Gud er god, men jeg snublet av misunnelse

1

En salme av Asaf. Sannelig, Gud er god mot Israel, mot dem som er rene av hjertet.

En salme av Asaf. Sannelig, Gud er god mot Israel, mot dem som er rene av hjertet.

2

Men jeg – nesten hadde føttene mine glidd ut; det var som om skrittene mine var i ferd med å skli.

Men jeg var nær ved å snuble; føttene mine holdt på å gli, jeg var på nippet til å miste fotfestet.

3

For jeg ble misunnelig på de hovmodige da jeg så de urettferdiges velstand.

For jeg ble misunnelig på de hovmodige da jeg så de ugudeliges velstand.

De ugudeliges helse, stolthet og hovmodige tale

4

For de har ingen kvaler ved sin død, kroppen er frisk og sterk.

For de er fri for plager til de dør, kroppen deres er frisk og sterk.

5

De sliter ikke som andre mennesker, og de blir ikke rammet som folk flest.

De tar ikke del i menneskers møye, de blir ikke rammet som andre.

6

Derfor er stolthet deres halspryd; vold er kappen som dekker dem.

Derfor er stolthet deres halskjede, vold er kappen som dekker dem.

7

Deres øyne buler av fett; de lar hjertets tanker og begjær gå over alle grenser.

Øynene deres står ut av velstand; hjertets tanker flommer over.

8

De håner og taler ondt; om undertrykkelse taler de fra det høye.

De håner og taler med ondskap; de taler om undertrykkelse i overmot.

9

De løfter munnen mot himmelen, og tungen deres farer fram over jorden.

De setter munnen sin i himmelen, og tungen farer fram over jorden.

Folket lar seg påvirke; de ugudelige tviler på Guds kunnskap

10

Derfor vender hans folk seg hit, og de får drikke vann i overflod.

Derfor vender hans folk seg hit, og de drikker vann i fullt mål.

11

Og de sier: Hvordan skulle Gud vite? Finnes det kunnskap hos Den Høyeste?

Og de sier: «Hvordan skulle Gud vite? Finnes det kunnskap hos Den Høyeste?»

12

Se, slik er de urettferdige: alltid trygge, øker de sin rikdom.

Se, slik er de ugudelige: alltid trygge, de øker sin rikdom.

Min krise: renhet virker forgjeves, og forståelsen var tung

13

Ja, forgjeves har jeg holdt mitt hjerte rent og vasket mine hender i uskyld.

Sannelig, forgjeves har jeg holdt hjertet rent og vasket hendene i uskyld.

14

Jeg ble plaget hele dagen, og hver morgen ble jeg refset.

Jeg ble plaget hele dagen, og hver morgen fikk jeg min tukt.

15

Hadde jeg sagt: Jeg vil tale slik, se, da hadde jeg sviktet dine barns slekt.

Hadde jeg sagt: «Jeg vil tale slik», se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.

16

Jeg tenkte etter for å forstå dette, men det var en plage i mine øyne.

Jeg prøvde å forstå dette, men det var en møye i mine øyne,

Helligdommens innsikt: de får en brå og skremmende ende

17

Til jeg gikk inn i Guds helligdom; da skjønte jeg hvordan det går dem til slutt.

til jeg gikk inn i Guds helligdommer og skjønte hva enden deres blir.

18

Sannelig, på glatte steder setter du dem; du lar dem falle til ruiner.

Ja, du setter dem på glatte steder, du lar dem falle i ødeleggelse.

19

Hvor brått blir de til ødeleggelse! De feies bort, de går under i redsel.

Hvordan blir de til ruin i et øyeblikk! De blir feid bort, tar slutt under forferdelser.

20

Som en drøm når en våkner, Herre, når du våkner, forakter du deres bilde.

Som en drøm når en våkner, Herre: når du reiser deg, forakter du deres skyggebilde.

Jeg erkjenner bitterhet og uforstand

21

Da mitt hjerte ble bittert, og det stakk i mitt indre,

Da mitt hjerte var bittert, og det stakk i mitt indre.

22

var jeg dum og skjønte ikke; som et dyr var jeg hos deg.

Jeg var uforstandig og visste ingenting; som et dyr var jeg hos deg.

Nær hos Gud, ledet av råd og holdt ved hånden

23

Men jeg er alltid hos deg; du har grepet min høyre hånd.

Men jeg er alltid hos deg; du har grepet min høyre hånd.

24

Du leder meg ved ditt råd, og siden tar du meg opp i herlighet.

Med ditt råd leder du meg, og siden tar du meg opp i herlighet.

25

Hvem har jeg i himmelen? Og hos deg har jeg ikke behag i noe på jorden.

Hvem har jeg i himmelen? Og hos deg har jeg ikke lyst til noe på jorden.

26

Min kropp og mitt hjerte svikter; Gud er mitt hjertes klippe og min del for evig.

Min kropp og mitt hjerte kan svikte, men Gud er mitt hjertes klippe og min del for alltid.

De fjerne går til grunne; nærhet til Gud er godt

27

For se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne; du utrydder hver den som er troløs mot deg.

For se, de som er langt borte fra deg, går til grunne; du utrydder alle som er troløse mot deg.

28

Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har satt Herren Gud til min tilflukt, for å fortelle om alle dine gjerninger.

Men for meg er Guds nærhet det gode; jeg har gjort Herren Gud til min tilflukt for å fortelle alle dine gjerninger.