Jeremia 15:9

Norsk lingvistic Aug 2025

Hun som har født sju, visnet bort; hennes liv for ut. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og ydmyket. Den resten som er igjen av dem, vil jeg overgi til sverdet for øynene på deres fiender, sier Herren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Hun som har født sju, visner bort; hun har utåndet; hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun er blitt til skamme og forvirret. Og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Hun som fødte sju, visnet bort; hun ga opp ånden. Solen hennes gikk ned mens det ennå var dag. Hun ble til skamme og fornedret. Resten av dem gir jeg til sverdet foran fiendene, sier Herren.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Hun som hadde født syv, syknet hen. Hun oppga ånden. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag. Hun ble gjort til skamme og vanære. Og resten av dem gir jeg til sverdet for deres fiender, sier HERREN.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Hun som fødte syv er blitt maktesløs, hennes sjel er tapt. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og vanæret. Resten av dem skal jeg overgi til sverd foran fiendene, sier HERREN.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Hun som fødte syv, ble svak. Hun har gitt opp ånden. Solen hennes har gått ned mens det ennå er dag. Hun har blitt til skamme og gjort til spott, og resten vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • Norsk King James

    Hun som har født syv, er fortvilet; hun gir opp sin ånd; solen hennes har gått ned før dagen er omme; hun er skamfull og forvirret; og de som er igjen, vil jeg overgi til sverdet foran sine fiender, sier Herren.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Hun som fødte sju, svekkes, hun gir fra seg sin sjel; hennes sol går ned mens det ennå er dag, hun blir til skamme og ydmyket. Det som gjenstår av dem, vil jeg gi til sverdet for deres fienders ansikt, sier Herren.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Hun som fødte syv, er avmektig. Hennes liv svant hen. Solen gikk ned for henne mens det ennå var dag. Hun er skamfull og ydmyket. Deres rest vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Hun som har født sju, svinner hen: Hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned enda det er dag: Hun er blitt skamfull og forvirret, og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Hun som har født syv, forfaller; hun har gitt opp ånden. Hennes dag tar slutt mens det ennå er dag, og hun er fylt med skam og forvirring. Det som gjenstår, skal jeg utlevere til sverdet foran dens fiender, sier Herren.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Hun som har født sju, svinner hen: Hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned enda det er dag: Hun er blitt skamfull og forvirret, og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Den som fødte sju har blitt utslitt, hennes liv er gått ut. Solen hennes er gått ned mens det ennå var dag, hun er skammet og ydmyket. Resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    The mother of seven has grown weak and faint; she has breathed her last. Her sun has set while it was still day; she has been disgraced and humiliated. And the remnant of them I will deliver to the sword in the presence of their enemies,' declares the LORD.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Hun som har født syv barn, har svekket seg; hennes liv har gått ut. Hennes sol er gått ned mens det ennå er dag, hun er blitt skamfull og ydmyket. De av deres rest vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Den, som fødte de Syv, er skrøbelig, hun haver udblæst sin Sjæl, hendes Sol er nedgangen, der det endnu var Dag, hun blev beskjæmmet og skammede sig; og det Overblevne af dem vil jeg give til Sværdet for deres Fjenders Ansigt, siger Herren.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    She that hath borne seven languisheth: she hath given up the ghost; her sun is gone down while it was yet day: she hath been ashamed and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, saith the LORD.

  • KJV 1769 norsk

    Hun som fødte sju, visner bort; hun har gitt opp ånden; hennes sol er gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skamfull og forvirret. Og resten av dem vil jeg overgi til sverdet for deres fiender, sier Herren.

  • KJV1611 – Modern English

    She that has borne seven languishes: she has given up the ghost; her sun has gone down while it was yet day: she has been ashamed and confounded: and the rest of them I will deliver to the sword before their enemies, says the LORD.

