En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot fårene i din beitemark?

En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot sauene på din beitemark?

Husk din menighet, som du vant deg i gammel tid, du forløste stammen som er din arv, Sion-fjellet der du tok bolig.

Kom i hu din forsamling som du kjøpte deg i gammel tid, stammen du forløste til din arv, Sions fjell, der du har hatt din bolig.

Rett dine skritt mot de ødeleggelsene som varer; alt det onde fienden har gjort i helligdommen.

Løft dine skritt mot de øde ruinene som står for alltid; alt har fienden ødelagt i helligdommen.

Dine motstandere brølte midt i ditt møtested; de satte opp sine merker som tegn.

Dine motstandere brølte midt i din helligdom; de satte opp sine faner som tegn.

Det så ut som når en løfter økser høyt i et kratt av trær.

Det var som når en løfter økser høyt i en skogtykning.

Nå slår de utskjæringene i stykker, sammen, med økser og slegger.

Nå slår de alle dens utskjæringer i stykker med økser og hammere.

De satte ild på din helligdom; til grunnen vanhelliget de boligen for ditt navn.

De satte ild på din helligdom; de vanhelliget boligen for ditt navn og la den i grus.

De sa i sitt hjerte: «La oss utslette dem helt!» De brente alle Guds møtesteder i landet.

De sa i sitt hjerte: «La oss gjøre ende på dem helt og holdent!» De brente alle Guds møtesteder i landet.

Våre tegn ser vi ikke; det er ikke lenger noen profet, og hos oss er det ingen som vet hvor lenge.

Våre tegn ser vi ikke; det finnes ikke lenger noen profet, og ingen hos oss vet hvor lenge.

Hvor lenge, Gud, skal en motstander håne? Skal en fiende spotte ditt navn for alltid?

Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne? Skal fienden spotte ditt navn for alltid?

Hvorfor holder du din hånd, din høyre hånd, tilbake? Dra den ut fra ditt fang, gjør ende!

Hvorfor holder du din hånd, ja, din høyre hånd, tilbake? Dra den ut av din barm og gjør ende på dem!

Men Gud er min konge fra gammel tid, han virker frelsesgjerninger på jorden.

Men Gud er min konge fra gammel tid, han som utfører frelsesgjerninger på jorden.

Du kløvde havet med din kraft, du knuste hodene på sjøuhyrene over vannene.

Du kløvde havet med din kraft; du knuste hodene på sjøuhyrene på vannet.

Du knuste Leviatans hoder; du gav den til føde for et folk, for ørkenboere.

Du knuste Leviatans hoder; du gav ham som føde til ørkendyr.

Du lot kilde og bekk bryte fram; du tørket ut mektige elver.

Du sprengte opp kilde og bekk; du tørket ut mektige elver.

Din er dagen, din er også natten; du har beredt lys og sol.

Din er dagen, din er også natten; du har satt måne og sol på plass.

Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter har du formet.

Du fastsatte alle jordens grenser; sommer og vinter, dem formet du.

Husk dette: Fienden har hånet HERREN, og et uforstandig folk har spottet ditt navn.

Husk dette: Fienden har hånet Herren, og et uforstandig folk har spottet ditt navn.

Overgi ikke din turteldues liv til villdyret; la ikke dine elendige bli glemt for alltid.

Gi ikke din turteldue til villdyrene, glem ikke dine elendiges liv for alltid.

Se til pakten! For jordens mørke steder er fulle av voldens tilholdssteder.

Se til pakten! For jordens mørke steder er fulle av voldens boliger.

La den knuste ikke vende tilbake med skam; den fattige og den nødlidende skal prise ditt navn.

La ikke den knuste vende tilbake med skam; la den fattige og trengende lovprise ditt navn.

Reis deg, Gud, før din sak! Husk din vanære fra den uforstandige hele dagen.

Reis deg, Gud, før din sak! Husk din vanære fra den uforstandige dagen lang.

Glem ikke lyden av dine fiender; larmen fra dem som reiser seg mot deg stiger stadig.

Glem ikke dine motstanderes røst; ståket fra dem som reiser seg mot deg stiger stadig.