og uten trøst! Se, jeg setter dine steiner i antimon og legger grunnmuren din med safirer.
  • 1 Pet 4:17 : 17 For tiden er kommet for dommen til å begynne med Guds hus. Og begynner den med oss, hva blir da enden for dem som ikke vil lyde Guds evangelium?
  • Joh 11:19 : 19 Mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren.
  • Klag 1:21 : 21 De hørte at jeg sukker; jeg har ingen trøster. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de jublet fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kalte på; måtte de bli som jeg.
  • Klag 2:13 : 13 Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med for å trøste deg, jomfru, datter Sion? For stort som havet er bruddet ditt; hvem kan lege deg?
  • Klag 4:1 : 1 Å, hvordan gullet er blitt dunkelt, det rene gullet forandret! Helligdommens steiner er strødd ved hvert gatehjørne.
  • Esek 24:12-13 : 12 Hun sliter og strever, men mye av rusten går ikke fra henne; i ilden skal rusten hennes fortæres. 13 I din urenhet er det skamløshet. Fordi jeg ville rense deg, men du ble ikke ren, blir du ikke mer renset fra din urenhet før jeg har lagt min vrede til ro i deg.
  • Dan 9:17-19 : 17 Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inderlige bønner! La ditt ansikt lyse over din helligdom som ligger øde, for din egen skyld, Herre. 18 Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som ditt navn er nevnt over. For ikke på grunn av vår rettferd legger vi fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet. 19 Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og handle! Dryg ikke, for din egen skyld, min Gud, for ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.
  • Hos 2:14 : 14 Jeg vil legge øde hennes vinranker og fikentrær, som hun sa: 'Det er min lønn, som mine elskere har gitt meg.' Jeg gjør dem til skog, og markens dyr skal ete dem.
  • Sal 140:8 : 8 Herre Gud, min frelses styrke, du har vernet mitt hode på kampens dag.
  • Sal 74:8-9 : 8 De sa i sitt hjerte: «La oss utslette dem helt!» De brente alle Guds møtesteder i landet. 9 Våre tegn ser vi ikke; det er ikke lenger noen profet, og hos oss er det ingen som vet hvor lenge.
  • Sal 74:22-23 : 22 Reis deg, Gud, før din sak! Husk din vanære fra den uforstandige hele dagen. 23 Glem ikke lyden av dine fiender; larmen fra dem som reiser seg mot deg stiger stadig.
  • Jes 37:4 : 4 Kanskje vil Herren din Gud høre Rabsjakes ord, han som hans herre, kongen av Assur, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe for de ordene som Herren din Gud har hørt. Så løft en bønn for den lille rest som er igjen.
  • Jes 37:17 : 17 Bøy, Herre, ditt øre og hør! Åpne, Herre, dine øyne og se! Hør alle de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud.
  • Jes 37:23 : 23 Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet øynene dine i det høye? Mot Israels Hellige!
  • Jes 37:29 : 29 Fordi ditt raseri mot meg og din tross er nådd mine ører, setter jeg min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper; jeg fører deg tilbake den veien du kom.
  • Jes 40:2 : 2 Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er fullført, at hennes skyld er sonet, at hun fra Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.
  • 1 Sam 1:11 : 11 Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud! Om du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og barberkniv skal ikke komme på hans hode.
  • 2 Sam 16:12 : 12 Kanskje vil Herren se min nød og gi meg noe godt igjen for hans forbannelse denne dagen.
  • 2 Kong 14:26 : 26 For Herren så at Israels nød var svært bitter; det fantes verken bunden eller fri, og det var ingen hjelper for Israel.
  • Neh 9:32 : 32 Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og miskunn: La ikke all den nøden som har rammet oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
  • 2 Mos 3:7 : 7 Herren sa: Jeg har sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt ropet deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.
  • 2 Mos 3:17 : 17 Jeg har sagt: Jeg vil føre dere opp fra nøden i Egypt til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, til et land som flyter med melk og honning.
  • 2 Mos 4:31 : 31 Da trodde folket. Da de hørte at Herren hadde sett til israelittene og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.
  • 5 Mos 26:7 : 7 Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud. Herren hørte vår røst og så vår nød, vår møye og vår undertrykkelse.
  • 5 Mos 32:27 : 27 Hadde det ikke vært for fiendens hån, som jeg fryktet – at motstanderne deres skulle misforstå, at de skulle si: Vår hånd har hatt overtaket, ikke HERREN har gjort alt dette.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    1Akk, hvor ensom hun sitter, byen som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinnen blant provinsene, må nå gjøre tvangsarbeid.

    2Gråtende gråter hun om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle hennes elskere har hun ingen trøster; alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.

    3Juda er gått i eksil for nød og stor trelldom; hun bor blant folkene, hun finner ikke ro. Alle som forfulgte henne, innhentet henne i trengslens trange pass.

    4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytid. Alle hennes porter står øde; prestene hennes sukker, jomfruene hennes sørger, og hun selv er bitter.

    5Hennes motstandere har fått makten, hennes fiender er trygge, for Herren har plaget henne på grunn av hennes mange overtredelser. Barna hennes gikk i fangenskap, foran fienden.

    6Fra datter Sion er all hennes prakt gått ut. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; de gikk uten kraft foran forfølgeren.

    7Jerusalem kom i hu i sin nød og sin hjemløshet alle sine dyrebare ting fra fordums dager. Da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne, så motstandere på henne og lo av hennes fall.