  • King James Version 1611 (Original)

    She that hath borne seven languisheth: she hath given up the ghost; her sun is gone down while it was yet day: she hath been ashamed and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, saith the LORD.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Hun som fødte sju ble svak; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt skuffet og forvirret: og resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Den som bar sju, har visnet, hun har pustet ut sin ånd. Hennes sol har gått ned mens det ennå er dag. Hun er ydmyket og forvirret, og de som er igjen, gir jeg over til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Den som har født syv, vansmekter; hun har gitt opp ånden; hennes sol har gått ned mens det ennå var dag; hun har blitt til skamme og forvirret: og den rest av dem vil jeg overgi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Mor til syv har mistet sin styrke; hennes ånd er borte, hennes sol er gått ned mens det ennå er dag; hun er blitt til skamme og overvunnet; og de som er igjen vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    She that hath borne seven languisheth; she hath given up the ghost; her sun is gone down while it was yet day; she hath been put to shame and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, saith Jehovah.

  • King James Version with Strong's Numbers

    She that hath borne seven languisheth: she hath given up the ghost; her sun is gone down while it was yet day: she hath been ashamed and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, saith the LORD.

  • Coverdale Bible (1535)

    She that hath borne vij. children, shal haue none, hir herte shalbe ful of sorowe. The Sonne shall fayle her in the cleare daye, when she shalbe confounded and faynte for very heuynesse. As for those yt remayne, I wil delyuer them vnto the swearde off their enemies, saieth the LORDE.

  • Geneva Bible (1560)

    Shee that hath borne seuen, hath bene made weake: her heart hath failed: the sunne hath failed her, whiles it was day: she hath bene confounded, and ashamed, and the residue of them will I deliuer vnto the sworde before their enemies, sayth the Lord.

  • Bishops' Bible (1568)

    She that hath borne seuen children, hath none, her heart is full of sorowe: the sunne doth fayle her in the cleare day, she is confounded and faintie for very heauinesse: As for those that remayne, I wyll deliuer them vnto the sworde before their enemies, saith the Lorde.

  • Authorized King James Version (1611)

    She that hath borne seven languisheth: she hath given up the ghost; her sun is gone down while [it was] yet day: she hath been ashamed and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, saith the LORD.

  • Webster's Bible (1833)

    She who has borne seven languishes; she has given up the spirit; her sun is gone down while it was yet day; she has been disappointed and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, says Yahweh.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    Languished hath the bearer of seven, She hath breathed out her spirit, Gone in hath her sun while yet day, It hath been ashamed and confounded, And their residue to the sword I give up before their enemies, An affirmation of Jehovah.

  • American Standard Version (1901)

    She that hath borne seven languisheth; she hath given up the ghost; her sun is gone down while it was yet day; she hath been put to shame and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, saith Jehovah.

  • American Standard Version (1901)

    She that hath borne seven languisheth; she hath given up the ghost; her sun is gone down while it was yet day; she hath been put to shame and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, saith Jehovah.

  • Bible in Basic English (1941)

    The mother of seven is without strength; her spirit is gone from her, her sun has gone down while it is still day: she has been shamed and overcome: and the rest of them I will give up to the sword before their haters, says the Lord.

  • World English Bible (2000)

    She who has borne seven languishes; she has given up the spirit; her sun is gone down while it was yet day; she has been disappointed and confounded: and the residue of them will I deliver to the sword before their enemies, says Yahweh.

  • NET Bible® (New English Translation)

    The mother who had seven children will grow faint. All the breath will go out of her. Her pride and joy will be taken from her in the prime of their life. It will seem as if the sun had set while it was still day. She will suffer shame and humiliation. I will cause any of them who are still left alive to be killed in war by the onslaughts of their enemies,” says the LORD.

