Takk til Gud som dømmer rett og holder jorden oppe

1

Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En salme av Asaf. En sang.

Til korlederen. Etter «Ødelegg ikke!». En salme av Asaf. En sang.

2

Vi takker deg, Gud, vi takker; for ditt navn er nær. Folk forteller om dine under.

Vi takker deg, Gud, vi takker; ditt navn er nær, de forteller om dine under.

3

Når tiden er inne, dømmer jeg med rettferd.

Når jeg bestemmer den fastsatte tid, vil jeg dømme med rettferdighet.

Advarsel til de stolte: Gud fornedrer og opphøyer, domsbegeret venter

4

Jorden og alle som bor på den vakler, men jeg har festet dens søyler. Sela.

Jorden og alle som bor på den vakler; jeg har gjort dens søyler faste. Sela.

5

Jeg sa til de overmodige: «Vær ikke overmodige!» og til de urettferdige: «Løft ikke hornet!»

Jeg sa til de overmodige: «Vær ikke overmodige!» og til de onde: «Løft ikke hornet!»

6

Løft ikke hornet mot det høye, tal ikke overmodig med stiv nakke.

Løft ikke hornet deres så høyt, tal ikke med stiv nakke.

7

For verken fra øst eller fra vest, heller ikke fra ørkenen, kommer opphøyelse.

For opphøyelse kommer verken fra øst eller fra vest, heller ikke fra ørkenens fjell.

8

For Gud er dommer: den ene feller han ned, den andre løfter han opp.

For Gud er dommeren: Den ene senker han, den andre løfter han opp.

Lovsang og konklusjon: de ondes horn faller, de rettferdiges opphøyes

9

For i Herrens hånd er en kalk med vin som skummer, full av blandet vin. Han skjenker av den. Ja, bunnfallet må alle jordens urettferdige tømme og drikke.

For i Herrens hånd er et beger med skummende vin, fullt av krydret blanding. Han skjenker av det; ja, bunnfallet må alle jordens ugudelige tømme og drikke.

10

Men jeg vil for alltid forkynne, jeg vil lovsynge Jakobs Gud.

Men jeg vil forkynne for alltid, jeg vil lovsynge Jakobs Gud.

11

Alle de urettferdiges horn vil jeg hugge av, men de rettferdiges horn skal løftes opp.

Alle de ondes horn vil jeg hogge av, men de rettferdiges horn skal løftes.