Jesaja 51:18
Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
Blant alle sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
Ingen av alle de sønnene hun har født, leder henne; ingen av alle de sønnene hun har oppfostret, tar henne ved hånden.
Det er ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født, og ingen som tar henne ved hånden blant alle sønnene hun har oppfodd.
Ingen av sønnene hun fødte, veileder henne; ingen av sønnene hun oppdro, støtter henne.
Ingen leder henne blant alle sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
Det finnes ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født; verken er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
Blant alle barna hun har født, var det ingen som kunne lede henne, og blant alle barna hun har oppdratt, var det ingen som kunne ta henne i hånden.
Det er ingen som leder henne blant alle sønnene hun har født, ingen som holder henne i hånden blant alle sønnene hun har oppdratt.
Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har frembrakt; heller ingen som tar henne i hånden av alle sønnene hun har oppfostret.
Det finnes ingen som kan lede henne blant alle sønnene hun har fått, heller ingen som griper henne i hånden blant alle barna hun har oppdratt.
Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har frembrakt; heller ingen som tar henne i hånden av alle sønnene hun har oppfostret.
Ingen av alle sønnene hun fødte, leder henne, ingen holder henne i hånden, av alle sønnene hun oppfostret.
There is no one to guide her among all the sons she has borne, and no one to take her by the hand among all the sons she has raised.
Blant alle de sønner hun har født, er det ingen som leder henne. Blant alle de sønner hun har oppdratt, er det ingen som holder hennes hånd.
(Der var) ingen af alle de Børn, som hun havde født, der kunde lede hende, og ingen af alle de Børn, som hun havde opdraget, der kunde tage fat paa hendes Haand.
There is none to guide her among all the sons whom she hath brought forth; neither is there any that taketh her by the hand of all the sons that she hath brought up.
Det er ingen til å lede henne blant alle sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
There is none to guide her among all the sons she has brought forth; neither is there any who takes her by the hand of all the sons she has raised.
There is none to guide her among all the sons whom she hath brought forth; neither is there any that taketh her by the hand of all the sons that she hath brought up.
Det er ingen til å lede henne blant alle de sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden blant alle de sønnene hun har oppdratt.
Ingen leder har hun blant alle de sønner hun har født, ingen tar henne i hånden blant alle sønner hun har fostret.
Det er ingen som leder henne av alle sønnene hun har født; heller ingen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har født opp.
Hun har ingen blant alle sine barn som leder henne; ikke en eneste av sønnene hun har tatt vare på tar henne i hånden.
For amonge all the sonnes whom thou hast begotten, there is not one that maye holde the vp: and not one to lede the by the honde, of all the sonnes that thou hast norished.
There is none to guide her among all the sonnes, whome she hath brought foorth: there is none that taketh her by the hand of all the sonnes that she hath brought vp.
For among all the sonnes whom he hath begotten, there is not one that may holde it vp, and not one to leade it by the hande of all the sonnes that he hath norished.
[There is] none to guide her among all the sons [whom] she hath brought forth; neither [is there any] that taketh her by the hand of all the sons [that] she hath brought up.
There is none to guide her among all the sons whom she has brought forth; neither is there any who takes her by the hand among all the sons who she has brought up.
There is not a leader to her Out of all the sons she hath borne, And there is none laying hold on her hand Out of all the sons she hath nourished.
There is none to guide her among all the sons whom she hath brought forth; neither is there any that taketh her by the hand among all the sons that she hath brought up.
There is none to guide her among all the sons whom she hath brought forth; neither is there any that taketh her by the hand among all the sons that she hath brought up.
She has no one among all her children to be her guide; not one of the sons she has taken care of takes her by the hand.
There is none to guide her among all the sons whom she has brought forth; neither is there any who takes her by the hand among all the sons who she has brought up.
There was no one to lead her among all the children she bore; there was no one to take her by the hand among all the children she raised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?
20Dine sønner har segnet; de ligger ved alle gatehjørner som en gasell i nettet, fulle av HERRENS vrede, av din Guds refselse.
18for fra min ungdom av har den farløse vokst opp hos meg som hos en far, og enken har jeg veiledet fra jeg var i mors liv,
16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.
17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.
2Hun er falt, hun reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sin jord, det finnes ingen som reiser henne opp.
21Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, bortført og drevet bort. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor er disse kommet fra?»
22Slik sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd mot folkeslagene, reiser mitt banner for folkene. De skal bære dine sønner i sin favn, og dine døtre skal bli båret på sine skuldre.
9Nå, hvorfor skriker du høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått tapt, siden veer har grepet deg som en fødende kvinne?