Henviste vers

  • 1 Sam 2:5 : 5 De mette må leie seg bort for brød, men de som var sultne, slutter å hungre. Den ufruktbare har født sju, men hun som hadde mange barn, visner bort.
  • Jes 47:9 : 9 Men disse to skal komme over deg plutselig, på én og samme dag: tap av barn og enkeskap. I fullt mål kommer de over deg til tross for mengden av din trolldom og den store kraften i dine besvergelser.
  • Klag 1:1 : 1 Akk, hvor ensom hun sitter, byen som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinnen blant provinsene, må nå gjøre tvangsarbeid.
  • Amos 8:9-9 : 9 På den dagen, sier Herren Gud, lar jeg solen gå ned ved middagstid og gjør landet mørkt på høylys dag. 10 Jeg forvandler deres fester til sorg og alle sangene deres til klagesang. Jeg lar sekkestrie komme på alle hofter og snauhet på hvert hode. Jeg gjør det som ved sorg over den eneste sønnen, og enden blir som en bitter dag.
  • Klag 4:10 : 10 De medfølende kvinners hender kokte sine egne barn; de ble til mat for dem da mitt folks datter ble knust.
  • Esek 5:12 : 12 En tredjedel av deg skal dø av pest, og av sult skal de gå til grunne i din midte. En tredjedel skal falle for sverd rundt deg. Og en tredjedel vil jeg spre for alle vinder, og sverd vil jeg trekke etter dem.
  • Jer 15:2-3 : 2 Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet. 3 Jeg pålegger dem fire slags straffedommer, sier Herren: sverdet til å drepe, hundene til å dra av sted, himmelens fugler og jordens dyr til å ete og til å ødelegge.
  • Jer 21:7 : 7 Etter dette, sier Herren, overgir jeg Sidkia, Juda-kongen, og tjenerne hans, folket og alle som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke ha medlidenhet og ikke vise barmhjertighet.
  • Jer 44:27 : 27 Se, jeg våker over dem til ulykke og ikke til det gode. Alle av Juda som er i Egypt, skal bli tatt av sverd og hunger, til de er gått til grunne.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    6Du har forlatt meg, sier Herren; du går baklengs. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg; jeg er trett av å vise medynk.

    7Jeg kastet dem med renseskovlen ved landets porter; jeg gjorde dem barnløse, jeg ødela mitt folk. Fra sine veier vendte de ikke om.

    8Enkene deres er blitt flere for meg enn havets sand. Jeg førte over dem, over mor til den unge mannen, en ødelegger midt på dagen. Jeg lot brått angst og skrekk falle over henne.

  • 76%

    9Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i assyrernes hender, dem hun hadde lystet etter.

    10De avdekket hennes nakenhet; hennes sønner og døtre tok de, og henne slo de i hjel med sverd. Hun ble et skrekkens eksempel for kvinnene, og de fullbyrdet dommen over henne.

  • 12Selv om de oppfostrer sønnene sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir et menneske igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem!

  • 76%

    18Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.

    19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?

  • 75%

    3For så sier Herren om de sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som avler dem i dette landet:

    4De skal dø av svære sykdommer; ingen skal sørge over dem, og de skal ikke bli begravet. De skal bli til gjødsel på marken; de skal gå til grunne ved sverd og sult, og likene deres skal bli mat for himmelens fugler og for dyrene på jorden.

  • 31For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!

  • 5Hennes motstandere har fått makten, hennes fiender er trygge, for Herren har plaget henne på grunn av hennes mange overtredelser. Barna hennes gikk i fangenskap, foran fienden.

  • 75%

    56Den mest fornemme og bortskjemte kvinnen hos deg, som av finhet og skjørhet aldri har prøvd å sette fotsålen på jorden, hennes øye skal være ondt mot mannen i sin favn og mot sønnen og datteren sin,

    57og mot etterbyrden som kommer ut mellom føttene hennes, og mot barna hun føder; for i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i dine byer.

  • 17Derfor, så sier Herren: Din kone skal bli prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverd, din jord skal deles med målesnor. Du selv skal dø på et urent land, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land.

  • 30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn skal bli tilintetgjort den dagen, sier Herren.