    8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne fordi de har sett hennes nakenhet; også hun sukker og vender seg bort.

  • 81%

    10Fienden rakte hånden ut etter alle hennes dyrebare ting; hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.

    11Alt hennes folk stønner, de søker brød; de gir sine kostbare eiendeler for mat, for å holde livet oppe. Se, HERRE, og se, for jeg er blitt foraktet.

    12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.

  • 80%

    15Herren forkastet alle mine mektige midt i meg; han kalte en samling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren tråkket jomfruen, datter Juda, i vinpressen.

    16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.

    17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.

    18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte: Mine unge kvinner og mine unge menn gikk i fangenskap.

  • 9For hennes sår er ubotelige; det er kommet helt til Juda, det har nådd mitt folks port, helt til Jerusalem.

  • Sef 3:1-2
    2 vers
    78%

    1Ve den opprørske og besmittede, den undertrykkende byen!

    2Hun lyttet ikke til røsten, tok ikke imot tukt. Til Herren satte hun ikke sin lit, til sin Gud nærmet hun seg ikke.

  • 10Min fiende skal se det, og skammen skal dekke henne, hun som sa til meg: «Hvor er HERREN, din Gud?» Mine øyne skal se på henne; nå skal hun bli tråkket ned som sølen i gatene.

  • 15Hva har min kjære å gjøre i mitt hus, når hun utfører sine mange onde planer? Kan hellig offerkjøtt fjerne ulykken fra deg? Da kunne du juble.

  • 26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.

  • 19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?

  • 75%

    12Hun sliter og strever, men mye av rusten går ikke fra henne; i ilden skal rusten hennes fortæres.

    13I din urenhet er det skamløshet. Fordi jeg ville rense deg, men du ble ikke ren, blir du ikke mer renset fra din urenhet før jeg har lagt min vrede til ro i deg.

  • 75%

    26Også jeg trekker skjørtene dine opp over ansiktet, så din skam blir synlig.

    27Dine ekteskapsbrudd og dine lystne hvin, din skamløse hor på høydene ute på marken – jeg har sett dine styggedommer. Ve deg, Jerusalem! Du blir ikke ren. Hvor lenge ennå?

  • 9Med sitt horeliv vanhelliget hun landet; hun drev ekteskapsbrudd med stein og med tre.

  • 5Se, jeg kommer mot deg, sier Herren over hærskarene. Jeg løfter skjørtene dine opp over ansiktet ditt og lar folkeslag se din nakenhet og riker din skam.

  • 22Og når du sier i ditt hjerte: Hvorfor har dette hendt meg? – for din store skyld er skjørtene dine løftet opp, og hælene dine mishandlet.

  • 35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!

  • 7Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne. For hun sier i sitt hjerte: "Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se."

  • 2Hun er falt, hun reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sin jord, det finnes ingen som reiser henne opp.

  • 13Derfor sier Herren: Spør, ja, spør blant folkene: Hvem har hørt maken til dette? En grufull gjerning har jomfruen Israel gjort, og det i høy grad.

  • 15Hvorfor roper du over ditt brudd? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av din store skyld, dine tallrike synder, har jeg gjort dette mot deg.

  • 57før din ondskap ble avslørt, som den tid da Arams døtre og alle rundt dem hånte deg, filisterkvinnenes døtre som foraktet deg fra alle kanter.

  • 4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?

  • 9Portene hennes sank i jorden; han ødela og brøt i stykker bommene hennes. Kongen og fyrstene hennes er blant folkene; loven finnes ikke. Heller ikke profetene hennes finner syn fra Herren.

  • 17Så kom Babylons sønner til henne og gikk inn til henne i kjærlig leie; de gjorde henne uren med sin utukt. Men hun ble uren ved dem, og hun fikk avsky for dem.

  • 15Løft krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har overgitt seg; hennes fundamenter er falt, hennes murer er revet. For dette er Herrens hevn: Hevn dere på henne! Gjør mot henne slik hun har gjort.

  • 22Midt i alle dine avskyeligheter og dine hor husket du ikke ungdommens dager, da du var naken og bar og vasset i ditt blod.

  • 5For hennes synder har nådd helt opp til himmelen, og Gud har husket hennes urett.

  • 7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?» Hvor skal jeg finne trøstere for deg?

  • 10Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på forrådet, overflod av alle kostelige gjenstander.

  • 8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt; for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.

  • 8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.

  • 9Hun som har født sju, visnet bort; hennes liv for ut. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og ydmyket. Den resten som er igjen av dem, vil jeg overgi til sverdet for øynene på deres fiender, sier Herren.

  • 12Skammet de seg da de gjorde det avskyelige? Nei, skamme seg kan de ikke, å rødme kjenner de ikke. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg holder oppgjør med dem, skal de snuble, sier Herren.

  • 2Løft blikket mot de bare haugene og se! Hvor er det du ikke har ligget? Langs veiene satt du og ventet på dem, som en araber i ørkenen. Du vanhelliget landet med din hor og din ondskap.

  • 19Hør skriket fra mitt folks datter fra et land langt borte: «Er ikke Herren i Sion? Er ikke kongen hennes der?» «Hvorfor har de egget meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomguder?»

  • 43Fordi du ikke husket ungdommens dager og egget meg med alt dette, se, så lar jeg din ferd komme over ditt eget hode, sier Herren Gud. Og du skal ikke lenger gjøre denne skamløsheten i tillegg til alle dine avskyeligheter.