10Vri deg og klynk, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du gå ut av byen og bo ute på marken; du skal komme helt til Babel. Der skal du bli berget; der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
17Våkn opp, våkn opp, stå opp, Jerusalem! Du som har drukket fra HERRENS hånd hans vredes beger, den dype skålen, rusens beger! Du drakk og tømte den til bunns.
9Hun som har født sju, visnet bort; hennes liv for ut. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og ydmyket. Den resten som er igjen av dem, vil jeg overgi til sverdet for øynene på deres fiender, sier Herren.
1Akk, hvor ensom hun sitter, byen som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinnen blant provinsene, må nå gjøre tvangsarbeid.
2Gråtende gråter hun om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle hennes elskere har hun ingen trøster; alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
3Juda er gått i eksil for nød og stor trelldom; hun bor blant folkene, hun finner ikke ro. Alle som forfulgte henne, innhentet henne i trengslens trange pass.
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytid. Alle hennes porter står øde; prestene hennes sukker, jomfruene hennes sørger, og hun selv er bitter.
5Hennes motstandere har fått makten, hennes fiender er trygge, for Herren har plaget henne på grunn av hennes mange overtredelser. Barna hennes gikk i fangenskap, foran fienden.
7Jerusalem kom i hu i sin nød og sin hjemløshet alle sine dyrebare ting fra fordums dager. Da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne, så motstandere på henne og lo av hennes fall.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne fordi de har sett hennes nakenhet; også hun sukker og vender seg bort.
9Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.
10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap; også småbarna hennes ble knust på alle gatehjørner. Om hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store menn ble lenket med kjettinger.
16Hun er hard mot ungene sine som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.
17For Gud har gjort henne uten visdom og ikke gitt henne del i forstand.
13Ingen fører din sak for å legge på bandasje; du har ingen medisiner, ingen legedom.
14Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.
15Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha barmhjertighet med sønnen hun bar? Selv om de skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
5For hvem vil synes synd på deg, Jerusalem? Hvem vil sørge med deg? Hvem vil vike av veien for å spørre om det går deg vel?
12Deres mor blir dypt til skamme; hun som fødte dere, blir vanæret. Se, hun blir den siste blant folkene – en ørken, et tørt land og en ødemark.
12Selv om de oppfostrer sønnene sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir et menneske igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem!
26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.
56Den mest fornemme og bortskjemte kvinnen hos deg, som av finhet og skjørhet aldri har prøvd å sette fotsålen på jorden, hennes øye skal være ondt mot mannen i sin favn og mot sønnen og datteren sin,
57og mot etterbyrden som kommer ut mellom føttene hennes, og mot barna hun føder; for i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i dine byer.
14Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte frukten. Det finnes ikke i den en sterk stav, et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
5Ingen hadde medlidenhet med deg og gjorde en eneste av disse tingene for deg av medfølelse; du ble kastet ut på marken i avsky for deg den dagen du ble født.
3For så sier Herren om de sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som avler dem i dette landet:
31For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!
3Hør på meg, Jakobs hus, og all rest av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.
3Si til brødrene deres: 'Mitt folk', og til søstrene deres: 'Har fått miskunn'.
4Før sak mot moren deres, før sak! For hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann. Må hun ta bort horetegnet fra ansiktet og utroskapen mellom brystene.
43Byene hennes er blitt til ødemark, et tørt og øde land, et land der ingen mann bor, og ingen menneskesønn går gjennom.
22Du kalte sammen mine redsler fra alle kanter som til en høytidsdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. Dem jeg bar og fostret, gjorde fienden ende på.
28Jeg ser meg om, men det er ingen; blant disse er det ingen rådgiver. Jeg spør dem, men de svarer ikke et ord.
15Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over barna sine; hun vil ikke la seg trøste for barna sine, for de er ikke mer.
1Juble, du ufruktbare som ikke har født! Bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har hatt rier! For den forlatte har flere barn enn hun som har mann, sier Herren.
15Løft krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har overgitt seg; hennes fundamenter er falt, hennes murer er revet. For dette er Herrens hevn: Hevn dere på henne! Gjør mot henne slik hun har gjort.
11Når grenene tørker, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For det er ikke et folk med innsikt; derfor forbarmer ikke han som skapte det, seg over det, og han som formet det, viser det ikke nåde.
12Til sine mødre sier de: «Hvor er korn og vin?» Idet de segner som sårede i byens gater, når deres liv renner ut i sine mødres fang.
18Vi var svangre, vi vred oss, som om vi fødte vind. Frelse har vi ikke utvirket for landet, og de som bor i verden faller ikke.
7Og nå, HERRE, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
16Og folket som de profeterer for, skal kastes ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd; det finnes ingen som begraver dem—dem selv, konene deres, sønnene deres og døtrene deres. Jeg vil la deres ondskap komme over dem.