  • 21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød; overgi dem til sverdet. La konene deres bli berøvet barn og bli enker. La mennene deres bli drept, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.

  • 12Deres mor blir dypt til skamme; hun som fødte dere, blir vanæret. Se, hun blir den siste blant folkene – en ørken, et tørt land og en ødemark.

  • 16Og folket som de profeterer for, skal kastes ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd; det finnes ingen som begraver dem—dem selv, konene deres, sønnene deres og døtrene deres. Jeg vil la deres ondskap komme over dem.

  • 5De mette må leie seg bort for brød, men de som var sultne, slutter å hungre. Den ufruktbare har født sju, men hun som hadde mange barn, visner bort.

  • 20De skal falle blant dem som er drept med sverd. Sverdet er gitt; dra henne bort og hele hennes mengde!

  • 20For døden har steget inn gjennom vinduene våre, den er kommet inn i palassene våre for å utrydde barna ute, de unge mennene fra torgene.

  • 15Løft krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har overgitt seg; hennes fundamenter er falt, hennes murer er revet. For dette er Herrens hevn: Hevn dere på henne! Gjør mot henne slik hun har gjort.

  • 73%

    20Se, Herre, og legg merke til: Hvem har du gjort dette mot? Skal kvinner spise sin frukt, sine små som de har pleiet? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?

    21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn er falt for sverd. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.

    22Du kalte sammen mine redsler fra alle kanter som til en høytidsdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. Dem jeg bar og fostret, gjorde fienden ende på.

  • 9Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.

  • 10De medfølende kvinners hender kokte sine egne barn; de ble til mat for dem da mitt folks datter ble knust.

  • 26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.

  • 7Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor skade mot dere selv, så mann og kvinne, barn og spedbarn blir utryddet fra Juda, så dere ikke får noen rest igjen?

  • 17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.

  • 26Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle krigsmennene bli brakt til taushet den dagen, sier Herren, over hærskarene.

  • 10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap; også småbarna hennes ble knust på alle gatehjørner. Om hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store menn ble lenket med kjettinger.

  • 3Si til brødrene deres: 'Mitt folk', og til søstrene deres: 'Har fått miskunn'.

  • 2Hun er falt, hun reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sin jord, det finnes ingen som reiser henne opp.

  • 6Datterbyene hennes på fastlandet skal falle for sverdet, og de skal kjenne at jeg er Herren.

  • 14Derfor skal det reise seg en larm blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli ødelagt – som da Shalman la Bet-Arbel i grus på krigens dag; mor med barn ble knust.

  • 10Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på forrådet, overflod av alle kostelige gjenstander.

  • 3Døden skal foretrekkes fremfor livet av alle som er igjen av denne onde slekten, på alle steder hvor jeg har drevet dem, sier Herren, Allhærs Gud.

  • 16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinnene, la dem komme! Send bud etter de kyndige kvinnene, la dem komme!

  • 15Herren forkastet alle mine mektige midt i meg; han kalte en samling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren tråkket jomfruen, datter Juda, i vinpressen.

  • 22Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil straffe dem. De unge mennene skal dø for sverd, sønnene og døtrene deres skal dø av sult.

  • 14Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en kvinne i barnsnød, jeg stønner og snapper etter luft på én gang.

  • 15Sverdet er ute, og pest og hungersnød er inne. Den som er ute på marken, skal falle for sverdet; og den som er i byen, skal hungersnød og pest fortære.

  • 11Mine øyne er utslitt av tårer, mitt indre er i opprør; min lever er utøst på jorden over knusningen hos mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner i byens gater.

  • 9Se, våre fedre har falt for sverd, og våre sønner og døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.

  • 14Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte frukten. Det finnes ikke i den en sterk stav, et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.

  • 2Gråtende gråter hun om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle hennes elskere har hun ingen trøster; alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.

  • 14Gi dem, Herre – hva vil du gi? Gi dem en livmor som miskarrer og tørre bryster.